Alle vi er her er jo bare konsekvensen av brunst og dna…..

[waco]

De fleste smarte mennesker har fått med seg håpløsheten og den pessimistiske fremtid. Jeg vil vel ikke påstå at jeg har dødsangst, selv om det skremmer livet av meg å vite at ved et eller annet tidspunkt fra dette øyeblikket til ca 60 år vil jeg faktisk møte døden i hvitøyet. Etter at jeg har slukket øynene da er jeg borte for alltid.

Verden var her lenge før menneskene. Jorda rister av seg hele verdensbefolkning hvert eneste hundreår, og vi mennesker som fyller tomrommet til neste generasjon er akkurat som fiskene i akvariet vet at det er kun tilgjengelig til neste generasjon.

Men hvordan klarer noen mennesker å tro at deres tanker, erfaringer og personlighet har noe som helst nytte når man er dau? Hvorfor VIL NOEN TRO AT DE SKAL LEVE EVIG??????

Jeg takler ikke den slags type egoisme. Bare ideen om at man behøves i fremtiden er så absurd tanke for oppavgående mennesker at jeg har lurt fælt på hvorfor enkelte klarer å årsaksforklare seg slik for seg selv.

Vet mennesker som tror på evig liv at de innerst inne blir finito i samme øyeblikk hjernen dauer og kroppens funksjoner slutter å fungere….?

Hvorfor tror noen at de kan være til hjelp 6 foot under bakken eller i et krematorium?

Innbiller de seg at intelligens og vilje og lyster kan eksistere uten en hjerne og et hjerte som transporterer blod?

Det finnes til og med de som mener at de kan se paradis når de er døde. Akkurat som man kan se mye gjennom daue øyne.

Spørsmålet man må stille seg er om disse misforståtte individer er farlige på andre områder?

- Vi kan vel enkelt konstantere at mennesker som er tenkt til å leve evig også innehar littegranne egoisme, og den egoismen er faktisk FARLIG, fordi man OPPHØYER seg selv til å være mer verdt enn andre mennesker.

Hvorfor finnes det slike mennesker? For meg er det egentlig revende likegyldig at folk innbiller seg selv at de besitter kunnskaper og ideer som er viktige i fremtiden, det kan nesten virke som om mange tror at verden startet i det øyeblikket de selv ble født.

Vi er jo bare ubehaget av en smule kåthet blandet med arvemateriale…. OG DET BEVISER FAKTISK TO TING; 1; at vi formerer oss viser oss også hvorfor vi skal dø, og 2; takket være den forbanna brunsten og en smule overtagelseevner har vi alle endt som små mennesker.

Og av disse tilfeldighetene påstår altså enkelte at man selv er forhåndsbestemt…..

Waco

Jeg må si det er enkle virkeligheter enkelte har skapt seg……

[Eponine]

Når det gjelder hva som skjer etter døden, det kan rett og slett inget menneske vite 100%.

Men å kalle mennesker som tror på et liv etter døden egoistiske er nok misforstått. Troen er heller basert på frykt.

Grunnen til at jeg påstår det er:

Etter å ha vært sammen med en person dag ut, dag inn i 7 år, etter å ha planlagt en fremtid med den personen, elsket den personen, og da se han dø 23 år gammel.

Ja da blir jeg faktisk redd....Tanker begynner å oppstå.Følelsen av det endelige, det at nå er det slutt uansett hvordan man vrir og vender på det er utholdelig. Mye fordi det er så mye han skulle ha opplevd, så mye han skulle ha gjort.

Har aldri vært redd for min egen død, kun for andres. Våger å tro at de fleste er redd for at de rundt en skal dø og ikke en selv?

Tenker utifra at det å dø selv er mye mindre smertefritt enn å oppleve en du elsker dø.

Jeg er åpen for at det er en evig energi hos alle mennesker som lever videre når man dør, i en eller annen form.

Jeg er også åpen for reinkarnasjon og at vi gjenfødes for å lære.

Derimot så sier jeg ikke at denne teorien er riktig, jeg sier bare at jeg lener mot det og prøver heller ikke å pådytte andre dette.

Når du kommer her og tittelerer troende mennesker som egoistiske, og slår fast at det ikke finns noe liv etter døden oppfatter jeg deg som arrogant.

Det eneste jeg føler at jeg kan slå fast er at Ingen vet hva som skjer etter døden, og ikke får vi vite det før vi ligger der selv.

I mellomtiden er det naturlig å være nyskjerrig og la tankene svirre rundt disse mystiske spørsmålene. Man må bare forsøke å ha litt respekt for andres tro, så lenge de ikke tråkker på noens tær.

[waco]

Javel jeg er arrogant ja.....

Kanskje du kan forklare en tulling som meg HVORFOR DU ØNSKER DEG EVIG LIV?

Det handler ikke om egoisme sier du.....velvel.... og i samme setning......jammen det er jo de andre som vil savne meg om jeg dør.....

Og er det kanskje ikke egoisme å kreve at andre mennesker skal leve for din skyld?

Uff. Det er litt trist at du ikke vil innse at når man er dø så er man dø.

ja, jeg er også litt hypp på å vite årsaken til at du mener at du har rett til evig liv.... reinkarasjon og vi gjenfødes for å lære....

JA OG DA ER SPØRSMÅLET MITT, lære hva da???? Å leve...formere seg, og spise mer mat og eie en partner...????

haha, bare troen på at det foregår i flere runder gjør at jeg blir svært skeptisk..... Hvorfor skulle det det? En ny generasjon er jo til for å ERSTATTE den gamle.

Du tar forresten feil når du sier at man ikke er død når man er død.

Hvorfor vil mennesker leve evig er det spørsmålet jeg stiller meg?

Og det livet etter døden du snakker om....hvorfor skal det være noe liv etter døden? Du har ingen forutsetninger for å påstå at det er noe som helst etter at du er begravet og en sneglefamilie har tatt bolig i hodeskallen din.

Hva skal du tenke med? En hjerne som har blitt til jord?

Hva skal du se med? Noen øyne som er begravet blant sand?

Hvorfor i all verden kan du forestille deg selv at du er nyttig i det hinsides SAMTIDIG som du FORNEKTER EGOISME?

Min personlige teori er at virkeligheten er så brutal at man gjør alt man kan for å skjerme realitetene fra virkeligheten, det er behagelig å ha en ønskedrøm, det gjør det lettere å leve på en løgn, ikkesant Eponine?

- For man vil vel ikke tenke seg at jorden snurrer videre og samfunnet beveger seg videre selv om man ikke er tilstedeværende.

Bare det at noen ønsker at det skal være noe mer gir meg litt kvalmefornemelser, ikke bare fordi at det ikke har sammenheng med virkeligheten, men rett og slett at det er motbydelig å kalle seg uegoist og samtidig innbille seg at man er uunnværlig.

Eponine, om 150 år er alle dine tanker, erfaringer, gleder, sorger, fantasier og personlighet GLEMT FOR ALL FREMTID.

Waco

Livet er tragisk uansett, om man dør for seg selv eller andre spiller ingen rolle. Man lyver når man sier at det er andres død man er redd for, for sannheten er at det er ens egen uteblivelse som er den virkelige store skremselsfaktoren her.....

[Gjest Anonymous]

Det høres ut som du har et trist liv Waco.

[Chiquita]

Min personlige teori er at virkeligheten er så brutal at man gjør alt man kan for å skjerme realitetene fra virkeligheten, det er behagelig å ha en ønskedrøm, det gjør det lettere å leve på en løgn, ...

Her er jeg enig med deg, Waco.

Vi mennesker gjør mye for å skjerme oss selv for den "brutale" virkeligheten. Å fornekte/ikke vil tro på realitetene er jo noe veldig mange gjør ofte (enten det gjelder døden, eller en utro samboer...)

Men alikevell - hver og en må jo få tro på den en selv vil, så lenge en ikke prakker ens tro på andre

[waco]

Det høres ut som du har et trist liv Waco.

Jeg skulle jo ønske at det som sto i bibelen var sant og vi levde lykkelig i paradis i ALL EVIGHET sånn som dere...

Men menneskers uinnskrenkende egoisme tillater ikke mennesker å tenke klart. Skjønner ikke hvorfor dere ikke vil innse at ingen på kloden er uunværlige fordi at ALLE SAMMEN ER BARE SUMMEN AV BRUNST OG INTERCOURSE.

Waco

Heldigvis var et par kåte en dag, og dette paret ble dine foreldre.....skjønner ikke hvorfor du ikke bare kan være fornøyd med livsgaven. (men neida....å leve er ikke nok, man skal ha eeeeeeeevig liv)

[Chiquita]

Det høres ut som du har et trist liv Waco.

*venter spent på en begrunnelse for denne kommentaren*

[waco]

Chiquita, jeg har nok et trist liv fordi jeg aksepterer at alderdommen er forbredelse til døden.

De glade og lykkelige tror jo faktisk at de skal være her til evig tid.

[Chiquita]

Chiquita, jeg har nok et trist liv fordi jeg aksepterer at alderdommen er forbredelse til døden.

Vel, du blir jo ikke overrasket den dagen du dør da

[Eponine]

Waco jeg sa aldri at jeg ønsket selv å ha evig liv.

Du snur dette om til at det handler om MEG, når jeg i realiteten ikke snakker om MEG.

Kreve at andre mennesker skal leve for min skyld, HAHA. Ja den var god du....Hvis meg hvor det står at jeg har sagt det?

Igjen jeg sa at jeg er ÅPEN for et liv etter døden, jeg aviser absolutt ikke at når man er død så er man død.

Du har ingen forutsetninger for å påstå at det er noe som helst etter at du er begravet og en sneglefamilie har tatt bolig i hodeskallen din.

Jeg påstår ikke dette Det eneste jeg påstår er at ingen kan vite 100% hva som skjer etter døden.

Jeg frykter absolutt ikke min egen død, eller hva som skjer etter min egen død.

Det som er med din diskusjons teknikk er at du vrir om på det folk sier. I dette tilfelle har du mistolket hver eneste bit av det jeg har sagt. Mulig grunnen er for å provosere. Men jeg Holder fast ved en påstand og det er at ingen vet hva som skjer etter døden, og jeg regner ikke med at du er så allvitende at du vet dette 100% og kan gi meg håndfaste bevis på at det er slik det faktisk er.

Igjen så handlet ikke det jeg skrev om meg, det jeg prøvde å ytre her før du kjørte over meg med et godstog er at jeg selv føler frykt over å aldri se min mann gjennom 7 år som døde nå i vinter.

[Gjest Madam Felle]

Det er bare de døde somv et hva som hender etter vi dør. Så å sitte å si at folk som tror på det og det er egoistiske ol blir for dumt.

Med dette innlegget tok du kaka waco.

[Gjest Emera]

Du Waco, du Waco med dine flammende innlegg mot personer som tror på noe utenfor dem selv!

Du virker desperat etter å få svar på hvorfor man tror på liv etter døden, evig liv eller reinkarnasjon.

Jeg har sett deg skrive dette før:

Jeg skulle jo ønske at det som sto i bibelen var sant og vi levde lykkelig i paradis i ALL EVIGHET sånn som dere...

Og jeg begynner å tro deg. Du skulle virkelig ønske at det var sant. Det ser ut som om du lengter etter at det er sant...

Du sier:

det kan nesten virke som om mange tror at verden startet i det øyeblikket de selv ble født.

Her motsier du deg selv. På den ene siden skyver man "sannheten" om døden fra seg ved å tro på et evig liv, på den andre så tror man at verden startet med en egen fødsel.

Da ville det ikke vært evig liv, Waco. For evighet har hverken begynnelse eller slutt.

Jeg har sett flere tråder her inne hvor det blir framstilt som en enkel løsning å tro på noe større enn en selv.

Vet du, mange ganger skulle jeg virkelig ønske at jeg var overbevist ateist! At man sovnet inn i døden og ferdig med det. Enkelt og greit.

Å tro på Gud og evig liv kan være smertefullt og komplisert. Jeg holder for tiden på å "reorganisere" troen etter å ha vokst opp i et konservativt miljø. Å være opplært i den tro at man etter døden kan havne i evig pine er søren meg ingen enkel løsning! Himle med øynene og kall meg hva du vil, men troen kan ikke skrus av. Skjønner du hva jeg mener?

[Gjest Kkristin]

Waco dine tanker er relevante, men desperasjonen i dine utsagn pirrer min nyskjerrighet. Jeg får en følelse av papp. En todimensjonell verden. Som om din egen visshet om at å være død er å være død, plager deg. For det er noe som mangler. Ikke noe religiøst, ikke noe liv etter døden. Død er død. Men noen verdier er borte, glemt. Det verker i deg. Du søker ikke slik mange andre gjør, men du søker alikevel. Intenst. Jeg er enig med deg. Øynene råtner, man kan ikke se. Personligheten er en del av helheten som dør helt ut sammen med legemet. Ingen sjel finnes uten om den som blir født på ny og dør ihvert øyeblikk du lever. Men der finnes den, for mange som en tåke. Mennesker har problemer med å leve i sjelen sin, som dør om og om igjen hvert øyeblikk. Som eier ingen personlighet. Mennesker lever istedet i minner, planer og ideer. I et kaos av rastløshet, brunst og ønske om annerkjennelse. Det er derfor man vil leve evig. For man klamrer seg så hardt til legemets personlighet at man tror man ikke eksisterer uten. Egentlig er er det ingen forskjell på det å eksistere eller ikke eksistere.

[waco]

Waco jeg sa aldri at jeg ønsket selv å ha evig liv.

Nei du skrev; Tenker utifra at det å dø selv er mye mindre smertefritt enn å oppleve en du elsker dø.

Er ikke det en litt små egoistisk tankegang og forvente at omgivelsene skal bruke mer tid på deg etter din død?

Kreve at andre mennesker skal leve for min skyld, HAHA. Ja den var god du....Hvis meg hvor det står at jeg har sagt det?

Du skrev det i ønsketenkningen din; Våger å tro at de fleste er redd for at de rundt en skal dø og ikke en selv?

Det beyr at du mener at omgivelsene dine skal være redde for at du skal dø. At de er mer redd for det enn deg selv har jeg litt vanskelig for å forstå. Men jeg har vært såpass lenge på kg at jeg veit at er det noen som vil lekefasadeengler er det jo her......

Igjen jeg sa at jeg er ÅPEN for et liv etter døden, jeg aviser absolutt ikke at når man er død så er man død.

Og da er spørsmålet mitt, hvorfor er du viktigere enn feks maur i en maurtue eller algevekst på bunnen av havet for jordas biologiske mangfold?

Eller for å forklare på en annen måte, hvorfor utelukker du ikke evig liv? Hvilkene tanker er det som gjør at evighet ikke ser ut som som en løsning. La oss si at det finnes spøkelser,hva skal de gjøre her på jorda, handle microovn på Ikea?

Ikke glem at fra naturens side er mennesket et parasitt

J

eg frykter absolutt ikke min egen død, eller hva som skjer etter min egen død.

Nå er det tredje gang jeg svarer deg. Du er redd for at andre skal savne deg om du faller bort. Et egoistisk handlingsett fra et menneskebefolkningsperspektiv.

og jeg regner ikke med at du er så allvitende at du vet dette 100% og kan gi meg håndfaste bevis på at det er slik det faktisk er.

Skal vi bruke litt logikk? Se de store sammenhenger her i verden? Innen 5 milliarder år er jordkloden en stenklode som vil bli spist av solen. Thats punktum finale. Kan hende vi blir slukt av et sort hull og energitetteheten vil avgi stråler som kan være speilbilder av våre liv, er det det du tenker på? men det er innen 20 milliarder år. Eller er det noe annet du tenker spesifikt på angående evig liv? Som feks at dere blir forstenet slik at tiden stårstille..... trærhar ikke evig liv, men det har en berghylle...

Igjen så handlet ikke det jeg skrev om meg, det jeg prøvde å ytre her før du kjørte over meg med et godstog er at jeg selv føler frykt over å aldri se min mann gjennom 7 år som døde nå i vinter.

Jeg kondolerer for mannen din, men jeg gidder ikke fortelle at han bor i et lykkelig luftslott og har det bra og følger med på deg fra overflaten.

Du er vel ikke dummere enn at hvis du selv var spøkelse ville jo alle handliger sett fra menneskeperspektiv bli sett på som idioti.

Waco

Men folk innbiller seg mye rart, og ønsketenkning er ofte mye behageligere enn virkeligheten.

[waco]

Det er bare de døde somv et hva som hender etter vi dør. Så å sitte å si at folk som tror på det og det er egoistiske ol blir for dumt.

Med dette innlegget tok du kaka waco.

Når man er dau så vil man ikke merke at man er dau en gang.... FORDI MAN IKKE HAR KROPPSFUNKSJONER....

Eller er dere sånne som tror på at begjær og lyster fremkommer etter døden?

Like dumt som en frosk skulle huske rompetrollenes begrensinger.

Madam Felle, kanskje du har sett mye på frankenstein supermann 2?

Jeg skjønner jo så godt hvorfor dere skulle ønske dere evig liv..... det er jo ganske deilig da....å tenke seg at manskal være tilstede i all fremtid, og ikke like unyttig for planeten som dagen før du selv ble født...

Evig liv ja...herregud...'

Waco

[waco]

Jeg skulle jo ønske at det som sto i bibelen var sant og vi levde lykkelig i paradis i ALL EVIGHET sånn som dere...

Jeg bare mener at jesus har et forklaringsproblem.

Og jeg begynner å tro deg. Du skulle virkelig ønske at det var sant. Det ser ut som om du lengter etter at det er sant...

Lurer på hvorfor noen skulle ønske evig liv?

det kan nesten virke som om mange tror at verden startet i det øyeblikket de selv ble født.

Prøver bare å forklare folka her på siden at siden jordkloden var her før fødsel vil den nok også være her etter dens død......

Her motsier du deg selv. På den ene siden skyver man "sannheten" om døden fra seg ved å tro på et evig liv, på den andre så tror man at verden startet med en egen fødsel.

Da ville det ikke vært evig liv, Waco. For evighet har hverken begynnelse eller slutt.

Evigheten din er fra fødsel til død, og det med motsi si seg selv har jeg allerede forklart.

Å tro på Gud og evig liv kan være smertefullt og komplisert. Jeg holder for tiden på å "reorganisere" troen etter å ha vokst opp i et konservativt miljø. Å være opplært i den tro at man etter døden kan havne i evig pine er søren meg ingen enkel løsning! Himle med øynene og kall meg hva du vil, men troen kan ikke skrus av. Skjønner du hva jeg mener?

skjønner hva du mener. hele gud og bibelen er skikkelig irriterende selvmotsigende lesestoff. Første bud lyder,du skal ikke ha andre guder enn meg, men det var virkelig sant hadde man ikke trengt slike regler....skulle nesten tro at gudhadde bedre selvrespekt enn som så....

[Gjest Emera]

Nå skal jeg ikke starte en lang teologidiskusjon her. Det gidder jeg egentlig ikke, fordi jeg går noen runder med meg selv på akkurat det for tiden.

Men. Når det gjelder det med behovet for budene.

I følge gammeltestamenet så finnes det en ond kraft som drar menneskene bort fra Gud.

Dette burde Gud strengt tatt ha forutsett, ikke sant?

Det synes jeg og. Og dette er bare ett eksempel av en rekke selvmotsigelser i Bibelen. Jeg kan ikke forklare det, og gidder ikke å forsvare det.

Det jeg ønsker å få fram, er at en religiøs person også kan være dypttenkende, og ikke nødvendigvis en virkelighetsfornektende svever på leit etter lettvinte løsninger.

[waco]

Jeg tror man kan bli rik på å lure gamlinger som skal dø på sykehjem ved å si at man har "VIP-pass" til himmelriket for f eks 2000 kroner. Det holder bare å si at du kjenner en som kjenner en som veit om et gjerdet man kan klatre over til paradis....og overbeviser man dem nok betaler dem nok 4000 for å sitte backstage med gud og jesus....

Waco

[la Flaca]

Skulle ikke du slutte å skrive innlegg når du er stein, Waco? :-?

[Gjest GreenSky]

Å diskutere et liv etter døden kan vi holde på med lenge. Jeg tror på et liv etter døden. Tror jeg. Noen ganger tror jeg på det, andre ganger ikke. Det hender jeg våkner opp med dødsangst om natten. Ikke for meg selv, men for de jeg er glad i. Den dagen de blir borte. Den dagen mormor dør, blir det litt mindre godhet her i verden... Gruer meg til den dagen.

Udødelighet... Udødelighet i minnet eksisterer for de færreste. Noen vil vi huske, en stund. Noen vil vi huske lenge. De fleste vil bli glemt. Spiller det noen rolle, når alt kommer til alt? Vil vi bli husket? Og vil det være "oss"? Hvor mye vil bli glemt, hvor mye vil bli husket? Hvor mye vil bli forandret, og husket feil?

Selv om jeg kanskje tror at det finnes et liv etter døden, er det viktigste å leve nå. Og da mener jeg nå, ikke utsette det til i morgen. Kanskje vil jeg leve i 60 år til jeg også, og kanskje ikke. Kanskje blir jeg påskjørt av en bil på vei hjem fra jobb i dag, eller får en murstein i hodet. Det er farlig å leve.

Om jeg vil bli husket, er ikke så farlig for min del, så lenge jeg har levet livet og ikke utsatt det til i morgen. Det er fremdeles mye jeg ønsker å gjøre, men også mye jeg har gjort. Jeg er, i en alder av 26, fornøyd. Skulle jeg dø i i dag eller i morgen eller neste uke, ville det vært "greit" i den grad, jeg har levd livet, føler jeg.

Så poenget mitt er... En kan gjerne diskutere om det finnes et liv etter døden eller ikke, men det viktigste er å sette fokus på "nået"... Å leve nå. Livet er for kort, dyrebart og skjørt til å utsette det til i morgen. For da kan det være for seint.