pengetrykking.

[AnonymBruker]

Hvordan kan pengetrykking være negativt om valutaen er like sterk etter dem har trykket opp penger? Lurer.

Anonymous poster hash: 7dfcb...03b

[Guybrush]

Pga inflasjon. Greia er at da er det ikke valuttaen som har økt i verdi men varer og tjenester som egentlig har sunket.

Eksempel. Du har 10 epler og hvis du ønsker pærer kan du bytte 1 mot 1 i markedet. Etterhvert blir epler mer populære så du får plutselig 12 pærer for 10 epler. Men nå har svært mange begynt å produsere epler slik at det blir mange flere og enklere å skaffe - så istedet for å kunne få flere pærer for eplene er de nede på det samme nivået som før.

Hadde ikke økningen i epleproduksjon dukket opp ville du fått mer for pærene. Slik er det også med valutta. Bare fordi en ting koster det samme som før betyr det ikke at verdien av valutaen er like sterk som før. Å trykke opp mer penger er i praksis en måte å skattelegge de som har spart. Altså en straffer de som legger av penger og belønner de som har brukt.

Ett eksempel til:

Si at du har 2 personer, 1 som sparer mye av lønnen sin og 1 som ikke gjør det. Sistnevnte velger å kjøpe seg en leilighet med høy rente og lite innskudd. Hvert år produserer staten 10 % mer penger som skytes inn i markedet. Dette innebærer i praksis at verdien av pengene som den sparende har liggende synker 10 % i verdi kontra hva det ville gjort ellers. Dette medfører i praksis at boligen som nummer 2 har kjøpt øker i pris - mens den som sparer vil oppleve at eksempelvis en bolig blir dyrere og dyrere for hvert år.

Problemet er at folk ikke skjønner og ikke tenker på dette fordi de ser at enkelte varer og tjenester har blitt billigere. Uten å tenke på at de ville blitt _enda_ billigere uten inflasjon. At du må jobbe mindre idag for å kjøpe deg en bukse eller kjole produsert i kina, evt at det er rimeligere å dra på ferie til Paris idag enn for 10 år siden er igrunn revnende likegyldig da dette er småpenger kontra eksempelvis bolig. Og faktum er at en person i 2014 må jobbe minst dobbelt så lenge for å betale den samme boligen som i 1994. Dette da lønnsveksten er halvparten av prisstigningen i boligmarkedet. Og en av hovedårsakene til denne prisstigningen er nettopp inflasjon ved opptrykking av valuta.

Du kan sammenligne hvor mange kroner du måtte betale for en viss mengde gull og sølv (som holder seg rimelig likt etterspurt uansett tid), og en vil se soleklart at du må betale MYE mer idag enn tidligere for den samme mengden.

[AnonymBruker]

Skjønner sånn halvveis. Men visst du foreks kjøper global indeks fond som er basert på usa og europa. Vil det ikke da være en måte som og kjøpe bolig. Sikkert mer risiko, men om du skjønner. Vil du ikke kanskje få mer avkastning for pengene du putter i fond om man trykker mer penger og markedet trenger det.. enn om dem ikke skulle trykket penger. Klør meg litt i hodet. Hehe.

Anonymous poster hash: 7dfcb...03b

[Guybrush]

Du er nødt til å kjøpe i en eller annen valuta og per dags dato er det kun "fiat-penger" stort sett som er tilgjengelig. Dette innbærer at valutaens stat og politikere når som helst kan trykke opp masse ekstra sedler og dermed synker verdien på det du har opparbeidet deg. Kontra det å ha verdiene lagret i gull og sølv eksempelvis.

For 100 år siden var det vanlig at innskudd var sikret opp mot eksempelvis gull. Dette betydde at om du satte inn verdier tilsvarende 1 kg gull, kunne du senere gå inn i en bankfilial og ta ut sedler eller gull tilsvarende verdien. Idag er ikke pengene garantert opp mot noen fysiske verdier som før.

Om du kjøper noe verdsatt i amerikanske dollar vil du oppleve samme problemet som i Norge. Enkelt og greit fordi den amerikanske nasjonalbanken også trykker opp store mengder ekstra sedler hvert år.

Om du for 10 år siden hadde kjøpt gull for 10 000 NKR, og en annen hadde investert i fond eller satt 10 000 inn på sparekonto - ville du hatt langt større verdier enn den andre i dette eksemplet idag. Det er rett og slett veldig få som klarer å gi en rente som er høyere enn 10 % som kan sies å være gjennomsnittet av siste års inflasjon.