Jeg er en altfor irritabel person...

[AnonymBruker]

Det har gått opp for meg at jeg irriterer meg altfor mye om ting som kan være veldig trivielt for andre. Men har "stor" betydning for meg.
Det at jeg ikke har blitt gjort om til et stor magesår er et under i seg selv.

Jeg er så misunnelig på folk som kan gå og ikke bry seg om en døyt, de lever sitt glade liv og klarer å være fornøyd med det!

Bare for å nevne noen par ting som irriterer meg og kanskje få høre om det er andre der ute som kanskje er litt lik meg.

Folk som :

• ikke yter sitt beste i jobberelaterte saker
• står HELT oppi meg når jeg skal betale i kassen
• tar 2 til 4 parkeringsplasser. Når de skal parker sin vanlige personbil
• parkerer hvor det egentlig er ment at folk som har f.eks tilhenger eller store lastebiler skal stå. De som gir faen i det står der pga det er enklest for DE og de gir faen i alle andre, egoister!
• ikke løfter beina når de går, så da kommer det en jævla swooosshh swooosh lyd når de går. LØFT PÅ BEINA JÆVLA LATSABBER!
• ikke bruker refleks. Hva faen er det de tenker med, eller de gjør kanskje ikke det.
• sitter å slurper i seg kaffen sin, og t.o.m. ikke klarer å holde kjeften igjen når de spiser
• ikke setter på en ny kanne kaffe, men bare drikker og drikker
• ikke setter ting inni i oppvaskemaskinen, men plasserer alle fat og glass oppå....

Nå som vinteren og mørketiden har kommet, så blir jeg blå av frustrasjon når jeg ser biler står parkert langs veien med fulle nærlys på. Hva med å bytte over til parkeringslys slik at du ikke blender aller som kommer kjørende, og skulle det gå noen i nærheten av den bilen så skal du være dyktig å se de.

Idag skulle jeg laste noe på en bil, og han hadde en stor rampe til å parkere hvor som helst, han valgte det eneste stedet hvor det stod en gjenstand foran og den måtte flyttes før vi kunne laste bilen hans. Hjelpe meg så lite gjennomtenkt.

Jeg har egentlig bare dårlig erfaringer med folk i en leder stilling, de fleste jeg har vært borti har misbrukt stillingen sin og har for det meste vært noen store egoister.
Men jeg har jo forstått at det er måten man kommer seg fram i livet.

Jeg kunne forsatt i det uendelig føler jeg men et sted går grensen.

Er det håp for meg eller vil jeg bare ende opp som en sinna rosin når jeg blir eldre?

Noen andre som kanskje sliter litt med å irritere seg over ting som egentlig ikke har noe betydning?

Anonymous poster hash: 81019...253