Hvordan klarer dere holde motet oppe?

[AnonymBruker]

Jeg har vært prøver i 6 mnd nå, og blir skikkelig skikkelig lei meg hver gang mensen kommer de siste månedene. Jeg vet jo at 6 mnd ikke er alverdens og føler meg ganske dum som reagerer som jeg gjør.

Leser jo her inne om dere som har prøvd i mange år, og ser jo at forumet ikke flommer over av suttretråder. Så hvordan får dere til å håndtere det bedre? Tenker jo at pms også virker litt inn de dagene jeg er lei meg, men blir jo mer og mer trist for hver måned likevel.

Syntes det er slitsomt å unngå matvarer, medisiner og alkohol mellom el og ikm fordi det minner meg hver dag på prøvingen, noe som gjør det vanskelig å legge vekk. Og "pliktsex" under el når man feks er syk, eller har krangla litt den dagen osv begynner å tære på, men igjen tenker jeg jo at jeg har lite å klage over sammenlignet med så mange andre.

Så hvordan har dere det, og hvorfor håndterer jeg dette så mye dårligere?

Anonymous poster hash: cf72a...a94

[Twisted87]

Jeg og samboeren har nesten nettopp begynt å prøve, vi er nå i prøvdperiode 2.. Men kan godt forstå din reaksjon. Jeg tror ikke det er noen fasit på hvordan en skal reagere og noen er mer "sårbare" enn andre.. Når det har gått seks måneder og man har gjort alt man kan for å bli gravid kan jeg skjønne skuffelsen, man vil jo så gjerne og håper! Jeg tror ikke du takler dette noe dårligere enn de andre, jeg hadde nok også reagert slik. Det er klart man blir lei seg når ønsket om barn er der.

Jeg ønsker deg masse lykke til

[AnonymBruker]

VI har prøvd i snart 4 år på søsken. Hvordan holde motet oppe.. Tja, hva ellers kan man gjøre? I perioder har jeg grått og ropt av frustrasjon, men man kan ikke la prøvingen overstyre livet rett og slett. Jeg kan ikke ta det inn over meg, men innrømmer at jeg begynner å miste håper fullstendig.. Nå prøver jeg bare å kose meg med gutten vi har og prøve å ikke tenkte på savnet for da tærer det meg opp.

Anonymous poster hash: b6f2e...214

[glassmanet]

Vi har prøvd i 5 mnd. Hatt barneønske i to år. Pratet veldig mye om det. Jeg måtte studere ferdig og etablere meg i ny jobb før vi startet prøvingen. Så på en måte føles det som noe som har vært sårt ønsket i to år. De siste gangene mensen har kommet har jeg grått mye. Vært tom og lei i en ukes tid. Føler jeg også takler drt dårlig i forhold til mange langtidsprøvere

Mister motet, og er veldig redd for at vi er infertile, selvom jeg vet at det er gode sjanser for oss.

Så jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver, TS.

[Gjest Solstråla88]

Vi prøvde i 2 år og under de to årene levde jeg som normalt. Tror ikke det er sunt å leve som gravid før man er det. Det er kjempe tøft å være prøver, gruer meg allerede til neste gang. Det lureste jeg gjorde var å prøve å styre hverdagen som normalt. Testet ikke etter el ettet et år, tok i grav test før mensen var for sen osv. Det hjalp veldig for livssituasjonen min.

[AnonymBruker]

Sier meg enig med solstråla88.

Lev som vanlig!

Jeg ble gravid i pp5, mistet i uke 8 og gikk i nesten 7 uker med blødninger etterpå. Det tok enda 9 pp før den satt og nå er jeg i uke 16 Vet det er vanskelig men prøv å ikke la det styre livet ditt og lev som vanlig. Spis det du har lyst på og ta deg et glass vin på fredagskvelden hvis du liker det. Det skal sies at begge gangene vi ble gravide var på ferie, når vi hadde bestemt å gi bang i hele prøvinga..

Lykke til videre med prøving

Anonymous poster hash: bf546...984

[AnonymBruker]

Takk for råd og gode ord. Vil gjerne høre end mer erfaringer fra hvordan andre takler det.

Skulle ønske jeg fant knppen for å skru av tankene. Må vel kanskje be håpefulle gravide veniner om å ikke mase etter oppdatering hver måned også. Entusiasmen er jo godt ment, men det kan bli litt mye.

Anonymous poster hash: cf72a...a94

[Fjellgeita-007]

Vi har forsøkt like lenge som deg TS, og må si jeg kjenner meg igjen. Idag tok faktisk mannen en sædprøve, og der var alt i orden. Nå håper vi fortsatt at vi skal klare det. Det tar vel bare litt lenger tid, er jo snart 36, men fortsatt m tid, i følge damen på fertilitetsklinikken.

Hold ut - pust. Unn deg ett glass vin om du skulle trenge det. Det gjorde jeg i helgen. ;-)