Nevøer/nieser

[AnonymBruker]

Hei

Jeg har ingen søsken så kommer jo aldri til å bli ordentlig tante, og foreløpig har ingen av brødrene til mannen min barn heller.

Men jeg lurer veldig på føler dere noe ekstra for nevøer/nieser? Eller kunne de like gjerne vært ett "hvilket som helst barn"??

Ønsker spessielt svar fra dere menn som er onkler. Er dere glad i onkelbarna?

Grunnen til at jeg lurer er at jeg er vokst opp med en onkel som virkelig har stillt opp for meg, tatt meg med på ting og hatt ett supert forhold til.

Men onklene til mine barn, gir fullestendig blanke i ungene... De kommer helst på besøk etter at ungene er i seng, de kommer i bursdager/jul for å få mat/kaker, men gidder ikke ta med gave til barna. Og det er veldig lite interesert i å prate/leke med barna.

Jeg synes dette er så utrolig trist, og klarer liksom ikke helt å forstå det...

Så er dere glad i nevøer/nieser eller bryr dere dere ikke??

Anonymous poster hash: 60905...7d5

[AnonymBruker]

Jeg er glad i tantebarnet mitt, men på grunn av den geografiske avstanden mellom oss/vår økonomi kan vi dessverre ikke prioritere å besøke dem noe særlig. Når ungen har selskap er det kun mannen som drar på grunn av økonomien vår og avstanden. Jeg er glad i tantebarnet mitt som sagt, og jeg er den som ordner med presanger til den. Skulle gjerne vært i selskaper og slikt, men må jo være ansvarsbevisst økonomisk sett også. Så på grunn av det er det begrenset med hvilken kontakt vi får.

Det med kontakten mellom onklene til dine barn kan for så vidt også ha med deres barnetekke å gjøre.

Anonymous poster hash: d4a8c...a7a

[Birdo]

Jeg lever og ånder for mine tantebarn, både de "ekte og bonus" ❤

[AnonymBruker]

Jeg kommer mest sannsynlig ikke til å få tantebarn, da min eneste søster ikke vil ha barn. Jeg vil gjerne ha flere (har 2), og hun er en super tante for dem. Stiller opp, tar de med på ting, passer dem osv. Og hun sier selv at det er det nærmeste hun kommer egne barn, og at hun er veldig glad i dem. Og ungene ELSKER tante, så jeg håper inderlig at de fortsetter å ha et godt forhold.

Selv har jeg lite kontakt med egne onkler og tanter, de bryr seg lite. Mens mannen har "ekstra-foreldre" i flere av sine. Så det er veldig forskjellig.

Anonymous poster hash: 40641...f10

[AnonymBruker]

Hvor gamle er barna dine da TS? Siden onkelen ikke selv har barn kan det jo hende de ikke helt vet hvordan de skal oppføre seg rundt barn, særlig når de er små...Våre barn har en onkel (som ikke selv har barn) og han er kjempeglad i sine onkelunger. Han savner dem veldig når han ikke har sett dem på en stund osv. Jeg er ikke tante ennå, men føler spesielt sterkt for nære slektningers barn. Men jeg kan også føle sterkt for andre barn (noen spesielle venner av barna og noen barn av venner), men føler på et vis et annet bånd til slekta.

Anonymous poster hash: 981ae...3b0

[Puny]

Ja tantebarna mine er fantastiske!ikke bare som hvilke som helst barn. Føler de er litt sånn forsmak på hvordan det blir å få barn selv, for noen av dem ligner veldig på meg både utseendemessig og personlighetsmessig...

[Caledonia]

Jeg er litt ekstra glad i mine nieser, men jeg er ikke noen typisk barneperson. Jeg kommer nok derfor aldri til å være den supertanten jeg gjerne skulle ha vært.

[AnonymBruker]

De er ikke hvilke som helst barn nei, jeg er glad i dem og er mye mer tolerang med dem enn med fremmedes barn.

Samboeren min har det litt som deg, TS, hans eneste bror ønsker seg ikke barn, så han blir aldri "ordentlig onkel".. Trist! Men sånn er livet.

Anonymous poster hash: bea42...c87

[AnonymBruker]

Godt å se at så mange er glad i nevøer/niesene sine:)

Da er det vel bare vi som er max uheldig, med 3 stk som ikke bryr seg...

Barna er 3 og 5 år.

TS

Anonymous poster hash: 60905...7d5

[AnonymBruker]

Godt å se at så mange er glad i nevøer/niesene sine:)

Da er det vel bare vi som er max uheldig, med 3 stk som ikke bryr seg...

Barna er 3 og 5 år.

TS

Anonymous poster hash: 60905...7d5

Jeg tror nok dessverre det er du som har vært uheldig, ja. Jeg har selv tre tantebarn, og både jeg og mannen min passer de med jevne mellomrom, leker med de og gir de gaver. Er ekstremt glad i de ungene. Nå har ikke vi barn selv, så har nok mer tid og ressurser til å se de/være barnevakt, men vi ville jo engasjert oss uansett.

Anonymous poster hash: c8dc4...20c

[AnonymBruker]

Godt å se at så mange er glad i nevøer/niesene sine:)Da er det vel bare vi som er max uheldig, med 3 stk som ikke bryr seg... Barna er 3 og 5 år. TS Anonymous poster hash: 60905...7d5

Tja, onkelen til mitt barn bryr seg absolutt 0 og har ikke sett niesen sin på et halvt år - tross mange invitasjoner fra vår side.. Så han er vel ikke onkel engang, egentlig.. Foreldrene til samboeren min bryr seg heller ikke, det er like lenge siden de så barnebarnet sitt. Så det er dessverre endel der ute som verken stiller opp eller bryr seg om familiemedlemmer.

Anonymous poster hash: bea42...c87

[Frisørdama]

Mine barn har også onkel/tante som ikke er noe særlig tilstedeværende, de seed til bursdager, familie besøk -sånne type ting. Tar aldri med de på noe eller kommer for å se de. Men de får jule/bursdagsgaver og snakker og leker med de når de sees. Vi tar det ikke så tungt, it is what it is. Hvis jeg får tantebarn vil jeg gjerne være tilstedeværende og gjerne ha de på overnatting, ta de med på ting etc

[sofie777]

Jeg har ikke sett mine tantebarn på to år fordi jeg ikke har økonomi til å reise til dem og de bor et annet sted i landet. De tenker ikke på å komme nordover til meg, alt er sørover til Danmark for dem. De drar ikke til mine foreldre ca annenhver jul heller, bare til hennes foreldres hytte på fjellet. Det er såvidt de reiser til mine foreldre som bor et tredje sted i landet en eller to ganger i året.

Men hadde jeg bodd i nærheten, hadde jeg nok besøkt dem så ofte jeg kan, minst en gang i måneden, for jeg er jo glad i dem. Jeg prøver å legge ned tid (men ikke penger pga økonomien) i å finne gode jule- og bursdagsgaver til dem. Dessverre er også Skype et ukjent begrep for familien, til tross for at min bror er teknisk anlagt, så det får jeg heller ikke brukt.

[KMT]

Jeg vet ikke enda, da jeg ikke blir tante før om noen måneder enda. Men i og med at jentungen min blir bare 8 mnd eldre og det tar 15 minutter å spasere til broren min regner jeg med og håper vi får tett kontakt.

Har forøvrig nært forhold til datteren min sine tremenninger, nære veninners barn osv. Hvor nær tanter/onkler blir avhenger nok mye av hver enkelt sin personlighet og prioriteringer .

[curiousity]

Er kjempeglad i tantebarna mine. Må innrømme at det er litt annet med barna til søskene til mannen, litt tettere forhold til mine søsken sine barn. Ble tante når jeg var nokså ung, så det var veldig stas.

Tror nok heller du har vært uheldig med onklene til barna dine, ja. Selv om jeg kanskje har et inntrykk av at tanter er litt mer engasjert enn onkler ofte?

[bobler]

jeg er jo glad i tantebarnet mitt, men siden de bor på andre siden av norge har jeg ikke noe spesielt forhold til henne egentlig

[AnonymBruker]

Mine søsken har ingen barn ennå, så jeg er ikke ordentlig tante. Søstren til mannen har barn. Tre av dem var forholdsvis store barn da jeg kom inn i livet deres, så jeg har ikke et tante-nevø/nieseforhold til dem, men de har en lillesøster som er 2 mnd. Hun føler jeg at jeg er tante til. Er ofte på besøk og forguder den lille babyen. Overser ikke de andre barna fordi altså, de er skjønne barn/ungdommer de også

Anonymous poster hash: c7b28...8a3

[Lexandra]

Dattera til søstera mi føles som ett av mitt eget barn... Sønnen til broren min er mer "hvilket som helst annet " barn.

Geografi og ulik tilknytning til mødrene tror jeg er årsaken..

[Jade]

Vi er kjempeglade i nevøene/niesene våre. Både mannen min og jeg som inngift tante :D Søsknene våre er også supre tanter og onkler