Familien ødela jula for to år siden, hvordan prøve å fikse?

[AnonymBruker]

Mulig denne burde vært i juleforumet, men det handler egentlig mest om familierelasjoner.

Uten å gå veldig i detalj i selve hendelsesforløpet skjedde det noe for to år siden som gjorde at julefeiringen med familien ble direkte ødelagt for mannen min og meg. Vi var i en ekstremt vanskelig situasjon og ba om hjelp fra familien i form av fleksibilitet på hvor vi skulle feire selve julaften.

Etter mye om og men kom de til at det ikke var mulig å gjøre, og i ettertid har det vist seg at det var én spesifikk person som blånektet. Konsekvensen var at vi feiret en nokså stusselig jul alene, og at vi rett og slett ikke følte oss ønsket i familien lenger.

Hittil har forsøk på å ta dette opp ikke gått bra. De fleste ser ut til å ha valgt side og velger å tro at vi var vanskelige med vilje. Den krisen vi gikk gjennom bagatelliseres.

Det er særlig i jula hvor det nå er vanskelig å late som om alt er greit, spesielt fordi det er en familie som egentlig har vært veldig knyttet sammen. Om enn bare overfladisk, men det har vært mye felles aktiviteter og sammenkomster. Nå har jeg store vansker med å delta på disse uten å føle meg bitter.

Jeg vet ikke helt hva jeg vil. En unnskyldning hadde vært en god start, men jo lengre tid, dess mer ødelagt føler jeg at forholdet blir.

Anonymous poster hash: 0f48d...045

[AnonymBruker]

Litt vanskelig å skulle gi råd når man ikke vet hva krisen var og hva reaksjonen var. Litt vansleig å vite om dere overreagerte eller de andre gjorde det, hvem som var urimelig.

Anonymous poster hash: ebed4...d94

[Biloba]

For lite informasjon til å danne seg et bilde av situasjonen, føler jeg.

[AnonymBruker]

Enig med de over her, dessverre.

Anonymous poster hash: 45324...e20

[AnonymBruker]

Det handlet om sykdom som gjorde det så å si umulig å feire et annet sted enn hjemme, i hvert fall ikke uten svært mye ubehag. Det var max 30 minutters avstand for de øvrige, bare så det er sagt.

Anonymous poster hash: 0f48d...045

[AnonymBruker]

Mer informasjon kan jeg dessverre ikke gi. Vi var bundet til hjemmet, men hadde god plass og ville med litt hjelp ha kunnet servert nøyaktig den samme maten.

Anonymous poster hash: 0f48d...045

[strawberry]

Enig med de over..

[AnonymBruker]

Da synes jeg det var familien som var urimelige.

Anonymous poster hash: bb183...bca

[AnonymBruker]

Hvor nær familie dreier dette seg om? Er det for eksempel foreldre, søsken og nieser/nevøer, eller er det storfamilie type grandtanter og fettere og full pakke?

Anonymous poster hash: 228d8...994

[AnonymBruker]

Hvorfor ville ikke vedkommende feire hos dere? Og hvorfor ble den personen tatt hensyn til? Og hvor mye hensyn hadde de måtte ta til den av dere som var syk?

Enkleste er vel uansett bare å sette strek over det, gjort er gjort. Dere er voksne antar jeg, og en jul alene burde mennesker takle uten at hele feiringen og familiefreden er ødelagt i lang tid etterpå. At dere fikk den direkte ødelagt, hander vel like mye om at dere ikke klarte å lage en egen julefeiring, som at enkelte i familien deres er vrange.

Hadde ikke forventet noen unskyldning eller noe uansett, bare feiret jul videre med familien dersom det er ønsket. Det er en jul, for to år siden. Og da er det vel på tide å klare å legge det bak seg?

Anonymous poster hash: 22d55...0ca

[Biloba]

Ekstremt vanskelig og krise når det gjelder sykdom er ord jeg ville bruke om kritisk/livstruende sykdom. Da er det i så fall rart om ikke familien setter de vanlige tradisjonene til side og kommer, ingen enkeltperson i familien kunne hindret meg i hvertfall.

[AnonymBruker]

Hvorfor ville ikke vedkommende feire hos dere? Og hvorfor ble den personen tatt hensyn til? Og hvor mye hensyn hadde de måtte ta til den av dere som var syk?

Enkleste er vel uansett bare å sette strek over det, gjort er gjort. Dere er voksne antar jeg, og en jul alene burde mennesker takle uten at hele feiringen og familiefreden er ødelagt i lang tid etterpå. At dere fikk den direkte ødelagt, hander vel like mye om at dere ikke klarte å lage en egen julefeiring, som at enkelte i familien deres er vrange.

Hadde ikke forventet noen unskyldning eller noe uansett, bare feiret jul videre med familien dersom det er ønsket. Det er en jul, for to år siden. Og da er det vel på tide å klare å legge det bak seg?

Anonymous poster hash: 22d55...0ca

Det var nærmeste familie, altså søsken og foreldre og barn. Vedkommende som nektet det hele la skylden på et av barna (14-åring), som gråtende ringte oss dagen etter julaften og var lei seg for at vedkommende hadde fått skylda for å ødelegge jula.

Det var ikke snakk om noe mer komplisert enn å flytte julefeiringen fra et hjem til et annet, med cirka like lang avstand eller faktisk kortere enn der de var.

Vi hadde en fin jul, bare vi. Men den følelsen av å ha vært totalt sviktet av nærmeste familie var og er fremdeles veldig sterk og sårende. Å bare gå videre har vi jo forsøkt i to år, uten særlig hell.

Anonymous poster hash: 0f48d...045

[Biloba]

Totalt sviktet av familien? Det synes jeg er å trekke det litt langt. Jenta i Alvdalsaken ble totalt sviktet av familien. Som sagt, hvis noen omtrent lå for døden forstår jeg at det er sårt om alle andre fokuserte på den tradisjonelle julefeiringen. Ellers har jeg problemer med å se at det er totalt svik og at man er uønsket i familien om julefeiringen ett år går som planlagt, mens et voksent par takker nei og feirer for seg selv fordi de pga sykdom er mest komfortable i eget hjem.

[AnonymBruker]

Totalt sviktet av familien? Det synes jeg er å trekke det litt langt. Jenta i Alvdalsaken ble totalt sviktet av familien. Som sagt, hvis noen omtrent lå for døden forstår jeg at det er sårt om alle andre fokuserte på den tradisjonelle julefeiringen. Ellers har jeg problemer med å se at det er totalt svik og at man er uønsket i familien om julefeiringen ett år går som planlagt, mens et voksent par takker nei og feirer for seg selv fordi de pga sykdom er mest komfortable i eget hjem.

Og barna i Afrika er sultne.. Hvis du først skal bruke slike argumenter så er det meste som tas opp her på forumet bare trivialiteter og tøys.

Det er mange detaljer jeg ikke kan gi her, men de som kjenner hele historien er uten unntak av den oppfatning at familien var svært urimelige og at det ikke er sånn man oppfører seg. Det er forresten ikke bare to voksne, men også barn med i bildet og det er barna som har følt seg mest sviktet.

Uansett ber jeg om råd om hvordan å ta det opp, når det avfeies av dem det gjelder.

Anonymous poster hash: 0f48d...045

[Biloba]

Dere har tatt det opp flere ganger, og familien er da ikke enig i at din families situasjon for to år siden trumfet de tradisjonelle juleplanene. Uten mer detaljer eller informasjon om hvordan du har tatt det opp og hva de har svart, er det vanskelig å komme med råd. Normalt sett er det svært få ting som er så viktige at jeg støtter at folk lar sin bitterhet ødelegge sitt forhold til familien. Har de feil, mangler forståelse eller er selvfokuserte noen ganger, så er de menneskelige.

[Berit]

Forstår ønsket ditt med at familien skulle komme til dere den gang da det var vanskelig situasjon for dere. Synes likevel at det ikke er noe du kan forvente eller kreve. Kanskje de andre i familien har barn og det er flere å ta hensyn til. Kanskje det var lettest for dem alle å feire og møtes der det ble feiret?

Har på følelsen at dere var velkommen til å feire der. En spesielt var imot å skulle til dere. Mange å ta hensyn til. Mange ganger er det flere grunner som ligger bak hvorfor det blir som det blir, at man handler som man handler.

Jeg mener at de ikke har noen grunn til å si unnskyld til dere. Fordi de tok hensyn til den som blånektet og at det passet for de fleste slik det ble? Og hvis de tok hensyn til dere, skulle de da si unnslyld til de andre? Nei, det er ikke sånn det skal være. Noen ganger kan vi føle oss skuffet fordi vi ikke føler oss prioritert eller tatt nok hensyn til. Men vi kan ikke klandre noen for det.

Endret 2. desember 2014 av Berit

[AnonymBruker]

Jeg er fullt klar over hvor tradisjonstro min familie er. Dersom jeg var for syk til å komme ville det innebært hjemmejul for oss enkelt og greit. Slik er bare min familie og jeg hadde ikke bært nag. Slik har det vært i generasjoner men jeg håper jeg selv blir mer fleksibel når den tid kommer.

Anonymous poster hash: 7b279...ba8

[AnonymBruker]

Hvorfor ble det en stusselig jul for deg og mannen? Jeg og mannen min har feiret jul bare oss to et par ganger, og stusselig er virkelig ikke ordet jeg vil bruke.

Når man ikke er alene, men sammen med noen man er glad i. Når man er i sitt eget trygge hjem. Når man kan lage den pynt og mat og hygge man ønsker seg for julen. Hvorfor blir det stusselig da? Da må det ha med innstillingen å gjøre, og den kan aldri noen andre fikse for dere.

Anonymous poster hash: 0de91...718

[AnonymBruker]

Totalt sviktet av familien? Det synes jeg er å trekke det litt langt. Jenta i Alvdalsaken ble totalt sviktet av familien. Som sagt, hvis noen omtrent lå for døden forstår jeg at det er sårt om alle andre fokuserte på den tradisjonelle julefeiringen. Ellers har jeg problemer med å se at det er totalt svik og at man er uønsket i familien om julefeiringen ett år går som planlagt, mens et voksent par takker nei og feirer for seg selv fordi de pga sykdom er mest komfortable i eget hjem.

Helt enig, dette er svikt... Det dere opplevde var kjipt, men snakk sammen så blir det vel ordnings.

Anonymous poster hash: 113fb...e9e

[AnonymBruker]

Det var nærmeste familie, altså søsken og foreldre og barn. Vedkommende som nektet det hele la skylden på et av barna (14-åring), som gråtende ringte oss dagen etter julaften og var lei seg for at vedkommende hadde fått skylda for å ødelegge jula.

Det var ikke snakk om noe mer komplisert enn å flytte julefeiringen fra et hjem til et annet, med cirka like lang avstand eller faktisk kortere enn der de var.

Vi hadde en fin jul, bare vi. Men den følelsen av å ha vært totalt sviktet av nærmeste familie var og er fremdeles veldig sterk og sårende. Å bare gå videre har vi jo forsøkt i to år, uten særlig hell.

Anonymous poster hash: 0f48d...045

Du må bestemme deg da. Om dere hadde en fin jul, eller en stusselig og direkte ødelagt feiring.

Og hvorfor klarer dere ikke å gå videre? Er det naget ditt som står i veien? Slik at du enda går sur rundt pga dette? Det virker på dette at du har vel overreagerer en smule på dette, når det er snakk om en kveld på hvor mange dere har feiret sammen?

Ikke så voksent av vedkommende søm både er vrang og legger skylda på ungen, men på tide for deg å ta deg sammen og gå videre.

Anonymous poster hash: 22d55...0ca