Når håpet brister (langt)

[AnonymBruker]

Skriver et innlegg her, i håp om at det er noen der ute som kan komme med noen lindrende ord, gode råd eller lyttende ører.

For å gjøre en lang historie kort så traff jeg en fantastisk mann på vårparten gjennom jobb. Vi jobber ikke sammen; strengt tatt bor han på vestlandet og jeg på østlandet. Vi snakket en stund via fb-chat og jeg tilbrakte en par dager hos ham hjemme som var helt fantastiske. Vennene mine her hjemme anså oss nærmest som et par og lenge følte jeg følelsene mine ble gjengjeldt. Han sa en rekke ting som indikerte det, som blant annet at han ikke var redd for om jeg traff foreldrene hans osv. Han ville også diskutere fremtidsplaner med meg.

Så tok jeg mot til meg og dro til ham for å diskutere veien videre, med det resultat at han fikk panikk og etter sigende ikke trodde at vi var "der". Til dags dato gir deg ingen mening for meg heller.Etter det møtet gikk allting egentlig nedover.
Etter en relativt kort stund så klarte jeg ikke å forholde meg til at han aldri klarte å bestemme seg for om han ville treffes igjen. Ting måtte fordøyes, tenkes på, kjennes på. Jeg gjorde det "slutt". Men på grunn av jobb så krysset våre veier hverandre et par ganger i løpet av sensommer/høsten og ting var til tider magisk. Og til tider ..annerledes. Annerledes på en måte som fortalte meg at følelsene hans kanskje hadde dødd ut. Jeg har fra børjan vært klar på at jeg ikke er interessert i et elsker-forhold.

Nå har vi nettopp tilbrakt en dag sammen i en hovedstad i Europa og det ble vel egentlig klikende klart at følelsene hans ikke er tilstede utover vennskap/begjær. Ikke vil jeg ha en elsker, og ikke trenger jeg en kompis.
Jeg kjenner at jeg er UTROLIG frustrert og lei meg. Det går utover jobb, det går utover søvn og jeg er regelrett deprimert og kjenner ikke igjen megselv.
Jeg har det utrolig fælt, griner på jobb osv. Vil ikke stå opp av sengen.

Nå har jeg tenkt å konfrontere ham med et par ting; for å få en closure av et slag. Det kan uansett ikke bli mye verre enn det er nå.

Jeg har tenkt og tenkt, og tror det jeg trenger å vite kan oppsummeres i følgende spørsmål:
- hva i alle dager skjedde siden han gikk fra å fremstå som regelrett forelsket og kjempeseriøs til ...dette? Det gir ingen mening? Han som virket SÅ betatt og seriøst (jeg er 30 år og ikke supernaiv..) Nå virker han bare kald, og jeg har et stort behov over å forstå hvorfor.

- Så vidt jeg kan se så kan distansen/kulden skyldes 3 ting:
1:at han bare ikke er så interessert,
2:at avstanden i seg selv (som han har sagt et et stor issue) er så problematisk at han bare har "skrudd av" først som sist
3: at han er interessert i noen andre
har vel også et behov for å få ham til å forstå at han faktisk HAR gitt tydelige signaler på at han var seriøst med meg slik at jeg ikke fremstår som en total psycho som ennå holder på interessen etter all denne tiden. Det vil få meg til å føle meg bedre om han ser at det faktisk VAR noe der. Jeg finner det ikke opp i mitt eget hode, og han ga klare signaler.

uff, vet ikke hvor jeg vil med alt dette. er bare komplett ensom og miserabel nå. får ikke gjort noenting.

Anonymous poster hash: 101cb...a63

[AnonymBruker]

Jeg synes du skal kutte han tvert ut. Å tilby deg vennskap/elskerforhold er en fornærmelse av dimensjoner. Ikke krev noen forklaring av han, han burde ha kommet med den til nå, hvis han har noen kontakt med følelsene sine.

Anonymous poster hash: c6485...67d

[AnonymBruker]

Hvis du vil snakke om hans tidligere signaler kommer han til å føle at du vil gi ham en "guilt trip", altså dårlig samvittighet, men det vil neppe virke.

Mulig han ga disse signalene med vilje, men har glemt det nå. Du bør ikke ta opp ting fra fortiden.

Eller, du kan, men han vil nok ikke gi et bra svar...... Hva skal han gidde å si hvis han er likegyldig til deg nå, liksom. Sannsynligvis orker han ikke bruke to sekunder på å forklare det engang.

Anonymous poster hash: 02ad1...666

[AnonymBruker]

PS. Går utifra at dere hadde sex da du var hos ham?

Isåfall var du en jobb-reise-flørt.
Kanskje han har fler av dem.

Men jeg sier bare dette fordi du skal komme over ham og tenke han er en douche, ikke for å være slem.

Anonymous poster hash: 02ad1...666

[london666]

PS. Går utifra at dere hadde sex da du var hos ham?

Isåfall var du en jobb-reise-flørt.

Kanskje han har fler av dem.

Men jeg sier bare dette fordi du skal komme over ham og tenke han er en douche, ikke for å være slem.

Anonymous poster hash: 02ad1...666

Vi hadde oralsex sist gang vi traff hverandre, men ellers har vi aldri hatt samleie som sådan. Han vet at jeg ikke ønsker uforpliktende sex (ja, jeg vet at det høres teit ut all den tid jeg har gitt ham en blowjob), men jeg har i alle fall klart å ikke gå heeele veien uff.kjenner jeg sliter litt med selvrespekten også..

[detnytter]

Ikke bruk mer energi på ham.

[Sandie]

Noen mennesker er bare slik...sier en ting og gjør noe helt annet uten at det er mulig å forstå.

Det første jeg tenker er:

Er han en player?Da er det jo vanlig å gå hardt ut fra starten av,bruke store ord (som senere viser seg å mangle handlingene og oppfølgingen som skal høre med).Når de har fått det de vil ha dabber interessen fort av.

En annen mulighet er at han,som du også er inne på selv - har møtt en annen eller på andre måter har mistet interessen,men at han ikke vil fortelle deg dette.Eller ønsker å holde deg "varm" til senere.

Selv om mantraet "Han er ikke interessert" går igjen her på KG,så finnes det faktisk mennesker som sliter med alvorlige tilknytningsproblemer,og ikke klarer å inngå nære forhold selv om de egentlig vil det.Mange av dem sliter med andre psykiske issues i tillegg.Kanskje han er en av dem?

Men uansett hva som ligger bak oppførselen hans er det du som sitter skuffet tilbake.Jeg ville ikke brukt mer tid på ham,heller prøvd å date andre.

Endret 30. november 2014 av Sandie

[AnonymBruker]

TS:
Jeg ser at dette lyser røde lamper lang vei. Jeg har sikkert 100 grunner (om ikke fler) som tilsier at jeg burde kutte han ut. Jeg har normalt sett ganske grei innsikt og analytiske evner også, selv om det overhodet ikke ser slik ut i dette tilfellet..

Jeg tror årsaken min for å ta kontakt med ham beror på et ønske om å forstå mer enn jeg gjør i dag. En slags sjelero. Om han blir fornærmet eller føler at jeg guilt-tripper ham - so be it. HAN har da ikke grunn til å bli sur på MEG. Jeg har også et genuint ønske om at han skal forstå at jeg har forsøkt såpass hardt som jeg har, at han HAR gitt krystallklare indikasjoner på at han ønsker å følge opp denne relasjonen for å se hvor det bærer hen. Han er absolutt ikke en player, såpass vet jeg. Han er den første til å gå hjem og har både overfor meg og andre sagt at han jakter på varig kjærlighet. For å toppe hele greien jobber han også osm frivillig i en menighet... Jeg trodde jo at jeg hadde skutt gullfuglen.. Helt til han skjønte at det begynte å bli alvor, så freaket han plutsetlig ut. Selv om HAN var den av oss som var mest på og nærmest intervjuet meg i forhold til om han kunne se for seg en fremtid med oss. Dette var tidlig i "datingen", så det fremstod jo i så fall som om jeg klarte meg greit gjennom denne prosessen (ville jeg ha barn, hvilket livssyn hadde jeg, kunne jeg tenke meg å flytte på meg osv, fortell meg om familien min osv)

Men mitt svakeste punkt er vel at jeg har brukt over et halvt år på å si at det er et prinsipp for meg å ikke ha sex utenfor forhold, for så så gi ham oralsex forrige gang vi traff hverandre. Kjenner at jeg sliter litt med å stå der med hodet hevet... Takk gud for at jeg avviste å gå hele veien, om han i det hele tatt synes at det gjør noe til eller fra. Og det irriterer meg grenseløst at jeg i det hele tatt bryr meg om hva han mener om moralen min. Uff. Sårt punkt.

Har bare lyst å ringe ham og få dette overstått slik at det er ferdig. Men vet at når jeg er såpass emosjonell så taler det gjerne ikke til min fordel..

Anonymous poster hash: 101cb...a63

[detnytter]

Han driter jo i deg. Ikke gidd.

[AnonymBruker]

Noen mennesker er bare slik...sier en ting og gjør noe helt annet uten at det er mulig å forstå.

Det første jeg tenker er:

Er han en player?Da er det jo vanlig å gå hardt ut fra starten av,bruke store ord (som senere viser seg å mangle handlingene og oppfølgingen som skal høre med).Når de har fått det de vil ha dabber interessen fort av.

En annen mulighet er at han,som du også er inne på selv - har møtt en annen eller på andre måter har mistet interessen,men at han ikke vil fortelle deg dette.Eller ønsker å holde deg "varm" til senere.

Selv om mantraet "Han er ikke interessert" går igjen her på KG,så finnes det faktisk mennesker som sliter med alvorlige tiknytningsproblemer,og ikke klarer å inngå nære forhold selv om de egentlig vil det.Mange av dem sliter med andre psykiske issues i tillegg.Kanskje han er en av dem?

Men uansett hva som ligger bak oppførselen hans er det du som sitter skuffet tilbake.Jeg ville ikke brukt mer tid på ham,heller prøvd å date andre.

Takk for konstruktivt svar

Han er absolutt ingen player. Han er en som har vært i lange forhold, men han HAR alvorlige tilknytingsproblemer og har blant annet to eks-kjærester som har vært utro mot ham..

Han har nok også litt bagasje hva psykiske problemer angår, selv om dette er noe han har snakket veldig lite om (har sagt at han har væt på et "vondt sted i livet" osv).

Skulle ønske jeg hadde en rebound eller noe, slik at jeg kunne dirigere oppmerksomheten min på noen andre. Desverre har jeg ikke det.

Jeg ER skuffet og lei meg, og jeg vil ikke at han skal tro at jeg sitter her nesegrus forelsket tilbake.

Litt stolthet har jeg jo (desverre. vet ikke om det beste bare hadde vært å lagt seg paddeflat), og dessuten er det ikke det at jeg er så immari forelsket lengre (tror jeg), det er mer det at jeg genuint ikke forstår hva eller hvor det gikk galt.

jeg innser også at det ikke kan fortsette slik det gjør nå, og at jeg MÅ ta grep. jeg vet bare ikke helt hvordan jeg skal gripe det ann..

Anonymous poster hash: 101cb...a63

[Sandie]

Takk for konstruktivt svar

Han er absolutt ingen player. Han er en som har vært i lange forhold, men han HAR alvorlige tilknytingsproblemer og har blant annet to eks-kjærester som har vært utro mot ham..

Han har nok også litt bagasje hva psykiske problemer angår, selv om dette er noe han har snakket veldig lite om (har sagt at han har væt på et "vondt sted i livet" osv).

Skulle ønske jeg hadde en rebound eller noe, slik at jeg kunne dirigere oppmerksomheten min på noen andre. Desverre har jeg ikke det.

Jeg ER skuffet og lei meg, og jeg vil ikke at han skal tro at jeg sitter her nesegrus forelsket tilbake.

Litt stolthet har jeg jo (desverre. vet ikke om det beste bare hadde vært å lagt seg paddeflat), og dessuten er det ikke det at jeg er så immari forelsket lengre (tror jeg), det er mer det at jeg genuint ikke forstår hva eller hvor det gikk galt.

jeg innser også at det ikke kan fortsette slik det gjør nå, og at jeg MÅ ta grep. jeg vet bare ikke helt hvordan jeg skal gripe det ann..

Anonymous poster hash: 101cb...a63

Skjønner godt du er skuffet,lei og rådvill.Jeg tror ikke du vil få noe konstruktivt ut av å kontakte ham og kreve en nærmere forklaring.Dersom han sliter psykisk med noe,og attpåtil har tilknytningsproblemer er det sannsynlig der årsaken ligger.Desverre er det lite du alene kan få gjort med dette..Da må han selv ta tak i problemene sine og søke hjelp.