Hvorfor skriker dere fødselsdepresjon med en gang?

[AnonymBruker]

Hvis en nybakt mor som har et problem, er sliten trøtt og frustert skriver en tråd her for enten lufte ut prustrasjon, eller få råd om det problemet, hvorfor skriker dere fødselsdepresjon da? Hakker og er ufine.. Noen gir utrykk for at hun er en dårlig mor, hva gjør akkurat DERE til så jævla perfekte? Og hvordan våger dere å sitte til sånn? Er dere slik face to face? Eller er dere jævla tøffe bak tastaturet deres? Svar for dere!

Anonymous poster hash: ef911...0a1

[Mafalda]

Hvor finner du disse trådene?

Nå har ikke jeg saumfart forumet med lupe, men jeg har inntrykk av at folk er ganske støttende når mødre sliter. Kanskje noen er vel raske med å foreslå fødselsdepresjon, men det er i så fall et forsøk på årsaksforklaring - ikke som en anklage?!

Nedrakking og ufine kommentarer finner du flere av i tråder som omhandler kosthold, sukker og julekalendere...

[Vera Vinge]

Jeg har heller ikke fått med meg at fødselsdepresjon brukes som en anklage her inne. Men, jeg er enig i at det foreslås vel raskt. Det er normalt å være sliten og lei i barseltiden og full av følelser. Det betyr ikke at man er deprimert. Men man kan jo likevel trenge råd og støtte, og endringer i hverdagen. Jeg reagerer bare på at dette skal sykeliggjøres, og lurer i blant på hvorfor det blir så fremmed at man også kan ha vanskelige følelser som nybakt mor som en del av det normale. Og så er det noen som faktisk har fødselsdepresjon, hvor det vanskelige går utover det de fleste opplever, men da er det jo visse kriterier som skal fylles, og det et det heldigvis ikke vi her inne som skal ta stilling til.

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke hvor du ser alle disse trådene, jeg? De gangene jeg har sett at noen bruker fødselsdepresjon som forklaring, så er det nettopp en FORKLARING på hvorfor noen har det ekstra vanskelig eller gjør ting som virker litt ulogiske. Det er ikke en beskyldning, det er en måte å si "du er syk og reagerer derfor annerledes enn du normalt ville ha gjort". Og det følges gjerne opp med en oppfordring om å søke hjelp, kommentarer om at dette er ganske normalt og at det blir bedre, og gjerne en klem eller to. Joda, noen konkluderer nok med depresjon alt for fort, og det kommer alltid en og annen som skal slenge med leppa i sånne tråder og, men det er vel stort sett de som oppfatter fødselsdepresjon som en "unnskyldning" og dermed ikke bruker diagnosen. Og drittslenging og usakligheter er det i alle deler av forumet her, desverre.

Mulig jeg misforsto hva du reagerer på altså - men jeg har virkelig ikke samme inntrykk som deg.

Anonymous poster hash: 53d0c...248

[AnonymBruker]

Det er faktisk sant!!! En forferdelig generalisering...

Da jeg hadde store smerter etter inngrep og sykdom etter fødsel, var jeg deprimert. Ca 1 mnd etter fødsel.

Legene var sååååå sikre på at jeg hadde fødselsdepresjon, men en rask prat med en psykiater fikk dem til å holde kjeft.

Det er ikke bare teite kjerringer på KG som skriker fødselsdepresjon, men leger og sykepleiere også. De har ikke evnen til å forstå at smerter gjør folk deprimerte.

Anonymous poster hash: 4787e...7dd

[AnonymBruker]

Det er faktisk sant!!! En forferdelig generalisering...

Da jeg hadde store smerter etter inngrep og sykdom etter fødsel, var jeg deprimert. Ca 1 mnd etter fødsel.

Legene var sååååå sikre på at jeg hadde fødselsdepresjon, men en rask prat med en psykiater fikk dem til å holde kjeft.

Det er ikke bare teite kjerringer på KG som skriker fødselsdepresjon, men leger og sykepleiere også. De har ikke evnen til å forstå at smerter gjør folk deprimerte.

Anonymous poster hash: 4787e...7dd

Eller kanskje det handler om at man ser hvor mye skade en fødselsdepresjon faktisk kan gjøre, og man vet at tidlig behandling kan hjelpe?

Flott at du ikke hadde en depresjon, men tenk om du hadde hatt det og det ikke ble plukket opp, slik at du gikk glipp av den hjelpen som kunne gjort ditt liv bedre.

Anonymous poster hash: d7eb5...447

[lillejeg]

Eller kanskje det handler om at man ser hvor mye skade en fødselsdepresjon faktisk kan gjøre, og man vet at tidlig behandling kan hjelpe? Flott at du ikke hadde en depresjon, men tenk om du hadde hatt det og det ikke ble plukket opp, slik at du gikk glipp av den hjelpen som kunne gjort ditt liv bedre. Anonymous poster hash: d7eb5...447

Av denne grunnen! Det er ikke ment som en anklage, man er ikke en dårlig mor om man skulle få en fødselsdepresjon. Men det kan føre stor skade på mor/barn relasjonen og for familien, om de ikke får hjelp.

Det er veldig bra at helsepersonell og andre er opptatt av dette.

[AnonymBruker]

Det er noe som kalles baby blues. Det er ikke det samme som fødselsdepresjon. Det kalles vel barseltårer på norsk? jeg synes også folk er raske med å dra fram fødselsdepresjon her, ja. Diagnoser er uhyre populært.

Anonymous poster hash: 131ab...661

[AnonymBruker]

Det er noe som kalles baby blues. Det er ikke det samme som fødselsdepresjon. Det kalles vel barseltårer på norsk? jeg synes også folk er raske med å dra fram fødselsdepresjon her, ja. Diagnoser er uhyre populært.

Anonymous poster hash: 131ab...661

Så lenge det blir dratt frem samtidig som et råd om å snakke med jordmor, helsesøster eller lege, så ser jeg virkelig ikke helt problemet med det. Det er umulig for noen her inne på forumet å vurdere alvorlighetsgrad, og da er det bedre at man oppfordrer til kontakt med helsepersonell som faktisk kan ta tak i det.

Anonymous poster hash: d7eb5...447

[Japp]

Det er faktisk sant!!! En forferdelig generalisering...

Da jeg hadde store smerter etter inngrep og sykdom etter fødsel, var jeg deprimert. Ca 1 mnd etter fødsel.

Legene var sååååå sikre på at jeg hadde fødselsdepresjon, men en rask prat med en psykiater fikk dem til å holde kjeft.

Det er ikke bare teite kjerringer på KG som skriker fødselsdepresjon, men leger og sykepleiere også. De har ikke evnen til å forstå at smerter gjør folk deprimerte.

Anonymous poster hash: 4787e...7dd

Jøss,blir man faktisk sint for at legen tar tak i ting også nå? Hvordan hadde du reagert dersom han bare hadde avfeid det og det faktisk hadde vært fødselsdepresjon?

Etter min mening er det bedre å kanskje tro at det er fødselsdepresjon enn å gå ut fra noe annet. Oppdages fødselsdepresjon i en tidlig fase så er det MYE lettere å behandle enn hvis det går lenger tid.

Hva er galt med at noen forslår at det kan være fødselsdepresjon? Er det fordi dere ikke liker tanken på depresjon? Hilsen ei som hadde fødselsdepresjon, som det ble tatt tak i raskt!

[AnonymBruker]

Skjønner heller ikke hvorfor det er galt å si det kan være fødselsdepresjon, må sa være godt å få hjelp vel, kan ikke se det skal være tabu.

Anonymous poster hash: 0febc...406

[AnonymBruker]

Hvis en nybakt mor er sliten og frustrert, hvorfor er det å være ufin og hakke på henne å minne på at det er noe som heter fødselsdepresjon og barselstårer? Skulle man heller sagt: Nei, du er i en helt normal situasjon du burde taklet bedre, du er nok bare sur opg lat av personlighet. Hvorfor er det et angrep å si at det kan være hormonelt?

Anonymous poster hash: b8890...647

[AnonymBruker]

Hvorfor tar du forslag om evt fødseldepresjon som en anklage?

Anonymous poster hash: a33ac...294

[AnonymBruker]

Det er faktisk sant!!! En forferdelig generalisering...

Da jeg hadde store smerter etter inngrep og sykdom etter fødsel, var jeg deprimert. Ca 1 mnd etter fødsel.

Legene var sååååå sikre på at jeg hadde fødselsdepresjon, men en rask prat med en psykiater fikk dem til å holde kjeft.

Det er ikke bare teite kjerringer på KG som skriker fødselsdepresjon, men leger og sykepleiere også. De har ikke evnen til å forstå at smerter gjør folk deprimerte.

Anonymous poster hash: 4787e...7dd

Men....spiller det noen rolle hva som er den nøyaktige årsaken til depresjon?

Hvorfor skammer du deg over ordet fødselsdepresjon?

Anonymous poster hash: a33ac...294

[AnonymBruker]

Er det et anngrep og nedlatende og kalle noe fødselsdepresjon?

Anonymous poster hash: 967ff...068

[Arianna]

Jeg opprettet en tråd for noen måneder siden. Jeg var frustrert, sliten og hadde null morsfølelse. Følte jeg hadde sviktet totalt! Dette ble en LANG tråd, og jeg fikk ikke en eneste negativ tilbakemelding sånn som du sier. Noen nevnte fødselsdepresjon, og anbefalte meg å snakke med noen. Jeg gjorde dette, og er så utrolig glad for det. Det var aldri anklagende eller nedlatende på noen som helst måte. Bare støtte å få og mange gode ord og klemmer! Har også til gode å se sånne tråder. Har du noen eksempler?

[AnonymBruker]

"Flott at du ikke hadde depresjon"? Hva er det for noe tull? Jeg HADDE depresjon, men ikke fødselsdepresjon; som om fødselsdepresjon er den verste formen for depresjon liksom. De gikk utfra at det var fødselsdepresjon, og da det viste seg at det "bare var noe annet", var det ikke så farlig lenger da, da dreit de i alt. Det handler på ingen måte om at leger og sykepleiere BRYR seg og stiller opp som medmennesker, det handler om det motsatte; de gir f. Generelt sett mangler de empati og er preget av en alt for rutinemessig og stressende hverdag der alt skal skje så sinnssykt fort. Samme det om det er feildiagnostisering så lenge det er en eller annen diagnose liksom. Derfor tenker de: "åja, hun har født, det er garantert fødselsdepresjon" og andre, mer alvorlige tilstander, forsvinner og blir ikke tenkt på eller vurdert i det heletatt.

Anonymous poster hash: 4787e...7dd

[AnonymBruker]

"Flott at du ikke hadde depresjon"? Hva er det for noe tull? Jeg HADDE depresjon, men ikke fødselsdepresjon; som om fødselsdepresjon er den verste formen for depresjon liksom. De gikk utfra at det var fødselsdepresjon, og da det viste seg at det "bare var noe annet", var det ikke så farlig lenger da, da dreit de i alt. Det handler på ingen måte om at leger og sykepleiere BRYR seg og stiller opp som medmennesker, det handler om det motsatte; de gir f. Generelt sett mangler de empati og er preget av en alt for rutinemessig og stressende hverdag der alt skal skje så sinnssykt fort. Samme det om det er feildiagnostisering så lenge det er en eller annen diagnose liksom. Derfor tenker de: "åja, hun har født, det er garantert fødselsdepresjon" og andre, mer alvorlige tilstander, forsvinner og blir ikke tenkt på eller vurdert i det heletatt.

Anonymous poster hash: 4787e...7dd

Grunnen til at de er litt ekstra fokusert på fødselsdepresjon er jo at det da kan gå utover BARNET. Du vet, den lille nyfødte som er totalt avhengig av deg. Svært mange mennesker sliter med noe i enkelte perioder av livet, og må ta tak i det selv dersom de ønsker hjelp. Men når noe kan gå utover et uskyldig barn, er det ekstra viktig at helsepersonell fanger det opp.

Du kritiserer helsepersonell på en utrolig barnslig og selvsentrert måte.

Anonymous poster hash: b3b2e...9c4

[Japp]

"Flott at du ikke hadde depresjon"? Hva er det for noe tull? Jeg HADDE depresjon, men ikke fødselsdepresjon; som om fødselsdepresjon er den verste formen for depresjon liksom. De gikk utfra at det var fødselsdepresjon, og da det viste seg at det "bare var noe annet", var det ikke så farlig lenger da, da dreit de i alt. Det handler på ingen måte om at leger og sykepleiere BRYR seg og stiller opp som medmennesker, det handler om det motsatte; de gir f. Generelt sett mangler de empati og er preget av en alt for rutinemessig og stressende hverdag der alt skal skje så sinnssykt fort. Samme det om det er feildiagnostisering så lenge det er en eller annen diagnose liksom. Derfor tenker de: "åja, hun har født, det er garantert fødselsdepresjon" og andre, mer alvorlige tilstander, forsvinner og blir ikke tenkt på eller vurdert i det heletatt.

Anonymous poster hash: 4787e...7dd

"Vanlig" depresjon er ikke noe bedre eller verre enn fødselsdepresjon. Ved en depresjon så blir alt rundt deg påvirket uansett hvilke kategori depresjonen havner i!

[AnonymBruker]

Jeg har lest her på forumet i flere år, og jeg kjenner meg ikke igjen i beskrivelsene dine. Jeg slet selv som nybakt mor og opprettet tråder her inne. Stort sett fikk jeg gode og reflekterte svar fra mødre med tilsvarende erfaring.

Enkelte er kanskje litt raske til å foreslå fødselsdepresjon og at TS bør søke hjelp, men min erfaring er at det hjelper å snakke om vanskelige følelser og få lov å uttrykke at alt ikke er rosenrødt. Kanskje vil mange klare å snu en begynnende fødselsdepresjon nettopp ved å søke råd? Jeg følte meg ikke direkte deprimert, og jeg hadde sterke følelser for barnet, men hele verden føltes likevel så kaotisk. For meg hjalp det enormt å søke hjelp hos helsesøster og fastlege, selv om jeg ikke fikk diagnosen fødselsdepresjon. Men hadde jeg ikke tatt tak i problemene så tidlig, kunne det ha utviklet seg til det (i følge legen).

Anonymous poster hash: cdf05...81d