Mor nekter far og hele familien samvær

[AnonymBruker]

Hei, jeg håper noen her inne har noen gode råd. Min bror og oss i familien vet ikke hva vi skal gjøre lengre. Det har seg slik at min bror dreit veldig på draget for eistund tilbake siden. Han har tidligere røyket hasj, ble helt rusfri da han ble far og klarte å holde det slik helt til han valgte å gå fra moren til barnet. Etter det ble slutt mellom dem har det for å si det mildt vært MYE drama. Hun har fotfulgt han, følger alltid med på hvor han er, hvem han er med, ringt han 24 timer i døgnet og skremt livet av alle nye potensielle kjærester han har hatt. Til slutt var han selvfølgelig så dum å begynne å røyke igjen for å klare å "slappe av" som han sier, aldri barnet dered såklart og veldig sjeldent, men moren fant selvfølgelig ut av det og sendte politi razzia på døra. Noe som førte til at hun selvfølgelig hadde full rett til å bestemme at han måtte ta en test rett før hvert samvær med sønnen. Han har igjen holdt seg rusfri i ettertid og kun gitt fra seg rene tester. Så begynte det virkelige helvete. Han fikk seg ei ny dame, med en sønn på samme alder som hans egen og det klikket fullstendig for eksen. Hun ble ti ganger verre enn det hun var før, stod ofte utenfor huset for å se hva han gjor, selv nåt deres felles barn ikke var der. Hun ringte for å høre hvor "stesønnen" lå, og hvis han lå i deres sønn sin seng skulle hun si det til han osvosv...

Problemet som har oppstått nå er at hun nekter å gi far samvær, hun har sagt at hverken han eller oss i familien får se barnet mer. Han har bursdag snart og vi er nektet å både se han og levere fra oss gaver. De har aldri skrevet under på noen samværsavtale, familiekontoret sier de ikke kan gjøre så veldig mye og han har ikke rett til fri advokatshjelp lengre og han har ikke råd til advokat på egenhånd.

Er det noe vi kan gjøre? Har hun rett til å bare få holde på sånn her? Hele familien er knust.

Hilsen fortvilet tante.

Anonymous poster hash: bcfe3...fd9

[FruRaeder]

Nei, det har hun ikke rett til.

At denne moren lar bitterheten sin gå utover barnet blir hun ikke å få mye sympati for om det skulle komme til retten. Om far blir nektet samvær så har øvrig familie (farmor og farfar f.eks) rett til samvær.

[AnonymBruker]

Sorry, men broren din høres noe ustabil ut. Jeg hadde ikke sendt det kjæreste og mest dyrebare jeg har på samvær med en slik en.

Kanskje resten av familien har større sjangse for å få være med barnet om dere ser dette også fra hennes side?

Du kan forresten være 99% sikker på at politiet sendte bekymringsmelding til barnevernet og det kan godt være at mor fikk 'kniven på strupen', og at hun derfor holder barnet borte fra far.

Anonymous poster hash: 77ef7...5e8

[Raven Emerald]

Nei, det har hun ikke rett til.

At denne moren lar bitterheten sin gå utover barnet blir hun ikke å få mye sympati for om det skulle komme til retten. Om far blir nektet samvær så har øvrig familie (farmor og farfar f.eks) rett til samvær.

Nei, besteforeldre har ikke samværsrett.

[AnonymBruker]

Det er bare far som har _rett_ på samvær, ikke resten av familien.

Anonymous poster hash: 6af7a...7e3

[FruRaeder]

Nei, besteforeldre har ikke samværsrett.

Jo, hvis far er død eller av en eller annen grunn har blitt nektet samværsrett. Leste det nylig i advokathjelpen i lokalavisa.

Nå er det kun mor som har nektet far samvær, og da holder hun far ulovlig vekk fra barnet, men om han skulle blitt nektet av et statlig organ, så kan farsfamilie kreve noe samvær uten at far er tilstede. Det kommer selvfølgelig an på omstendighetene.

Kilde: http://www.an.no/nyheter/article7672638.ece

Ser at jeg skulle skrevet; *kan ha rett til samvær.

Endret 30. november 2014 av FruRaeder

[Raven Emerald]

Jo, hvis far er død eller av en eller annen grunn har blitt nektet samværsrett. Leste det nylig i advokathjelpen i lokalavisa.

Nå er det kun mor som har nektet far samvær, og da holder hun ulovlig vekk fra barnet, men om han skulle blitt nektet av et statlig organ, så kan farsfamilie kreve samvær uten at far er tilstede.

Det er ikke så enkelt:

Barneloven § 45

Besteforeldre har etter loven ingen generell rett til samvær med barnebarna. Barnelovens § 45 åpner imidlertid for at når en eller begge foreldrene er døde, kan besteforeldre (og andre som er nært knyttet til barnet) kreve at retten fastsetter om de skal ha rett til å være sammen med barnet, og hvilket omfang samværsretten skal ha. Denne samværsretten følger altså ikke direkte av loven, men må fastsettes i hvert enkelt tilfelle av retten. Hvis partene er enige om det, kan saken eventuelt avgjøres av fylkesmannen. Avgjørelsen skal rette seg etter det som er best for barnet. Så lenge foreldrene lever, kan de selvfølgelig avtale at barnet skal ha samvær med besteforeldre. Men dette hører ikke inn under det man vanligvis kaller samværsrett.

Ved samværsnekt

I 1997 fikk § 45 i barneloven et nytt ledd som utvidet besteforeldres adgang til å få fastsatt samvær til også å omfatte tilfeller hvor en av barnets foreldre er nektet samvær med barnet. Besteforeldrene får i disse tilfellene ikke noen selvstendig adgang til å reise sak, men den forelderen som er nektet samvær, kan fremme en subsidiær påstand om at det fastsettes en samværsordning mellom barnet og besteforeldrene. Samværet kan bare fastsettes på vilkår av at forelderen som er nektet samvær, ikke får treffe barnet.

TS:

Jeg har ingen forslag til hva dere kan gjøre, men lykke til.

[AnonymBruker]

Det må sies at mor selv har vært noe ustabil og sønnen deres har bodd mest hos min bror. Jeg tenker at barnet har jo sin rett på å få se sin far. Prøver ikke å unnskylde dritten han holdt på med, men han har blitt helt rusfri og ungen har aldri blitt eksponert for det. Han har fast jobb, bodd på samme plass hele livet til ungen. Han er en veldig flink far, som tar ungen med på tur hver gang han har samvær. Sønnen har aldri vært vitne til at far har vært rusa, for å si det sånn. Vi stod på mor sin side når det gjaldt at ungen ikke kunne være der før han ble helt rusfri, vi tenker på hans beste. Men akkurat dette ser jeg ikke at han vinner på. Han savner faren og oss veldig, selv familien hennes synes at det hun driver på med er trasig for ungen. Som sagt, det er faren han har vært mest hos og farsfamilien han har vært mest knyttet til. Derfor har broren min aldri tenkt på å skrive noen samværsavtale tidligere.

Ts

Anonymous poster hash: bcfe3...fd9

[FruRaeder]

Det er ikke så enkelt:

Barneloven § 45

Besteforeldre har etter loven ingen generell rett til samvær med barnebarna. Barnelovens § 45 åpner imidlertid for at når en eller begge foreldrene er døde, kan besteforeldre (og andre som er nært knyttet til barnet) kreve at retten fastsetter om de skal ha rett til å være sammen med barnet, og hvilket omfang samværsretten skal ha. Denne samværsretten følger altså ikke direkte av loven, men må fastsettes i hvert enkelt tilfelle av retten. Hvis partene er enige om det, kan saken eventuelt avgjøres av fylkesmannen. Avgjørelsen skal rette seg etter det som er best for barnet. Så lenge foreldrene lever, kan de selvfølgelig avtale at barnet skal ha samvær med besteforeldre. Men dette hører ikke inn under det man vanligvis kaller samværsrett.

Ved samværsnekt

I 1997 fikk § 45 i barneloven et nytt ledd som utvidet besteforeldres adgang til å få fastsatt samvær til også å omfatte tilfeller hvor en av barnets foreldre er nektet samvær med barnet. Besteforeldrene får i disse tilfellene ikke noen selvstendig adgang til å reise sak, men den forelderen som er nektet samvær, kan fremme en subsidiær påstand om at det fastsettes en samværsordning mellom barnet og besteforeldrene. Samværet kan bare fastsettes på vilkår av at forelderen som er nektet samvær, ikke får treffe barnet.

TS:

Jeg har ingen forslag til hva dere kan gjøre, men lykke til.

Ja. Har rettet på at de kan ha rett, ikke at de har.

Uansett så er det vel ikke det saken dreier seg om. Far her ønsker vel også samvær.

Kanskje far bør oppsøke barnevernstjenesten. De kan være til hjelp kanskje, men om de ser at mor ikke er helt riktig nagla så kan det slå feil vei.

[Raven Emerald]

Far har ikke stort annet valg enn å gå til sak. Er det ingen i familien som har råd til å hjelpe ham økonomisk med advokat?

[AnonymBruker]

Ja. Har rettet på at de kan ha rett, ikke at de har.

Uansett så er det vel ikke det saken dreier seg om. Far her ønsker vel også samvær.

Kanskje far bør oppsøke barnevernstjenesten. De kan være til hjelp kanskje, men om de ser at mor ikke er helt riktig nagla så kan det slå feil vei.

Vi har faktisk tenkt på å ta kontakt med barnevernstjenesten, men håper på at det kanskje finnes en annen utvei som ville vært bedre for ungen. Både mor og far har hver sin fortid og vi er redd for utfallet om vi skulle ha gjort det. Mor er faktisk så ustabil at tanken har slått oss på at han kanskje ville fått det bedre i en fosterfamilie. Da får vi/far hvertfall kanskje besøksrett. Men å rive han vekk fra alt han er vant til og alle han er glad i er bare en for jævlig løsning på det hele...

Anonymous poster hash: bcfe3...fd9

[AnonymBruker]

Far har ikke stort annet valg enn å gå til sak. Er det ingen i familien som har råd til å hjelpe ham økonomisk med advokat?

Jo, problemet er bare at han ikke vil "dra oss inn i dette". Selv om vi er inne i det uansett og selv om vi med stor glede vil hjelpe han. Vi får vel bare nesten si at han ikke får noe valg.

Ts

Anonymous poster hash: bcfe3...fd9

[AnonymBruker]

Jeg personlig mener dere ikke burte kontakte barnevernet i denne saken. Det kan faktisk eller STOR sannsynlighet ende med at ingen av dere får beholde den lille gutten og hvis dem får fatt i saken så er det svært vanskelig å bli kvitt dem. Bare sånn at dere er klar over det. Noen ganger holder det faktisk å snakke med en advokat eller kanskje prøve å få snakket med denne kvinnen på en ordentlig måte.

Anonymous poster hash: 16900...a86

[AnonymBruker]

Jeg synes også du burte være forsiktig med å komme med slike påstander at gutten får det bedre hos en fosterfamilie. Bare fordi du som

Tante ikke kommer overens med moren til barnet så betyr det ikke at ungen får det bedre hos en fosterfamilie.

Anonymous poster hash: 16900...a86

[AnonymBruker]

Jeg synes også du burte være forsiktig med å komme med slike påstander at gutten får det bedre hos en fosterfamilie. Bare fordi du som

Tante ikke kommer overens med moren til barnet så betyr det ikke at ungen får det bedre hos en fosterfamilie.

Anonymous poster hash: 16900...a86

Nå vet jeg mer om dette enn jeg er villig til å fortelle her inne da. Det er også absolutt siste utvei, som jeg også allerede har skrevet. Ts

Anonymous poster hash: bcfe3...fd9

[AnonymBruker]

barnevernet kan hjelpe og HVIS far er rusfri, god far osv så har han ikke noe å frykte fra BV. Men hvis mor er ustabil osv så kanskje fremtiden bringer at gutten blir boende hos faren istedet for mor? Enig med deg at det er veldig vondt for barnet å bli dratt vekk fra alt som er kjent og kjært men det er søren meg forjævelig å bli boende med en som ikke tar vare på han og bli utsatt for omsorgsvikt også. (JA, hvis mor er sånn som hun blir fremstilt her pluss nekter samvær med faren om han bare er god for barnet)
Du kan si til faren at gutten blir eldre og han fortjener (og har rett på) begge sine foreldre, dette handler om livet og velvære til gutten, livet er her og nå

-nå har jeg kun gått utfra hva ts opplyser om.

Anonymous poster hash: 692c9...915

[AnonymBruker]

Var politiet involvert er de pliktige til å varsle barnevern. Mor kan risikere å miste omsorgen om hun sender barnet til en ustabil far som røyker hasj. Skjønner henne godt. Å begynne med rus igjen bare for att eksen er slitsom etter att han fikk barn viser jo bare hvor lett han går på en smell

Anonymous poster hash: 724df...10d

[AnonymBruker]

Jeg tenker først og fremst at din versjon er kun en side av saken. Jeg tipper mor har en helt annen versjon...
Jeg har jobbet litt med slike saker, og kan bare si at det skal mye til før dere vinner frem i retten. Det at broren gjentatte ganger har brukt narkotika -også etter han han ble far- gjør at en tenker at han fort begynner igjen. Barn skal ikke ha samvær med en forelder som bruker narkotika!
Det virker her som du tenker veldig egoistisk: du tar mer hensyn til bror enn nevø/niese. Du bagatalliserer og unnskylder misbruket til broren din. Det viser vel kanskje du har en veldig dårlig dømmekraft. I tillegg virker du veldig dramatiserende og dømmende overfor mor til barnet noe som igjen teller negativt fordi barnet vil merke det. Det er veldig sårende for barnet.
Ta et oppgjør med deg selv. Tenk på hva som er barnets beste. Med mindre du selv misbruker narkotika, så prøv å få en god tone til mor til barnet og kom inn i livet til barnet på den måten.

Anonymous poster hash: e6188...043

[Gjest Blondie65]

Jeg har to forslag:

Det ene er at far innkaller mor til familievernkontoret og tar med seg en samværsavtale som de skal drøfte der.

Det andre forslaget er et alternativ til det første: far tilbyr samværsavtale som innebærer at hans familie fører tilsyn med samværet.

Det bør også forklares for mor at trakassering (ringe 24 timer i døgnet og snike rundt i hagen) er helt uakseptabelt og vil bli anmeldt. Man kan - hos familievernkontoret - minne mor på at det er noe som heter det beste for barnet og det er en god samværsordning.

[AnonymBruker]

Vi er overhodet ikke ute etter å "ta" mor på noen måte, og har hatt en god dialog med henne. Vi har aldri snakket stygt om henne foran ungen, og det har heller aldri far. Men vi er rett og slett redd for nevøen min nå når vi ikke får sett han. Jeg unnskylder ikke broren min på noen måte, han var en idiot som gjorde det han gjorde, når vi endelig trodde han hadde lagt fortiden bak seg. Jeg er redd for å si alt for mye, i og med at det kan gjenkjennes, men moren har en personlighetssforstyrrelse som gjør at hun ikke klarer å fungere 100% for ungen uten støtte rundt seg. Barnevernet har vært innblandet tidligere, og hun klarer å snakke dem trill rundt. Når hun nå har bestemt seg for å være helt alene med han uten noen rundt seg, gjør det oss bekymret. Jeg er forresten selv mor og ville ikke latt ungen min være rundt faren sin om det var rus inne i bildet. Så jeg klarer fint å se begge sider i denne saken. Vi har prøvd å snakke med moren i tlf flere ganger nå, uten drittslenging eller bitterhet, men det når ikke frem. Vi vet heller ikke hvorfor hun plutselig nekter oss å se han, siden vi har hatt en god tone med henne uansett hva som har foregått mellom henne og min bror.

Ts

Anonymous poster hash: bcfe3...fd9