Fra å sove natta igjennom til søvntrøbbel - halvannet år

[AnonymBruker]

Som overskriften - er det flere som opplever dette?

Har en sønn på halvannet år som har gått fra å sove natta igjennom og våkne i 7-8-tiden, til å våkne flere ganger per natt og helst ikke vil sove alene når han først våkner. Kom over et blogginnlegg på mammalivet , og ser at det i hvert fall skal være en greie at barn plutselig går fra nattesøvn til nattevåk, men er det flere som opplever dette?

Føler vi hadde søvn "på stell" og hadde fått til gode rutiner, så det er ganske frustrerende når legging har gått fra enkel til mareritt, og oppstykket og dårlig søvn utover natta.

Har noen trøst å komme med til en frustrert, trøtt og sliten mamma?

Anonymous poster hash: 5ebae...43d

[AnonymBruker]

1. Toårsjekslene er på vei og gir plager.

2. Barnet sover for mye på dagtid og må få reduksjon i dagduppen, evt legges for tidlig på kvelden.

3. Barnet drømmer mer livlig og har behov for nattlampe eller døren på gløtt ut til et rom med lyset på.

Enten en av dem eller en mix av flere Uansett så har alle mine barn hatt perioder hvor de har hatt behov for å sove i foreldresenga med oss. Ofte i forbindelse med barnehagestart eller perioder med mareritt. Så lenge barnet slår seg til ro der og sover godt så skjønner jeg ikke denne bastante motviljen mot å la små barn få krype opp i foreldresengen i løpet av natten.

Anonymous poster hash: 337d5...278

[SmallTalk]

Jeg ville sjekket om det er tenner på gang igjen. De som kommer rundt 1,5-2 års alderem er som oftest vonde og kan skape mye uro.

[AnonymBruker]

1. Toårsjekslene er på vei og gir plager.

2. Barnet sover for mye på dagtid og må få reduksjon i dagduppen, evt legges for tidlig på kvelden.

3. Barnet drømmer mer livlig og har behov for nattlampe eller døren på gløtt ut til et rom med lyset på.

Enten en av dem eller en mix av flere Uansett så har alle mine barn hatt perioder hvor de har hatt behov for å sove i foreldresenga med oss. Ofte i forbindelse med barnehagestart eller perioder med mareritt. Så lenge barnet slår seg til ro der og sover godt så skjønner jeg ikke denne bastante motviljen mot å la små barn få krype opp i foreldresengen i løpet av natten.

Anonymous poster hash: 337d5...278

Toårsjeksler allerede? Hmm. Det kan jo selvsagt være en av grunnene.

Når det kommer til uvilje for å la vår sønn sover med oss så går det på søvnkvalitet. For oss alle. Vi sover lettere, og våkner lettere, alle sammen. Det er en nødløsning når han våkner hvert kvarter på natta og ikke vil sove alene, men ingen god løsning på sikt. Da går vi alle på permanent underskudd på søvn og verst er det jo for sønnen våres som virkelig trenger en god nattessøvn. Hadde det hjulpet å hatt han i senga våres hadde jeg gladelig gjort det hver natt:)

Jeg tror du har rett i det med å sove livelig og kan ha mareritt, det tror jeg er en stor del av problemet (mistenker jeg, kombinert med jekslene kanskje). Skal prøve nattlampe. Takk for tipset

Jeg ville sjekket om det er tenner på gang igjen. De som kommer rundt 1,5-2 års alderem er som oftest vonde og kan skape mye uro.

Skal ta en titt i munnen. Hadde vært utrolig kjekt om svaret var så enkelt

Anonymous poster hash: 5ebae...43d

[Semydfe]

Toårsjeksler allerede? Hmm. Det kan jo selvsagt være en av grunnene.

Når det kommer til uvilje for å la vår sønn sover med oss så går det på søvnkvalitet. For oss alle. Vi sover lettere, og våkner lettere, alle sammen. Det er en nødløsning når han våkner hvert kvarter på natta og ikke vil sove alene, men ingen god løsning på sikt. Da går vi alle på permanent underskudd på søvn og verst er det jo for sønnen våres som virkelig trenger en god nattessøvn. Hadde det hjulpet å hatt han i senga våres hadde jeg gladelig gjort det hver natt:)

Jeg tror du har rett i det med å sove livelig og kan ha mareritt, det tror jeg er en stor del av problemet (mistenker jeg, kombinert med jekslene kanskje). Skal prøve nattlampe. Takk for tipset

Skal ta en titt i munnen. Hadde vært utrolig kjekt om svaret var så enkelt

Anonymous poster hash: 5ebae...43d

Mange som får 2-års jekslene tidlig. Snuppa her er kun 14 mnd og hun er i sluttfasen av å få de nå. Hun har fått alle fire samtidig og det har vært er mareritt mtp søvnen.

Får håpe dere finner ut hva det er. Kan jo teste en kveld/natt med paracet og eller ibux og se. Samt kikke om du ser noen tegn til tenner i gummene.

Endret 28. november 2014 av Semydfe

[AnonymBruker]

Mange som får 2-års jekslene tidlig. Snuppa her er kun 14 mnd og hun er i sluttfasen av å få de nå. Hun har fått alle fire samtidig og det har vært er mareritt mtp søvnen.

Får håpe dere finner ut hva det er. Kan jo teste en kveld/natt med paracet og eller ibux og se. Samt kikke om du ser noen tegn til tenner i gummene.

Syns han allerede har så mange tenner, men skal ta en titt. Må bare først finne ut hva som egentlig er toårsjeksler

Men, mareritt er det. Han har allerede våkna en gang etter jeg la han. Han pleier aldri å våkne før neste morgen. Gruer meg til natta gitt .

TS.

Anonymous poster hash: 5ebae...43d

[ara]

Sånn var det her. Da gutten vår var ca 1,5 år begynte det. Han sov natten igjennom fra han var nyfødt omtrent. Men plutselig snudde det. Han våknet veldig mye. Var ofte redd og lei seg. I tillegg hadde han en periode med nattskrekk. Veldig slitsomt. Og dette er ingen trøst men han holdt det gående i nesten 10 måneder!! Vi prøvde alt. Sov hos han. Han sov hos oss. Men han våknet og våknet. Heldigvis roet han seg alltid fort hvis vi delte rom/seng. Vi tok til og med en helsjekk hos legen fordi vi var redd han var syk eller hadde smerter.

I august var han litt over 2 år og da droppet vi dagsovingen og etter det har han vært en drøm å legge

Jeg tror det viktigste er å la barnet føle seg trygt (hvis det er redd). Og er det jeksler/tenner på tur så blir nok ikke den vanskelige perioden så lang

[AnonymBruker]

Sånn var det her. Da gutten vår var ca 1,5 år begynte det. Han sov natten igjennom fra han var nyfødt omtrent. Men plutselig snudde det. Han våknet veldig mye. Var ofte redd og lei seg. I tillegg hadde han en periode med nattskrekk. Veldig slitsomt. Og dette er ingen trøst men han holdt det gående i nesten 10 måneder!! Vi prøvde alt. Sov hos han. Han sov hos oss. Men han våknet og våknet. Heldigvis roet han seg alltid fort hvis vi delte rom/seng. Vi tok til og med en helsjekk hos legen fordi vi var redd han var syk eller hadde smerter.

I august var han litt over 2 år og da droppet vi dagsovingen og etter det har han vært en drøm å legge

Jeg tror det viktigste er å la barnet føle seg trygt (hvis det er redd). Og er det jeksler/tenner på tur så blir nok ikke den vanskelige perioden så lang

Det som har vært så rart er at tidligere har han vært en tro bekjennelse av utrykket søvn avler søvn. Jo mer han sover på dagtid, desto bedre på natta. 2 timer på dagen betydde gjerne 12-13 timer i strekk på natta. 1 time på dagen betydde 11-12 timer på natta. Dette gjaldt altså frem til forrige uke. Lenge til vi kan kutte dagsøvn med andre ord. Hadde han bare roet seg i senga med oss, men han kastet rundt på seg og finner ikke roen. Brukte nesten 2 timer i natt til å få han til å sove hos meg (han drev og våknet hvert kvarter så gav opp å få han til å sove i egen seng) og han våknet 05;45 likevel. Gahh. Fortsetter dette kommer jeg/vi til å gå på veggen av søvnmangel :/

Anonymous poster hash: 5ebae...43d

[ara]

Det som har vært så rart er at tidligere har han vært en tro bekjennelse av utrykket søvn avler søvn. Jo mer han sover på dagtid, desto bedre på natta. 2 timer på dagen betydde gjerne 12-13 timer i strekk på natta. 1 time på dagen betydde 11-12 timer på natta. Dette gjaldt altså frem til forrige uke. Lenge til vi kan kutte dagsøvn med andre ord. Hadde han bare roet seg i senga med oss, men han kastet rundt på seg og finner ikke roen. Brukte nesten 2 timer i natt til å få han til å sove hos meg (han drev og våknet hvert kvarter så gav opp å få han til å sove i egen seng) og han våknet 05;45 likevel. Gahh. Fortsetter dette kommer jeg/vi til å gå på veggen av søvnmangel :/Anonymous poster hash: 5ebae...43d

Men hvordan er han når han våkner og ikke roer seg. Skriker han eller er han bare urolig?

Har han opplevd eller sett noe skremmende I det siste? Noe på tv eller lignende? Jeg husker gutten vår hadde mareritt om bjørnene I eventyret om gullhår. Så mye rart de kan fantasere om

[AnonymBruker]

Men hvordan er han når han våkner og ikke roer seg. Skriker han eller er han bare urolig?

Har han opplevd eller sett noe skremmende I det siste? Noe på tv eller lignende? Jeg husker gutten vår hadde mareritt om bjørnene I eventyret om gullhår. Så mye rart de kan fantasere om

Han skriker ja, og står ofte i senga når vi kommer inn - tilsynelatende lys våken og ute av seg. Så legger vi han ned, sier at det er natt og at han må sove. Går ut og han sovner, men våkner igjen etter kort tid og skriker like desperat igjen.

Han er særdeles mammadalt om dagen og er mye gråting når jeg går ut av et rom, til butikken uten han, etc. Kan det være en seperasjonsangstfase mon tro? Som resulterer i et ekstremt behov for nærhet på natta?

Anonymous poster hash: 5ebae...43d

[ara]

Han skriker ja, og står ofte i senga når vi kommer inn - tilsynelatende lys våken og ute av seg. Så legger vi han ned, sier at det er natt og at han må sove. Går ut og han sovner, men våkner igjen etter kort tid og skriker like desperat igjen. Han er særdeles mammadalt om dagen og er mye gråting når jeg går ut av et rom, til butikken uten han, etc. Kan det være en seperasjonsangstfase mon tro? Som resulterer i et ekstremt behov for nærhet på natta? Anonymous poster hash: 5ebae...43d

Jeg aner ikke. Det eneste jeg vet er at gutten vår var akkurat like ens, og at det er fryktelig slitsomt! Jeg tok det opp med helsesøster og legen, som nevnt tidligere. Men jeg husker ikke hva de sa/konkluderte med så det kan ikke ha vært noe særlig nyttig

Men uansett. Jeg har alltid tenkt at jeg ikke skal føye meg og la barna få sove i senga vår, men det fungerte best for oss. Etter en periode så sov han godt inne hos oss og vi fikk god nattesøvn. Gull verdt for alle I husstanden. Man vet jo at det bare er for en periode og jeg tenker som så at det faktisk et koselig å ha han nær. Om noen år er mamma og pappa noen duster uansett, så man får nyte det når de enda søker kos nærhet

[AnonymBruker]

Jeg aner ikke. Det eneste jeg vet er at gutten vår var akkurat like ens, og at det er fryktelig slitsomt! Jeg tok det opp med helsesøster og legen, som nevnt tidligere. Men jeg husker ikke hva de sa/konkluderte med så det kan ikke ha vært noe særlig nyttig

Men uansett. Jeg har alltid tenkt at jeg ikke skal føye meg og la barna få sove i senga vår, men det fungerte best for oss. Etter en periode så sov han godt inne hos oss og vi fikk god nattesøvn. Gull verdt for alle I husstanden. Man vet jo at det bare er for en periode og jeg tenker som så at det faktisk et koselig å ha han nær. Om noen år er mamma og pappa noen duster uansett, så man får nyte det når de enda søker kos nærhet

Åkei, så dere slet også i starten med at han ikke sov så bra i foreldresengen heller? Han sover så urolig gutten våres og våkner av at vi beveger oss, men det går seg kanskje til om dette blir en langvarig løsning? En uke med dette nå og vi er helt utslitt. Enten må han begynne å sove normalt i egen seng, eller sove bedre i våres. For alles del :/

Takk for at du delte din erfaring med dette. Og det går jo over. På sikt. Heldigvis skal vi ikke ha nummer to med det første, så da kan vi vel takle dårlig søvn en stund til.

Anonymous poster hash: 5ebae...43d

[AnonymBruker]

Leste et sted nå at det kan være en sen reaksjon på barnehagestart og at det går seg til, men jeg tror også at sønnen vår har tillagt seg noen dårlige vaner de ukene dette har pågått. Han står ofte i senga med dyna i hånda fordi han vil over til oss. Han forventer det nå, rett og slett etter flere uker med å ha sovet i vår seng.. Problemet er at ingen av oss sover noe godt og vi bruker stort sett hele natta på å vekke hverandre opp og er grinete og sinte på dagtid etter dårlig nattesøvn.

I natt er prosjekt få-en-god-nattesøvn-igjen i gang. Vår, åkei mest min, plan er som følgende:

1. Når han våkner første gang - trøste i senga. Gå ut. Ikke legg meg på samme rom i gjestesenga eller ta han med i vår seng. Antar det kan ta alt fra 5-30 minutter.

2. Samme prosedyre når han våkner andre gang. Kan nok ta fra 5-30 minutter.

3. Tredje oppvåkning legger jeg meg nok inn til han. Senga hans er dyttet inn til gjestesenga så jeg kan ligge der med en hånd på han eller synge lavt.

Dette blir nok slik vi gjør det resten av uka. Til helga er målet å eliminere punkt 3 også, samt redusere trøstetiden. Antar han vil kjenne igjen slik det var før og etter hvert komme tilbake til gamle vaner. Vil forøvrig ikke ha skrikekur, men prøver å ikke reagere på sutring (stor forskjell på gråt og sutring her i gården), men roer ned og trøster ved gråting.

Håper dette vil fungere. Vi er helt tynnslitte nå etter konstant oppvåkninger på natta og gjerne opp mellom 05 - 06 i tillegg. Dette er altså en gutt som sov fra 19-07 i flere måneder, og som har et særdeles høyt aktivitetsnivå i barnehagen (den mest aktive ungen på avdelingen har vi fått beskjed om). Han trenger nattesøvnen like mye som oss og det bekymrer meg veldig at han nå nesten ikke sover.

Anonymous poster hash: 5ebae...43d

[AnonymBruker]

Tidens verste natt. Noen sinne. Men, det viser at vi bare må fortsette for vi kan ikke forvirre han med å slutte allerede nå, hn må få sjans til å justere seg til å sove for seg selv igjen. Skriver dette mest ned for min egen del, og kanskje jeg ser et mønster. Det er ca. tidspunkter. Så ikke alltid på klokka, men bør stemme rimelig bra siden det var så hyppige oppvåkninger:

18:30 - La han, sovnet etter 30 minutter. Måtte stå en del utenfor med døra på gløtt og synge, men han sovnet til slutt av seg selv uten stimuli.

21:00 - Våknet. Avventet i ett minutt, men han skrek seg opp (starter kun med sporadisk sutring før han plutselig tar helt av). Gikk inn og la han ned, sa "shh, det er natta" og han sovnet med én gang.

23:00 - Våknet. Avventet i to minutter, men han skrek seg på ny. Gikk inn, sa det var natta og ba han legge seg. Sa "shhh" utenfor døra og han sovnet i løpet av få minutter.

00:00 - Våknet. Avventet i to minutter igjen, men måtte gå inn. Sa igjen at det var natta og ba han legge seg siden han stod. Sa "shh" utenfor døra og han sovnet i løpet av kort tid.

00:30 - Våknet. Jeg gikk bort til døra og sa "shh, det er natta". Han stod i senga, la seg ned og sovna.

01:30 - Våknet. Samme som over.

02:30 - Våknet etter kraftig hostekule. Ellers samme prosedyre som over.

04:00 - Våknet. Samme som over.

05:15 - Våknet. Hadde tisset seg ut. Faren hadde tatt på bleia feil. Måtte bytte og han våknet helt og sovnet ikke igjen. Lå likevel og vred seg i sin seng frem til 07:00 (jeg la meg inn på soverommet hans nå, på gjesteseng). Frem til 06 prøvde han aktivt å sove, men etter kl.06 begynte han å bli irritert og ville stå opp. Hadde definert morgen som 07, så jeg gjentok hver gang han begynte å sutre at det var natta og at han skulle sove. Sa mye "shhh". Han fant innimellom roen, men reiste seg mye opp og jeg la han bestemt ned igjen og sa det var natta.

07:00. Gav opp og vi stod opp.

Jeg sov maks 30 minutter om i det hele tatt det. Er så ødelagt i dag at jeg ikke har ord for det. Farens natt i natt og håper han har bedre hell. Vil i hvert fall prøve å holde fast ved dette så han forstår at det ikke lenger er aktuelt å sove hos oss (det er, som tidligere nevnt, kun en bjørntjeneste som ingen av oss tjener på i det lange løp og aller minst vår sønn):

1. Avvente litt med å gå inn, tidligere kan han nemlig klage i søvne uten å være våken.

2. Hvis gråting: roe han i sengen, helst ved å si ordene "det er natta, shhhh".

3. Kun legge seg inne med han etter kl. 05.

3. Han må være i senga frem til 07, da er det morgen. Oppmuntre å kose med favorittbamsen.

Hadde han vært en samsovingsunge hadde jeg gladelig gjort det, virkelig. Men, når vi samsover så sover vi som regel bare 4-5 timer og det er langt fra ideelt. Denne natta var jo verre, men forhåpentligvis snur det fort ved å være standhaftig. Dette er forøvrig ingen skrikekur, men prøver å eliminere mest mulig stimuli og at han skal bli vant til å snu seg rundt og sove videre når han våkner på natta.

Om noen har innspill/ård/trøst så blir det satt pris på

Anonymous poster hash: 5ebae...43d

[AnonymBruker]

Mitt beste råd er å gå inn til barnet med en gang det våkner og gråter,

stryke forsiktig på kinnet og si med rolig stemme "Nå er det natta".

Bli på rommet en liten stund. Så gå ut. Vær konsekvent og gjør dette

hver gang barnet våkner så vil det nok roe seg etter hvert.

Barn begynner gjerne å våkne og ikke ville være alene rundt den alderen.

Det er hvertfall mitt inntrykk og erfaring. Hvis du venter til barnet skriker/gråter

skikkelig tar det lengre tid å roe ned barnet. Gi derfor barnet trygghet med at

du kommer med en gang, men at det er sovetid. Disse reglene kaster jeg

selvfølgelig ut av vinduet hvis noen av barna er syke, får tenner eller lignende.

Da er det masse kos som gjelder

Anonymous poster hash: 0abab...aa2

[AnonymBruker]

Mitt beste råd er å gå inn til barnet med en gang det våkner og gråter,

stryke forsiktig på kinnet og si med rolig stemme "Nå er det natta".

Bli på rommet en liten stund. Så gå ut. Vær konsekvent og gjør dette

hver gang barnet våkner så vil det nok roe seg etter hvert.

Barn begynner gjerne å våkne og ikke ville være alene rundt den alderen.

Det er hvertfall mitt inntrykk og erfaring. Hvis du venter til barnet skriker/gråter

skikkelig tar det lengre tid å roe ned barnet. Gi derfor barnet trygghet med at

du kommer med en gang, men at det er sovetid. Disse reglene kaster jeg

selvfølgelig ut av vinduet hvis noen av barna er syke, får tenner eller lignende.

Da er det masse kos som gjelder

Anonymous poster hash: 0abab...aa2

Det er dette vi har gjort tidligere når han våknet på natta og nå har gjort i to netter. Det pleide å funke, men i natt måtte faren kaste inn håndkleet da han ikke roet seg i det hele tatt, til tross for nærhet og kos. Han våknet av og på hvert femte minutt fra 01-03. Da kom han over i vår seng.

Så fra nå av skal han sove i vår seng til det enten går over av seg selv, eller så tar vi kampen i romjula (når vi er tilbake fra familiefeiring). Da har vi omlag en uke så snu den dårlige vanen og ikke må på jobb. Tror det er en kombinasjon av nærhetsbehov og at han har funnet ut at nærhetsbehovet best dekkes ved å sove med oss. Jaja. Får håpe han blir flinkere til å samsove da, for det er ikke spesielt gunstig det heller (men, mye bedre enn å måtte stå opp 15 ganger på natta for å roe han).

Anonymous poster hash: 5ebae...43d

[AnonymBruker]

En oppdatering, for min egen del og i tilfelle noen kommer over denne tråden og er i samme situasjon:

I natt er første natta på to uker at det har begynt å bli bedre. Kun én oppvåkning kl. 02, og han var lett å legge. Sov dog bare til 05:15, men sovnet også 18:30 så han fikk i hver fall litt mer søvn i natt. En liten seier på vei mot 19 - 07 igjen. Og jeg føler meg nesten uthvilt også.

Kan tipse om å søke opp "18-months sleep regression" for trøst. Mange som opplever dett og det gjennomgående rådet er: hold ut, det går over. Dette har også vært vårt mantra de siste dagene og det hjelper. Og nå håper jeg det virkelig er på vei til å gå over også.

Anonymous poster hash: 5ebae...43d

[ara]

Hvordan går det her, TS?