Baby og legging - vi krangler hver dag nå

[AnonymBruker]

Vi som aldri har krangla før. Og nå krangler vi hver dag. Foran baby (felles) og mitt stebarn. Det er blitt så trist nå.

"Det blir bedre!" Det sa alle om babyen vår og søvn. Nå har det gått 9 mnd og babyen vil fremdeles ikke sove. Det er en kamp å få h*n i søvn. Sitter lenge med h*n og lister oss ut, rekker akkurat å komme til stua til den partneren, så hører vi et vræl. Jeg orker ikke mer!! Jeg er sulten, tørst og dritlei! Så må den andre ta over. Sitter leeeenge med baby. Så kommer man ut av soverommet, og samme leksa igjen.

Vi veksler mellom å bli sint, frustrert, det hjelper ikke på at stebarnet maser på en av oss og vi allerede er eksplosive. Så nå kjefter vi på hverandre mens barna hører på.

Jeg vet ikke hva vi skal gjøre. Og når baby endelig sover (1 time kanskje i strekk) så har vi så mye annet vi må snakke om. Jeg er arbeidsledig, vært det lenge og får ikke jobb. Sukk. Vi får aldri slappa av og snakka sammen eller gjort noe hyggelig. Alt er bare drit for tida! Og vi rekker ikke begynne å snakke sammen heller, det er hele tiden avbrudd med skriking eller få baby til å sove. Plutselig er klokka midnatt og vi bør sove vi også.

PS: Baby er sjekket hos lege, frisk som en fisk, det er bare den legginga som er skikkelig problematisk. Og om h*n sovner såer det jaggu ikke lenge i gangen før det er vræling igjen.....

Anonymous poster hash: b9b59...fba

Anonymous poster hash: b9b59...fba

[AnonymBruker]

Babyen merker vel at dere stresser da...

Anonymous poster hash: 38651...aa3

[AnonymBruker]

Jævlig kjipt, og en periode dere bare må gjennom. På lang sikt er denne fæle tiden relativt kort.

Sett dere ned og vær enig om at nå er det Superdritt å ha baby, men prøv å få inn litt galgenhumor. Og gjør en alvorlig avtale om at det ikke er lov å revurdere forholdet før babyen er minst 2,5år.

Fokus bør nå være på at det skal være litt hyggelig for eldstebarnet. Hold dere og oppfør dere fram til hun er i seng. Så kan dere fokusere på babylegging etter det. Glem at kvelden skal brukes til kos og dype samtaler. Den brukes til legging og så i seng med dere. Nok søvn er veldig viktig for humøret.

Hold ut, og ikke mist hverandre nå. Plutselig blir det en bedring.

Kan en bestemor komme og ta legging noen kvelder på rad? Har hørt at det kan hjelpe...

Klem fra en som har vært der du er, men det gikk over!!!

Anonymous poster hash: a6f99...f95

[Veggdyret]

Forsøkt å samsove med barnet, og heller ta de dype samtalene i senga?

Vi sover fremdeles med babyen i senga, og ser film på laptopen eller bare ligger og snakker sammen etter at h*n har sovnet. 12 mnd gammel nå.

H*n sover max en time alene før h*n våkner og hyler og må roes i 30 min før h*n igjen sovner og sover en time - i senga sammen med oss sover h*n fra 22-7 uavbrutt.

Endret 1. desember 2014 av Veggdyret

[AnonymBruker]

Dette problemet tar du til helsestasjonspsykologen og får noen gode rutiner og fremgangsmåter for legging av babyen.

Anonymous poster hash: 2f2c4...8ff

[AnonymBruker]

Vi begynte med samsoving for at alle skulle få litt søvn. Humøret ble bedre og etter et par mnd ville baby sove i egen seng igjen. Stress ned og la baby bestemme litt en stund. For meg hjalp det å IKKE høre på allslags råd fra helsestasjon etc, det ble for mye regler og styr.

Anonymous poster hash: 28c2a...f74

[Sushi]

Hver sin kveld med å ligge inne hos babyen hvis det er det som skal til. Samsoving er mye bedre enn ingen soving

Som en bonus kan det hende babyen venner seg til et bedre søvnmønster slik at han lettere sover hele natta i senga si etter ei stund.

[Pipzky]

Av og til må en gi opp kampen for å ta vare på seg selv.

Legge ungen i vogna og trill en tur sammen når h*n ikke vil sove, så kommer dere dere ut og får roet hodet. Det hjelper :-)

[AnonymBruker]

Vi hadde noe av de samme problene som du beskriver med vår yngste (av fire). Og da var det ei dame jeg kom i prat med helt tilfeldig og som dessverre (og heldigvis) ble et offer for hele min frustrasjon og fikk hele historien.

Hun sa: Tenk så mye negative tanker og følelser det barnet har når dere går inn på det rommet for å legge henne. Hun vet at kampen begynner. Kanskje hun til og med har opplevd en skummel drøm eller noe der inne. Bytt rom og kanskje det hjelper.

Jeg tenkte litt over det og vi ommøblerte og styret rundt litt. Byttet rom, seng og begynte forfra og allerede samme kvelden merket vi bedring og i løpet av en uke så var problemet løst.

Er jo ikke sikkert dette fungerer hos dere. Men det er jo kanskje verdt å prøve.

Og i min situasjon, som firebarnsmor, med relativt god erfaring i leggerutiner så var jeg helt rådløs og desperat. Jeg hadde brukt opp alle alternative forsøk på legge og soverutiner. Og etter at vi byttet rom så løste alt seg.

Anonymous poster hash: 3c0bb...702

[AnonymBruker]

Kutt litt ned på sovingen på dagtid og prøv den vanlige med bading før leggetid..

Anonymous poster hash: 5aa5a...e49

[AnonymBruker]

Kutt litt ned på sovingen på dagtid og prøv den vanlige med bading før leggetid..

Anonymous poster hash: 5aa5a...e49

Typisk KG.

Det enkle har sikkert ikke TS prøvd

Samsoving har aldri hjulpet her forøvrig, så jeg ville ikke lagt alle eggene i den kurven.

Anonymous poster hash: 4690b...05a

[AnonymBruker]

"Rådet" jeg skulle ønske jeg fikk da vi var midt oppi det der er: sånn er det bare dessverre for noen, det er dritkjipt, men hold ut for det går over!

Istedet fikk vi masse "enkle" råd om hva vi skulle gjøre. Det bare stresset opp situasjonen, og ga påfølgende nederlag når det selvfølgelig ikke hjalp. Noen babyer bare er sånn! Og min, som var et lite monster det første året, er blitt verdens snilleste og mildeste 2åring.

Anonymous poster hash: a6f99...f95

[tingeling]

For oss hjalp det å lese The no-cry sleep solution. Fikk både tips og innsikt som forandret mye. Og så gjorde vi avtaler før leggetid som vi holdt oss til. Hadde noen måneder når baby og jeg sov på ett rom, i samme seng. Ikke ideelt, men alle fikk sove og ingen kranglet.

[miss dolly]

Har babyen vært på sjekk hos manuellterapeut og sjekket låsninger i nakke og rygg???

[AnonymBruker]

Vi har også slitt med søvn i lang, lang tid, og vi har bare konkludert med at sånn er vårt barn, akkurat nå. Hun trenger nærhet og vi samsover. Etter vi senket skuldrene og stresset ned med at alle barn må passe inn i sove fra 20-07-rutinen, så sover hun også bedre og hun merker at vi begynner leggingen med noe positivt, og ikke bare grue seg til og bekymring for hvordan natta skal bli. Vår baby er også frisk som en fisk, og trenger ikke like mye søvn som andre barn.

Alle enkle triks i boken er prøvd og alle vanskelige. Det ble bedre da vi bare aksepterte situasjonen. Anbefaler også avlastning noen timer i uken så dere får alenetid. Den første alenetiden vår brukte vi på å sove, nå går vi ut og spiser eller gjør andre hyggelige ting.

Er ikke alle babyer som sover natten gjennom uten mange oppvåkninger selv etter de beste innføringer av rutiner og intensjoner.

Anonymous poster hash: 01e40...c1b

[Sylvari]

Noen babyer bare er sånn, så bare å bite tenna sammen, ikke la dette gå utover eldstemann, det er ikke hans skyld !

Ta tur på å sove, først sover den ene 3 timer, så kan den andre sove 3 timer, eller noe i den dur.

Det går over.

[Wildlily]

Vi brukte vogna, på hun eldste og bruker den nå på hun yngste. Byttet ut med en stokke sleepi med hjul nå som hun er for stor for baggen. (U)Heldigvis sover minsten uten smokk. Sover tyngre, men trenger mer pupp og kos for å sovne. Bruk 9 mnder er nok skikkelig aua tenner? Da sov ikke hun eldste heller. Dere må bare snakke sammen, skjerpe dere og slutte å krangle. For eldstemann sin del. Han skjønner nok at det er pga babyen, men da får han kanskje vonde assosiasjoner mot den lille og skylder på babyen for at han får kjeft.