AnonymBruker Skrevet 29. november 2014 #1 Skrevet 29. november 2014 Hvordan er din 2,5 åring? Aktiv? Rolig? Trassig? Medgjørlig? osv... Anonymous poster hash: c01af...890
FruRaeder Skrevet 29. november 2014 #2 Skrevet 29. november 2014 Rampete! Blitt TV-slave. (vi har ikke TV) Sterke meninger, og trassig, mye sirenelyder fra morgen til kveld.
AnonymBruker Skrevet 29. november 2014 #3 Skrevet 29. november 2014 Min er ikke fullt 2,5 enda, han er 2 år og 3 måneder, men jeg svarer likevel. Han er veldig aktiv, løper konstant, og er også veldig høylytt. Skravler som en foss (snakker godt, med lange setninger) dagen lang. Han er også ganske rampete, liker å gjøre ting han vet ikke er lov bare for å "erte" og for å se om han kan framprovosere en reaksjon hos oss. Hvis vi ikke får med oss at han gjør rampestreker (hvis han for eksempel roter i blomsterpottene i stua mens jeg befinner meg på kjøkkenet) roper han på oss sånn at vi skal komme og bli oppmerksomme på hva han gjør..! Han er også ganske trassete, men han vet at han aldri kommer noen vei ved å trasse mot oss, så som oftest gir han seg ganske raskt hvis han har satt igang et trassanfall. Ellers er han heldigvis også veldig snill, han er stort sett blid, og han får en stadig mer velutviklet sans for humor Anonymous poster hash: 7da23...c41
AnonymBruker Skrevet 29. november 2014 #4 Skrevet 29. november 2014 Min er ikke fullt 2,5 enda, han er 2 år og 3 måneder, men jeg svarer likevel. Han er veldig aktiv, løper konstant, og er også veldig høylytt. Skravler som en foss (snakker godt, med lange setninger) dagen lang. Han er også ganske rampete, liker å gjøre ting han vet ikke er lov bare for å "erte" og for å se om han kan framprovosere en reaksjon hos oss. Hvis vi ikke får med oss at han gjør rampestreker (hvis han for eksempel roter i blomsterpottene i stua mens jeg befinner meg på kjøkkenet) roper han på oss sånn at vi skal komme og bli oppmerksomme på hva han gjør..! Han er også ganske trassete, men han vet at han aldri kommer noen vei ved å trasse mot oss, så som oftest gir han seg ganske raskt hvis han har satt igang et trassanfall. Ellers er han heldigvis også veldig snill, han er stort sett blid, og han får en stadig mer velutviklet sans for humor Anonymous poster hash: 7da23...c41 Akkurat som dette, men nok med enda litt mer trass og raserinanfll. Er i "SKAL GJØRE SEEELLLLLV MAMMA, MAMMA STOOOOPPP, SKAAAAALLLL GJØRE SELV"-alderen og blir da frustrert når hun likevel ikke klarer det selv 80% av gangene. Har også blitt langt flinkere til å leke alene, og være i samme leken en stund.Anonymous poster hash: 4b7e8...6c0
Papirfly Skrevet 29. november 2014 #5 Skrevet 29. november 2014 Min 2,5-åring er vanvittig viljesterk og veldig trygg på seg selv. Hun er ikke redd for utfordringer og motorisk imponerer hun stadig personalet i barnehagen. Hun er veldig aktiv, alltid i bevegelse, men samtidig vanvittig kosete og deler ut klemmer dagen lang. Hun har behov for mye nærhet og viser mye omtanke for andre rundt seg. Hun hører aldri etter, gjør bare det hun selv vil. Hun slår, biter, og sparker. Hun synger dagen lang, og er avhengig av å kose med andres hår.
Vera Vinge Skrevet 29. november 2014 #6 Skrevet 29. november 2014 Min gutt blir tre på nyåret. Han hadde en utrolig aktiv og høylytt periode fra han var 2-2,5. Jeg syns han roet seg en del da han rundet 2,5. Ting må ikke være så høylytt hele tiden lenger, og han er tilbake til å kunne leke mer rolig, slik han gjorde i fjor. Fantasien søkt også fart i sommer, og vi får daglig høre lange utgreiinger om alt som på mystisk vis har skjedd i det siste (som at han traff en prinsesse da han var på fjelltur, og sammen reddet de brannman sam som hadde satt seg fast sammen med elvis). "Det er heelt sant, mamma." Det betyr også noe mareritt og at han plutselig kan bli redd for å gå ned i peisestua alene, fordi han mener det er "bjårn" (bjørn) der. De siste månedene har forståelsen og bruken av abstrakte begreper startet, og han har satt i gang med argumentering og forhandlinger (trodde ikke dette skulle starte så tidlig..?) Men jeg forhandler ikke, så han og jeg har en del klinsjer, i blant med total melt down. Aller helst på dager hvor han våkner for tidlig om morgenen og dermed er sliten, mens dager hvor han er uthvilt, er han som en sol hele dagen. Han er også helt avhengig av å sove om dagen fortsatt, helst 1,5-2 timer, ellers kan han bli umulius. Jeg syns i grunnen det varierer noe enormt hvordan det er å henge med min 2,5-3-åring. Enten koser vi oss glugg i hjel, og har masse fine samtaler, eller så går alt på tverke i visse situasjoner og han hylgråter pga en liten bagatell. Så viktigheten av at han sover godt, kan ikke vektlegges nok. Samt at vi er flinke til å forberede på hva som skal skje, og gi noe valg i visse situasjoner (men langt fra alle). Men det er en rar alder, fordi det har slått meg at han ikke er noen baby eller nesten-baby lenger. Han vil fortsatt ha kos og trygghet, men samtidig begynner han å løsrive seg litt. Kan nesten kle på seg selv, kan være litt ute alene og leke, har ikke lenger tydelig bollemage eller noe særlig bollekinn, og imponerer meg stadig med sin observasjonsevne og hvordan han setter ord på ting. Og han er utrolig morsom å ha med på ting, og han suger til seg alt jeg forteller om hvordan ting fungerer, historier fra min barndom osv. Og han vil heller lese bøker sammen med meg enn å se barnetv. Beklager langt, men jeg syns det er en fascinerende alder. Totalt sett tror jeg ikke vi har den mest krevende 2-3-åringen, men det er jo alltid utfordringer. Vår er at han har så voldsomt temperament når det først slår ut. Mens en venninnes sønn aldri får sånne ville sinneanfall, men sutrer seg gjennom ettermiddagene. Dette gjør aldri min - han er enten blid og gøyal eller rasende. Bølgedaler mao.
Toolose Skrevet 29. november 2014 #7 Skrevet 29. november 2014 Min er 2 år og 9 måneder, fikk en litt treg start på livet da han bodde på sykehus i over 4 måneder med 5 mageoperasjoner. Til tross for at ingen trodde han skulle klare å nå alle på sin egen alder har han også tatt igjen endel! Han er ikke spesielt trasig, gir seg når jeg ber han om det og finner på noe annet. Har fortsatt endel behov på nærkontakt med å ha kosestunder på fanget til å gi masse koser til titt og stadighet! Flink til å dele leker og leker godt med andre også alene selv om han skal vise alt til mamma ganske ofte! Han ble storebror for 10 uker siden og har ikke vært sjalu og bare vist omsorg mot lillesøsteren sin. Han prater som en foss, spør om mye, får med seg alt og alt av detaljer, utrolig observant! En ganske behagelig gutt egentlig, lett å ha med på besøk da han er et sjarmtroll og gjør lite ugang borte!
Dalen Skrevet 29. november 2014 #8 Skrevet 29. november 2014 Jeg synes det skjedde enormt mye da vår jente bikket 2,5 år. Fra og kunne bære henne hvis det gikk litt sakte, løfte henne ned av doen, kle på henne sokkene, hjelpe med glidelåsen, helle melk i glasset, skjære brødskiven i to osv, til å ikke få lovt til å hjelpe henne i det hele tatt! Absolutt ALT skal gjøres selv, som til tider fører til mye frustrasjon og sinne når hun ikke får til. Ved matlaging skal hun røre, helle og skjære alt som skal gjøres, ved påkledning skal alt gjøres selv, (hvis hun merker at jeg holder ermet bak på jakken, da tar hun den av og gjør det på nytt ) og generelt alt av husarbeid skal hun gjøre selv (minus rydding av egne leker da!) Hun leker kjempegodt alene, og kan fort finne på å sitte med en lek i timesvis. Hun har et godt språk og uttrykker seg veldig ift følelser og behov. Sier ifra hvis hun har lyst på ei brødskive, hvis hun trenger en kos, eller har lyst å være alene. Hun er stort sett ei rolig jente, men har helt klart temperament når ting ikke går hennes vei. Og vi må for guds skyld ikke kalle henne baby eller lita, for hun er stor jente (faktisk nesten voksen i følge henne selv). Herlig alder syntes jeg
Vera Vinge Skrevet 30. november 2014 #9 Skrevet 30. november 2014 En ganske behagelig gutt egentlig, lett å ha med på besøk da han er et sjarmtroll og gjør lite ugang borte! Dette gjelder for min også. Han oppfører seg nesten alltid eksemplarisk når vi er på besøk, i butikken, på biblioteket osv. Jeg får også mye tilbakemelding fra kjente og fremmede på at han er så blid og grei og morsom. I blant tenker jeg de skulle vært flue på veggen når han får et av sine raserianfall hjemme (dette skjer ikke daglig altså, det kan gå alt fra et par timer til en god del uker mellom hver gang, mao periodevis) - de hadde fått sjokk.
AnonymBruker Skrevet 30. november 2014 #10 Skrevet 30. november 2014 Min jente på straks 2,5år er ganske rolig og grei. Hun liker å leke med småting og kan konsentrere seg veldig lenge om en ting. Hun er veldig flink finmotorisk og veldig kosete. Hun er ikke så selvstendig, og vil gjerne ha en voksen med i lek. Hun våkner ofte litt om natten fortsatt, og snakker generelt masse, men litt dårlig uttale. Hun er veldig til å spørre om lov før hun gjør nye ting, så det er aldri noen "rampestreker" som andre nevner. Men hun får raserianfall innimellom, nesten hver dag. Da er det som regel grunnet noe bagatellmessig, noe hun ikke vil eller ikke får. Hun er veldig omsorgsfull. I barnehagen sier de hun aldri har dyttet/slått eller tatt leker fra andre. De "jobber" med at hun skal bli litt tøffere. Hun er ikke "gjøre selv". Og hun er også ekstremt eksemplarisk når vi er hos andre. Koselig alder syns jeg:)Anonymous poster hash: 4bfbe...5ad
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå