Hva gjør tenåringer ufyselige?

[AnonymBruker]

Har 2 døtre på 11 og 14, begge har fått mensen, så begge er i puberteten.

Begge oppfører seg bra hjemme, de roter riktignok, og må mases på for at de skal gjøre noe, men de forstår at de må gjøre det når de blir bedt om det.

De krangler seg imellom også, men det ser jeg på som normalt, så lenge de også har et bra venninneforhold sammen.

Ingen tør å opponere mot meg eller si stygge ting til meg, de har respekt, og jeg kan ikke forestille meg at de noengang kommer til å gjøre noe annet.

Selv opponerte jeg ikke i tenårene, og det tror jeg ikke faren heller gjorde (vi er skilt). Begge oss foreldre bor alene, uten nye partnere, så barna slipper å forholde seg til dette, noe jeg ser på som en stor fordel.

Hva er det som gjør tenåringer kranglete?

Er det gener, oppdragelse (svake vinglete foreldre), skilsmisse med krangling, nye partnere med dine og mine og våre barn?

Eller blir de det bare helt av seg selv....?

Anonymous poster hash: add72...251

[umwar]

Hormoner. Masse hormoner. Kombinert med frustrasjon over å bli voksen, og kanskje en livskrise "Hvem er jeg", slik mange får i puberteten. Det er vanskelig å finne seg selv og å skape sin egen identitet.

[AnonymBruker]

Hormoner. Masse hormoner. Kombinert med frustrasjon over å bli voksen, og kanskje en livskrise "Hvem er jeg", slik mange får i puberteten. Det er vanskelig å finne seg selv og å skape sin egen identitet.

Det kan ikke bare handle om hormoner, mange tenåringer oppfører seg jo bra, så den kjøper jeg ikke.

Hormoner kan tøyles med den rette oppdragelsen mener jeg.

Anonymous poster hash: add72...251

[umwar]

Det kan ikke bare handle om hormoner, mange tenåringer oppfører seg jo bra, så den kjøper jeg ikke.

Hormoner kan tøyles med den rette oppdragelsen mener jeg.

Anonymous poster hash: add72...251

Neivel. Puberteten opplever ekstremt forskjellig fra person til person. Noen har ekstreme mengder hormoner, andre har ingenting. Hormoner kan ikke tøyles, men en kan forvente en viss oppførsel av barna sine. Du kan slå ned på dårlig oppførsel, men hormoner er slitsomme hvis en har for mye av de, og det er da vanskelig å kontrollere dem. I en periode syns jeg du skal gi de litt slakk, de har det ikke lett selv heller.

Høres ut som barna dine får noen kjekke tenår hvis du skal ha den innstillingen.

[AnonymBruker]

broren min på 14 henger meg feil folk, han var den snilleste gutten jeg visste om, nå er han den største drittsekken på to ben som drite i alt som heter skole.

Anonymous poster hash: 8975c...235

[Gjest Uhumskheter]

Tror personlighet i kombinasjon med hormoner har masse å si. Noen mennesker, barn, tenåringer, voksne har utforskertrang, og frigjøringstrang osv osv, og de blir nok gjerne slitsomme tenåringer for de vil ut og utforske verden på egenhånd og gjøre ting foreldrene nok synes de er litt for unge til. Og da blir det maktkamper og hurraballong.

[AnonymBruker]

Det kan ikke bare handle om hormoner, mange tenåringer oppfører seg jo bra, så den kjøper jeg ikke.

Hormoner kan tøyles med den rette oppdragelsen mener jeg.

Anonymous poster hash: add72...251

Kanskje det, men nå er nå barna dine bare 11 og 14... Du har ennå mange år igjen. Mye kan skje på et år eller to, tro meg...

Anonymous poster hash: 07786...15d

[veraa94]

Det har mye med hormoner å gjøre. Hormonene gjør humøret ustabilt uten at de kan kontrollere det selv. De setter også igang en rekke fysiske forandringer. Dette kan gjøre ungdommene veldig usikre, da det går veldig fort. Søket etter "jeg-et" starter og det er en begynnelse på voksenlivet. Samtidig som de nå er nesten voksne og det forventes mer av dem, er de fortsatt for barn å rekne.

Mye som skjer på kort tid, ikke så rart at noen blir litt uforutsigbare

[AnonymBruker]

Det kan ikke bare handle om hormoner, mange tenåringer oppfører seg jo bra, så den kjøper jeg ikke.

Hormoner kan tøyles med den rette oppdragelsen mener jeg.

Anonymous poster hash: add72...251

Jeg har tvillingbrødre. lik oppdragelse. Den ene er en skikkelig purkete tenåring, den andre ikke

Anonymous poster hash: c1afd...301

[AnonymBruker]

Bygger man gode relasjoner til sine barn fra starten av så er mye av jobbeb unnagjort. Tydelige foreldre med evne til å diskutere og kommunisere med sine barn, samtidig som barna blir hørt og respektert så kan det komme så mange hormontroll det bare vil, men hormontrollene blir mindre synlige nå det andre er på plass.

Anonymous poster hash: f887a...1bc

[AnonymBruker]

Hormoner: de gjør deg glad, lei deg, deprimert, sint! Noen har mer hormoner enn andre, og personligheten kan avgjøre hvordan du reagerer på hormonene. Hørt om sinte, vanskelige gravide damer? Eller fæle kjerringer med pms?

Boforhold: er mamma/pappa vanskelige, lite forståelsesfulle, unødvendig strenge, krangler eller har nye partnere som ikke går 100% overens med tenåringen, kan det gjøre at tenåringen gjør opprør og får det vanskelig

Kommunikasjon: hvordan foreldre/barn kommuniserer er viktig. Foreldre som kjefter istedet for å lytte, er dømt til å få en vanskelig tenåring.

Anonymous poster hash: f9371...511

[Viljaa]

Det er nok hjernen mye mer enn hormoner.

http://www.npr.org/templates/story/story.php?storyId=124119468

[AnonymBruker]

Jeg har en tenåringsgutt, vi har vel ikke kranglet en eneste gang i løpet av puberteten.... Tror det går mye på personlighet og hvilket forhold man har til foreldrene. Jeg selv var vanskelig med mamma, men sjeldent med pappa

Anonymous poster hash: 2afba...f06

[AnonymBruker]

Husk at mye har med miljøet ungdommen er i på fritida og. Man sammenligner seg med andre.. Noen kommer skjevt ut på skolen, trenger ikke være så alvorlig som mobbing heller.

Anonymous poster hash: ac78a...f08

[Gjest 2JZ]

Tror det har mye å si hvordan vennene er.

[AnonymBruker]

Enormt press (jobb, skole, trening, utseende, familie, sosialt liv osv.), hormoner, kampen for å finne seg selv og bli en egen person (som nesten må skje i tenårene - når ellers?).

Anonymous poster hash: 6a298...2a7

[AnonymBruker]

Jeg har en tenåringsgutt, vi har vel ikke kranglet en eneste gang i løpet av puberteten.... Tror det går mye på personlighet og hvilket forhold man har til foreldrene. Jeg selv var vanskelig med mamma, men sjeldent med pappa

Anonymous poster hash: 2afba...f06

Men det er jo ofte sånn da. Jeg føler at det er flere jenter som utagerer og blir kranglete (særlig med mor) i tenårene enn gutter.

Anonymous poster hash: 1ee43...c6c

[AnonymBruker]

Mobbing, depresjon, utestenging, miljø med enormt press på karakterer og utseende, gode venner eller ikke, meatrer de skolen, er de flinke i sport osv. Det er masse utenom hjemmet som er med på å påvirke hvordan ungdommene har det og om de har det godt med seg selv.

Anonymous poster hash: 286ad...eb8

[Gjest Strandet]

Med en gang en tenåring skjønner at meninga med livet er å gjøre som man vil, da er det kanskje lett å rynke på nesa og bjeffe mot mange ting, om så bare for moro skyld.

Kan ikke identifisere meg med det som jeg nettopp har nevnt her, men kan godt forestille meg noe slikt.

[Gjest Riviera]

Husker at mye var veldig sårt. Oppfattet ting enkelte sa i verste mening etc. Oooog klikket