"verdien av å ikke gjøre forskjell på barna"

[AnonymBruker]

Eksempler fra forum, venneprat, facebookgrupper, familie etc.

"Faren min ønsket å opprette sparekonto for min datter da hun ble døpt. Hun er første og eneste barnebarnet på den siden men jeg er gift med en mann med 3 døtre og jeg mener at faren min må opprette konto til de også og sette inn helt like beløp som han gjør på min datter da jeg ser på de andre barna som like mye mine"

"Babyen på 4 mnd får julekalender (pakkekalender) fordi jeg vil lære han eldste på 3 år verdien av å ikke gjøre forskjell på barna."

"Jeg har 2 gutter og når han ene har bursdag får han andre en liten oppmerksomhet."

Det ER jo forskjell på dine barn og mine uansett hvor glad man er i dem har de også egen familie ved siden av bonusfamilien. Som da ikke denne "ekte" (beklager virkelig, fant ikke et bedre ord!!) datteren/sønnen har da.

Jeg er helt for at man skal behandle barna sine likt, gi gaver til samme pris, arrangere så like bursdagsselskap som mulig (tenker på penger,regler,gjester) og lære dem at man skal dele osv. Men alle i verden er ikke like, livet er urettferdig, storesøster må noen gang få dyrere sko fordi hun liker å løpe og måneden etter måtte hun kanskje få nye sko igjen mens du måtte gå ut dine to somre.. Dette her gjenspeiler seg jo litt hos voksne som er skilt og barnet skal feire jul hos samværforelderen og h*n som har daglig omsorg arrangerer en 'mini-julaften' for barnet dagen før h*n skal reise til sin far/mor på julefeiring!

Jeg er vokst opp med to søstre og vi hadde det så likt som mulig, vanskelig å dele en kjeks i 3 deler! hehe.. Men mange ting var annerledes. Jeg fikk være oppe lengre enn hun yngste, hun fikk ikke være oppe lengre bare fordi hun hadde en storesøster! Jeg tror ikke barna har godt av å bli påtvunget at verden er klisslik for alle. hva tror du?

Anonymous poster hash: 9f7ab...10c

[metempsychosis]

Etter min mening så er det viktig å behandle barn som individer og ikke som en slags kommunistetat.

Regler er likt for alle, og det er aldri store spriker angående gaver, godterier og lignende. Likevel får ikke lillebror like mye godis som storebror (de er under 6 år), og vi prakker ikke på dem de "samme" gavene og de "samme" klærne, rett og slett fordi de er forskjellige.

De har forskjellige interesser, forskjellige vekstmønstre og forskjellige personligheter.

Bursdag er en fest til ære for bursdagsbarnet, og det er stas å være med på tilberedelsene samt "hemmelighetene"

De vet selv at de ikke er klisslike, og de kan ikke se noe galt i det.

[kaprifolen]

Sjokka over den første der.....😳

[AnonymBruker]

Jeg er enig i at barn er ulike. Det viktigste er at deres muligheter er like og at det ikke er satt begrensninger. Av egen erfaring vil jeg fokusere på at mine barn ikke blir satt i "bås" utifra hvilke egenskaper de har vist. Mange foreldre har lett for å stemple barna og sette begrensninger utifra det.

Anonymous poster hash: e1ce2...093

[Mafalda]

Jeg er fullstendig enig med deg, og blir også litt paff over likhetshysteriet hos enkelte.

Her i huset er målet å ikke bedrive urettferdig forskjellsbehandling, og ellers sørge for at det blir mest mulig rettferdig over tid. Men ungene er ulike, trenger ikke det samme til samme tid, og er forskjellige personer. Husker jeg fikk så hatten passet her inne etter å ha avslørt at tenåringene ikke fikk samme sum lommepenger... at datteren var mye ute på cafe med venner, mens sønnen stort sett trente hver eneste dag og hadde et mye lavere forbruk (og hei, denne treningen hans koster ganske mye per måned...) spilte ingen rolle.

Det er fint å lære barna at man skal være rettferdig, men barn har som regel en naturlig rettferdighetssans og man kommer langt med sunn fornuft. Derimot er det lett at det bikker over i en slags millimeterrettferdighet som jeg personlig synes er ganske motbydelig. Jeg kjenner familier der det er sånn at hvis A får julegave til 800 kroner, og B sin gave (som han ønsker seg) koster bare 600, så blir det et krav at man "fyller opp" de siste 200 kronene med ett eller annet dill, bare for at det skal være rettferdig. Det er en type rettferdighetskarusell jeg ikke ønsker å være med på.

Hvis det ene barnet trenger et nytt, dyrt instrument, er vi da forpliktet til å sette samme sum inn på konto til hun som bare spiller fløyte? Men, hun trenger kanskje noe annet en annen gang?

Og på lang sikt: hvis ene sønnen blir rik og vellykket, og den andre sliter med jobb og gjeld, er det da urettferdig at den ene får noe mer enn den andre? Hvis den ene datteren blir skilt og har stort behov for barnepass en periode, skal den andre da sutre over at hun ikke får like mye avlastning, akkurat samtidig? Så lenge alle barna får sett og dekket sine behov, får det ikke hjelpe at de ikke får akkurat det samme hele tiden.

Rettferdighetssans er en viktig egenskap, men den kan overdrives. Og jeg tenker at rettferdighet best kombineres med litt raushet og omtanke for andre. Det betyr selvsagt verken at de barna som holder på med dyre ting skal få alt, og han som har valgt speider'n får klare seg med en ny friluftsbukse til jul år etter år, eller at store barn som klarer seg godt ikke får hjelp og assistanse- økonomisk eller praktisk- men at både barn og voksne ser og forstår at ingen er like, og rettferdighet ikke nødvendigvis består i antall millimeter eller kilo eller kroner. Målet må være at ingen føler seg forfordelt over tid, for akkurat det kan selvsagt gi grobunn for såre følelser, både hos store og små.

Og dette med bursdager er da virkelig rettferdig nok som det er: alle har bursdag en dag i året

[Gjest Haaploes]

Hvis det ene barnet trenger et nytt, dyrt instrument, er vi da forpliktet til å sette samme sum inn på konto til hun som bare spiller fløyte?

Nå vet jeg ikke hva slags fløyter du sikter til, men som barn av musikerfamilie klarer jeg ikke la være å påpeke at "ordentlige" fløyter koster like mye som "ordentlige" andre instrumenter. Unnskyld!

Ellers husker jeg at bror og jeg målte opp brus med linjal og veide godteriskålene våre. Foreldrene våre har heldigvis brukt sunn fornuft, og gir oss presanger etter hva vi trenger og hvilket stadie vi er på i livet.

[Wolfmoon]

Jeg synes også dette med likhet er sært. Jeg har ikke trengt det samme som mine to søsken, og mine foreldre har ikke alltid hatt mulighet til å hjelpe alle i like stor grad, men vi er jo alle i familie og ønsker alt godt for hverandre.

[Mafalda]

Nå vet jeg ikke hva slags fløyter du sikter til, men som barn av musikerfamilie klarer jeg ikke la være å påpeke at "ordentlige" fløyter koster like mye som "ordentlige" andre instrumenter. Unnskyld!

Hehe, skulle kanskje presisert "fløyte på nybegynnernivå"?

Vi har en lekker samling sopran- alt- og tenorfløyter i pæretre, men de koster ikke mer enn 1-2 000 stykket. Antar at tverrfløyte vil ligge på en del mer ja, men vi skal jo ikke opp i proffklassen, så regner med å komme unna med noen tusenlapper. Til sammenligning er en billig-fiolin eller billigcello nesten ikke verdt penga, så startprisen blir en del høyere enn for blåserne.

Men mente ikke å nedsnakke fløyta, altså. Ynnskyld!

Ikke meningen å spore av tråden heller forresten, så jeg får hute meg ut igjen!

[kaprifolen]

Her får alle i familien kalenderpakke hver sin dag. Vi er 4, så lett å dele inn i 24.

Hun på 2 er veldig opptatt av å dele med lillebror på 5 mnd, selv de gangene hun bare må late som at han spiser/drikker/leker. Og hun gledet seg masse til pappa skulle få pakke i dag, og det var ikke et ord om at hun ikke fikk.

Sånn sett synes jeg det er en verdig at det er likt for alle. Hun lærer at det også betyr at hun må vente på tur, glede deg for andre osv. At pakkene til pappa koster kanskje 50kr, hennes koster alt fra 10-300kr, og at lillebror får bl.a biteleker han egentlig har begynt på fordi han slo seg vrang i bilen en dag, det er totalt uviktig. Alle får en pakke tiltenkt seg og sitt behov/ønske, det er det eneste som spiller en rolle.

Men jeg er opptatt av likhet i forhold til at de skal begge ha med seg nogenlunde den samme "utrustningen" når de blir voksne. Begge skal føle seg prioritert og sett, begge skal kunne ha med gjenstander og verdier som er sitt eget, og sånn sett kjøper jeg tidvis to av ting osv. Begge mine tantebarn har f.eks fått gyngehester av meg. Så kan de gi hver sin til sine egne barn når de blir store. Jeg tenker ikke at minsten ikke trenger det fordi han kan arve største sin.

[AnonymBruker]

Det er umulig å ikke gjøre noen form for forskjell på barna, med mindre du har to identiske barn... Det må jo ba bety at de er tvillinger med nøyaktig samme personlighet... (Og da tror jeg jammen ungene hadde ønsket å bli gjort forskjell på, for å kunne få være egne individer og ikke to identiske.)

Vi prøver å holde ting ganske jevnt. Altså at ungene får like mange gaver på julaften, og at de får like mye lørdagsgodt på lørdagen. (Hvertfall etter at de begynte å spise like mye.)

Hvor mye ting koster bryr de seg jo lite om ennå. Så de får etter ønske, og ikke etter pris. Og så forsøker vi å jevne ut gjennom årene.

Det skal ikke være sånn at den ene får kun arveklær og den andre får splitter nye merkeklær heller. Begge må tåle at ikke alt er splitter nytt. Og de må klare å ønske seg noe, over tid.

Vi kan fint forklare hvorfor den ene ikke får være med på noe. Og tenker at dette vil jevne seg ut ved at denne får være med på noe annet en annen gang.

Altså forsøke å unngå de åpenbare forskjellsbehandlingene i hverdagen, men tilpasse det til at det er to personligheter og to aldersgrupper vi har med å gjøre.

Anonymous poster hash: 28603...13d

[AnonymBruker]

Jeg har to "ekte" tantebarn og to bonustantebarn. Jeg anser alle som tantebarn og de får gaver i samme prisklasse alle sammen! Det skulle da bare mangle. Det er meg revnende likegyldig at bonustantebarna har større familie, men for meg er de likestilt og jeg gjør ikke forskjell på dem.

Anonymous poster hash: ac906...9e8