Utkjørt mamma etter sykt barn - sykemelding?

[AnonymBruker]

Barnet vårt er snart 2 år og har gått i bhg i snart 1 år. Jeg jobber fast fulltid og mannen jobber til tider langt mer man har ingenting fast og er bare tilkallingsvakt gjennom vikarbyrå og har ingen rettigheter. Etter sommeren har barnet vårt vært ekstremt mye syk. Ikke noe alvorlig, men likevel slitsomt når det har pågått non stop helt til nå. Med en gang han har blitt frisk har noe nytt oppstått. Halsbetennelse to ganger, ørebetennelse, vannkopper, sykehusinnleggelse etter dehydrering, bronkitt osv. De siste ukene er det ørebetennelse og halsbetennelse på samme tid, før det var det vannkoppene, så de siste par månedene har vært helt ubeskrivelige tøffe med langvarig lite søvn, veldig ofte null søvn.

Det kombinert med en veldig lite forståelsesfull sjef gjør at jeg føler meg på vippet til å blir helt utbrent. Jeg er ansatt i en liten arbeidsplass hvor vi går alene på jobb med alt ansvar for å holde bedriften åpen. Her er det til tider et høyt tempo med sterk intensitet, med både kundebehandling og matlaging. Å få byttet vakter eller være hjemme er veldig vanskelig, føler meg veldig presset av sjefen som overhodet ikke bryr seg. Vi har heller nesten ingen familiemedlemmer eller nettverk som har vært interesserte eller giddet å stille opp for oss, moren min er i perioder den eneste men hun er også mye syk og har derfor aldri kunne stilt opp så mye.

Nå har jeg i tillegg fått omgangssyken etter jeg våknet natt til i dag og måtte løpe for å rekke dasskålen i tide. Mannen har også blitt syk i løpet av dagen, vi fikk telefon fra barnehage i dag formiddag med beskjed om å hente barnet da han virket smådårlig. Moren min hentet heldigvis gutten vår i ettermiddag, og hun ringte i kveld for å informere om at han også har kastet opp.

Der og da sa det liksom endelig stopp i kroppen og hodet mitt, begynte rett og slett å hylgrine. Håper ingen misforstår meg for det er ingen jeg elsker mer eller vil stille mer opp for enn barnet mitt. Men nå har jeg ingen krefter igjen, jeg er helt tom og er redd for at det kan gå veldig ille psykisk hvis jeg ikke begynner å tenke på meg selv før det er for sent.

Jeg vet at sjefen kommer til å bli forbanna om jeg skulle dukke opp med en sykemelding men jeg er nødt til å komme meg ovenpå etter dette tøffe og intense halve året. Er dette noe grunnlag for å få sykemelding i et par uker i det minste?

Jeg begynner nesten å føle meg sinnsyk av å gå våken hele natten med en hylgråtende unge som våkner hvert femte minutt, for så å gå på jobb en hel dag med en stressende jobb foran kunder, også stresse meg avgårde rett til barnehagen etter jobb for å rekke henting før de stenger, så er det hjem og prøve å virke opplagt i to timer før leggetiden men barnet klarer tydelig å merke hvor lite tilstedeværende mamma er...så er det på'n igjen.

Og nei det er ikke noe alternativ at mannen er mer tilstede enn det han er. Han jobber mye da han nekter å si nei til vakter, siden det er så mange interesserte. Sier han nei er sjefen så drittsekk at han rett og slett ikke får mer tilbud om vakter. Er ikke ute etter å diskutere noe annet enn om man kan få sykemelding av noe slag på disse grunnlagene.

Anonymous poster hash: 25958...697

[AnonymBruker]

Synd at både mannen og du jobber i små drittbedrifter med drittsjefer...

Dere har jo rettigheter...hva med å sykemelde dere og søke nye jobber i mer stabile bransjer?

Anonymous poster hash: c3606...5cd

[AnonymBruker]

Er du syk nå så blir du hjemme. Er du ikke syk, men sliten går du på jobb. Overskuddet kommer etterhvert.

Anonymous poster hash: 53d4a...93b

[AnonymBruker]

Er du syk nå så blir du hjemme. Er du ikke syk, men sliten går du på jobb. Overskuddet kommer etterhvert.

Anonymous poster hash: 53d4a...93b

Det er ikke snakk om å være sliten, det er snakk om å være utbrent. Stor forskjell! Og det er ikke snakk om en overgang i jobb og småbarn som man må bli vant med før overskuddet kommer tilbake. Her er det snakk om noen som har stått alene med et sykt barn i et halvårs tid, inn og ut av lege, telefoner fra bhg i hytt og pine om å hente tidlig på dagen, og har måtte klare seg uten søvn, til en time eller to sammenlagt søvn på det meste i lang tid kombinert med en stressende jobb. Selvfølgelig må det komme frekkinger som deg.

Anonymous poster hash: 25958...697

[AnonymBruker]

Det er ikke snakk om å være sliten, det er snakk om å være utbrent. Stor forskjell! Og det er ikke snakk om en overgang i jobb og småbarn som man må bli vant med før overskuddet kommer tilbake. Her er det snakk om noen som har stått alene med et sykt barn i et halvårs tid, inn og ut av lege, telefoner fra bhg i hytt og pine om å hente tidlig på dagen, og har måtte klare seg uten søvn, til en time eller to sammenlagt søvn på det meste i lang tid kombinert med en stressende jobb. Selvfølgelig må det komme frekkinger som deg.

Anonymous poster hash: 25958...697

Det kalles småbarnsforeldre. Vi som har barn har vel alle opplevd barnets første år i barnehagen som slitsom med masse sykdom. Husker det gikk i ett.

Jeg var helt alene med barnet.

Anonymous poster hash: 062e9...c62

[Gjest brusmaskin]

Kom deg til legen og ta det opp med han/henne. Det kan godt hende det er grunnlag for sykemelding.

Uansett hva folk sier her på forumet, så er det legen som må avgjøre etter å ha hørt om hvordan du har det.

[AnonymBruker]

Det kalles småbarnsforeldre. Vi som har barn har vel alle opplevd barnets første år i barnehagen som slitsom med masse sykdom. Husker det gikk i ett.

Jeg var helt alene med barnet.

Anonymous poster hash: 062e9...c62

Ingen mennesker kan overleve i nok mange dager uten søvn, så at "alle" med barn har hatt det på akkurat samme måte er da bullshit. Og det er faktisk ikke noe konkurranse her om hvor mange som har det tøft. Det er mye som spiller inn, på hvordan type jobb man har, hvor sykt barnet er og hvor lenge i strekk, hvilke symptomer barnet har, om man har nettverk som kan hjelpe til i nød, og mors psyke. Sistnevnte spesielt. Her er det som sagt snakk om å være utbrent, og du har tydeligvis ikke noe kunnskap om begrepet. At du har klart deg utmerket bra viser jo bare at du ikke kan sammenligne deg med denne saken!

Anonymous poster hash: 25958...697

[AnonymBruker]

Kom deg til legen og ta det opp med han/henne. Det kan godt hende det er grunnlag for sykemelding.

Uansett hva folk sier her på forumet, så er det legen som må avgjøre etter å ha hørt om hvordan du har det.

Takk, skal prøve å ringe kontoret i morgen.

Anonymous poster hash: 25958...697

[AnonymBruker]

Stressende forhold på jobb er ikke sykmeldingsgrunn. Det må du ta opp med vernetjenesten på arbeidsplassen din hvis det finnes, evt finne deg en ny jobb. Er det for mye å jobbe 100 %, kan du gå ned i stillingsprosent. At du aksepterer at mannen ikke bidrar til å lette stresset for deg, får du ta på egen kappe. Jeg tviler ikke på at det vil hjelpe deg å få en sykmelding og pustepause noen dager, men det løser jo ikke problemet ditt. Ungen din kommer fortsatt til å bli syk, mannen din kommer til å være fraværende og jobben din kommer til å være stressende.

Anonymous poster hash: 3da48...c35

[AnonymBruker]

Det er legen som kan vurdere om det er grunnlag for sykemelding, ikke en gjeng med "ta deg sammen-moralister" her inne, heldigvis.

Er man helt utkjørt kan det være grunnlag for sykemelding. Sånn i første omgang skal du vel uansett ikke på jobb der du driver med matlaging før "karantenetiden" på 48 timer er over etter en omgangssyke! Men ta uansett kontakt med legen for å fortelle om din situasjon. Jeg ble sykemeldt pga en psykisk reaksjon etter masse sykdom i familien. Da var jeg helt utkjørt, hadde ikke sovet mer enn 4 timer per natt i månedsvis, hadde ekstrem stressreaksjon og gråt ustanselig.

Anonymous poster hash: 65d2b...df5

[AnonymBruker]

Det er ikke snakk om å være sliten, det er snakk om å være utbrent. Stor forskjell! Og det er ikke snakk om en overgang i jobb og småbarn som man må bli vant med før overskuddet kommer tilbake. Her er det snakk om noen som har stått alene med et sykt barn i et halvårs tid, inn og ut av lege, telefoner fra bhg i hytt og pine om å hente tidlig på dagen, og har måtte klare seg uten søvn, til en time eller to sammenlagt søvn på det meste i lang tid kombinert med en stressende jobb. Selvfølgelig må det komme frekkinger som deg.

Anonymous poster hash: 25958...697

Hva var frekt med det? Det har virkelig gått inflasjon i ordet utbrent. Det kalles småbarnstid og jeg viser til svaret under fra en annen AB.

Det kalles småbarnsforeldre. Vi som har barn har vel alle opplevd barnets første år i barnehagen som slitsom med masse sykdom. Husker det gikk i ett.

Jeg var helt alene med barnet.

Anonymous poster hash: 062e9...c62

Anonymous poster hash: 53d4a...93b

[AnonymBruker]

Ingen mennesker kan overleve i nok mange dager uten søvn, så at "alle" med barn har hatt det på akkurat samme måte er da bullshit. Og det er faktisk ikke noe konkurranse her om hvor mange som har det tøft. Det er mye som spiller inn, på hvordan type jobb man har, hvor sykt barnet er og hvor lenge i strekk, hvilke symptomer barnet har, om man har nettverk som kan hjelpe til i nød, og mors psyke. Sistnevnte spesielt. Her er det som sagt snakk om å være utbrent, og du har tydeligvis ikke noe kunnskap om begrepet. At du har klart deg utmerket bra viser jo bare at du ikke kan sammenligne deg med denne saken!

Anonymous poster hash: 25958...697

Ikke bland inn utbrent i dette. Man kan ikke blande inn psykisk sykdom i alt.

Anonymous poster hash: 53d4a...93b

[Gjest brusmaskin]

Det kalles småbarnstid?

For noe vissvass.

[AnonymBruker]

Det er legen som kan vurdere om det er grunnlag for sykemelding, ikke en gjeng med "ta deg sammen-moralister" her inne, heldigvis.

Er man helt utkjørt kan det være grunnlag for sykemelding. Sånn i første omgang skal du vel uansett ikke på jobb der du driver med matlaging før "karantenetiden" på 48 timer er over etter en omgangssyke! Men ta uansett kontakt med legen for å fortelle om din situasjon. Jeg ble sykemeldt pga en psykisk reaksjon etter masse sykdom i familien. Da var jeg helt utkjørt, hadde ikke sovet mer enn 4 timer per natt i månedsvis, hadde ekstrem stressreaksjon og gråt ustanselig.

Anonymous poster hash: 65d2b...df5

Takk, disse "ta deg sammen moralistene" som du så fint kaller det kan man visst ikke unngå på kg. De kommer jo med hylekoret sitt i håp om å få andre til å føle seg mest mulig dårlig med seg selv, uansett hvordan type hjelp noen prøver å få her inne.

Jeg skal prøve å få en time snarest mulig når jeg ringer i morgen. Sjefen driter totalt i karantenetid når det gjelder sykdom, opprettet en tråd på forumet for et års tid siden da jeg hadde spysjuken og sjefen ble forbanna når jeg prøvde å forklare at jeg måtte være hjemme i minst et døgn etter oppkastingen. Måtte fint bare dukke opp på jobb og jammen meg høre om hvor latterlig det var at jeg skulle være hjemme lengere, hadde det vært opp til henne skulle jeg gått på jobb selv om jeg enda spydde. Så på jobb må jeg på onsdag..

Og til den over som mener at det bare er å finne en ny jobb, så er det faktisk ikke alle steder i landet det er så lett. Da hadde mannen i det minste prøvd seg på disse jobbene i første omgang så han kunne fått noe fast. Men her er det så og si umulig å finne jobb. Hadde jeg hatt så mange åpenbare muligheter som nevnes hadde jeg gjort det for lenge siden! Og med lån og alt mulig er det ikke bare å flytte heller, så her er det snakk om å gjøre det beste ut av situasjon. Selv om barn går i barnehagen er de ikke så syke som det vi har stått med, hele året uten stopp, så vi har rett og slett vært uheldig å få alt dette ballet på seg det siste halve året. Og i mine øyne er det faktisk ikke en skam at jeg som mor nå er utbrent etter så og si ingen søvn og en så stressende og krevende hverdag i så lang tid. Her er det snakk om å få sykemelde seg over en kort periode for å komme seg ovenpå igjen, og det er da helt menneskelig!! Å si at ungen kommer til å fortsette å være syk har ingen mening. Han kommer ikke til å fortsette å være syk for alltid, men det er uansett ikke poenget her, poenget er at mor trenger å få hente seg inn. For både sin egen del og barnet, for å kunne fungere i hverdagen!

Anonymous poster hash: 25958...697

[AnonymBruker]

Tenk på deg selv og familien, ikke hør på de som skriver at dette er normalt

for en småbarnsmamma. En småbarnsmamma med mye sykdom og fulltidsjobb

kan faktisk bli utbrent og fullstendig utslitt. Kom deg til legen og si hvordan du har det.

Han kan sykemelde deg slik at du får tid til å hente deg inn igjen, bedre å gjøre det nå,

enn å bite tennene sammen og kollapse fullstendig. Jeg vet, for jeg gikk til jeg kollapset,

og det tok meg 2 år å komme meg tilbake på jobb. Hadde jeg visst da, det jeg vet nå,

hadde jeg heller sykemeldt meg selv noen uker enn å bite tennene sammen av frykt

for å gjøre sjefen sint. Blir man fullstendig utbrent, så blir man til slutt psykisk og fysisk syk

av det, og det tar laaaang tid å komme seg igjen.

Anonymous poster hash: 83d3c...cdd

[AnonymBruker]

Tenk på deg selv og familien, ikke hør på de som skriver at dette er normalt

for en småbarnsmamma. En småbarnsmamma med mye sykdom og fulltidsjobb

kan faktisk bli utbrent og fullstendig utslitt. Kom deg til legen og si hvordan du har det.

Han kan sykemelde deg slik at du får tid til å hente deg inn igjen, bedre å gjøre det nå,

enn å bite tennene sammen og kollapse fullstendig. Jeg vet, for jeg gikk til jeg kollapset,

og det tok meg 2 år å komme meg tilbake på jobb. Hadde jeg visst da, det jeg vet nå,

hadde jeg heller sykemeldt meg selv noen uker enn å bite tennene sammen av frykt

for å gjøre sjefen sint. Blir man fullstendig utbrent, så blir man til slutt psykisk og fysisk syk

av det, og det tar laaaang tid å komme seg igjen.

Anonymous poster hash: 83d3c...cdd

tusen takk for svar, godt å lese at noen faktisk har forståelse og vet hvordan det er.

Anonymous poster hash: 25958...697

[AnonymBruker]

Tenk på deg selv og familien, ikke hør på de som skriver at dette er normalt

for en småbarnsmamma. En småbarnsmamma med mye sykdom og fulltidsjobb

kan faktisk bli utbrent og fullstendig utslitt. Kom deg til legen og si hvordan du har det.

Han kan sykemelde deg slik at du får tid til å hente deg inn igjen, bedre å gjøre det nå,

enn å bite tennene sammen og kollapse fullstendig. Jeg vet, for jeg gikk til jeg kollapset,

og det tok meg 2 år å komme meg tilbake på jobb. Hadde jeg visst da, det jeg vet nå,

hadde jeg heller sykemeldt meg selv noen uker enn å bite tennene sammen av frykt

for å gjøre sjefen sint. Blir man fullstendig utbrent, så blir man til slutt psykisk og fysisk syk

av det, og det tar laaaang tid å komme seg igjen.

Anonymous poster hash: 83d3c...cdd

Enig i denne. Jeg har en kollega med to små barn (barnehagealder) hvor spesielt den ene var ekstremt mye syk. I tillegg var hun sjef og hadde mye ansvar. Hun presset seg selv og presset seg selv og presset seg selv, kroppen sa stopp og det endte opp med at hun bokstavelig talt våknet en natt og ikke klarte å bevege seg. Dette er 1,5 år siden og hun er ikke i jobb enda. Det nytter ikke for et menneske å gå i månedvis uten søvn og jobbe og ta seg av syke barn OG seg selv samtidig. Da går det dundas. Så å sitte her på forumet å nebbe om at "dette er sånn småbarnslivet er".. for noe tull. Jeg har selv barn. Ingen kan bruke sine egne barn som eksempel på hva som er normalt.

Anonymous poster hash: 31c0f...e56

[AnonymBruker]

Kjære ts, jeg stemmer også for å drite i moralistene her inne. Kom deg til legen og be pent om en sykemelding. Hilsen en hvis samboer fremdeles ikke er tilbake i full jobb etter at han ble utbrent for over to år siden :-( Han hadde presset seg altfor hardt over altfor lang tid, og alle de forbanna møkkafolka av typen "det har gått inflasjon i psykiske lidelser" gjør det tusen ganger værre for han. Det er ikke akkurat de late unnasluntrerne som blir utbrent.

Anonymous poster hash: 027e2...c2f

[Harlekin]

TS, som kortsiktig løsning kan en sykemelding hjelpe deg, om ikke annet slik at du får sjansen til å sove ut og ikke gå på nåler ift. jobb hele tiden. Men på lang sikt må mannen og du se på hva dere kan gjøre med jobbsituasjonen deres. At dere begge skal stå på til dere stuper for slike arbeidsgivere vil ikke gagne dere i det lange løp, sykdom eller ikke sykdom. Hvis det er absolutt umulig å skaffe andre jobber dere dere bor, kan det kanskje være et alternativ å flytte litt på seg?

Men først, gå til legen og forklar situasjonen. Håper du får hjelp

[Vera Vinge]

Ts, snakk med legen, ikke med folk her inne som ikke kjenner deg og din situasjon. Småbarnsforeldre må generelt tåle å være slitne i perioder, men for noen går det så langt at man blir utbrent/deprimert. Da kan sykmelding en periode være en god løsning. Men som andre sier, bør dere jo også tenke langsiktig, om dere kan gjøre endringer i arbeidssituasjonen deres. Heldigvis pleier ikke barna å være like mye syke når de blir litt eldre. Den første høsten/vinteren er vanligvis absolutt verst.