Oppussing og krangling

[Gjest Snupy]

Min samboer og jeg har en datter sammen og venter et barn til. Vi pusser opp huset nå for å få plass til barna, og det går ikke så veldig bra. Han hater å måtte stå å pusse når det er må mye annet morsommere han skulle gjort. Han er svært ofte, nesten daglig sur og grinete og det går selvfølgelig utover meg. Da blir liksom alt jeg gjør eller ikke gjør feil også. bJeg må passe vår datter og får ikke bidratt så mye. Det jeg egentlig skal frem til er at vi er på utkikk etter nytt hus evt. bygge. Uansett hvor vi flytter vil det bli oppussing, og slik jeg ser det kommer det til å bli et h..... siden han tydligvis ikke ikke liker denne typen jobb. Han sier at det kommer til å gå bra, akkurat som om det skulle bli annerledes, men han beviser det motsatte nå. Vi har ikke så mye penger at vi kan leie inn andre til å gjøre all oppussing. Noen gode råd?

[Arkana]

Du må nok bare snakke med ham, igjen og igjen, til han forstår. Forklar ham nettopp det du sier her, at han har lovet før uten å holde. Spør han om det er rettferdig at du skal gjøre alt arbeidet, når det er deres hus. Det er ikke mer moro for deg enn for ham, men det blir lettere og det går raskere når dere er to.

[Gjest Harmony]

Min mor sa til meg da vi giftet oss at hvis ekteskapet vårt overlevde husbyggingen vår (vi begynte å bygge 6 mnd etter bryllupet), så kom det til å overleve alt. Og det var virkelig en prøvelse.

Snakk med mannen din du...rolig å avbalansert. Og forklar på en så "hyggelig" måte som du kan, hvordan du føler det. Den beste måten å "avvæpne" sure mennesker på, er å smile masse og prate på en hyggelig måte.

[Tusenfryd]

Mitt råd er: når dere skal flytte, legg penger i lånet til oppussing. Betal noen for å gjøre det. Seriøst! Takmaling, tapetsering etc. Det er ikke verdt et dårlig forhold, sure miner og krangling.

Ja, det koster, men du verden, så mye du får igjen for det! Hvem sier at lykken er å gjøre alt selv? Not me, sister!

Jeg har flere venner som gjerne maler en vegg som en vennetjeneste til en hundrings i timen!

Vi hater også å pusse opp. Om dagen skal vi gjøre en sånn omtrent tre timers jobb vi begge har gnudd på i flere år. Nå skal vi flytte etterhvert, det blir oppussing - men utover å male, gjør vi ingenting selv. Vi er ikke flinke til det, vi hater det og som din mann, har vi hundretusen andre ting som er mye mer morsomme.

Noen ganger forbanner jeg holdningen her i landet om at alle skal pusse opp regelmessig, det skal gjøres selv og den som ikke har ny tapet i stuen til konfirmasjon eller barnedåp er tapere.

Det finnes faktisk mennesker i dette landet som skal fritas for oppussingshelvetet!

[Gjest Liljedugg]

Vi har ikke RÅD til å leie inn folk, så vi må gjøre det selv... (det er snakk om oppussing som er helt nødvendig, f.eks. bytte ut utvendig panel...)

Selvsagt blir det sure miner, og man er stresset (begge).

Tror hun som skrev at om ekteskapet overlever oppussing, så overlever det nesten alt...

Jeg avventer og ser.

Det er mulig jeg er en type som burde flyttet til Sverige (hallejulea) der borettslaget kommer og pusser opp leililighetene hvert 7. år. I stedet for å ha et hus som krever og krever...

(Og en mann som ETTERPÅ kommer og forteller at han er høyderedd...)

Mitt råd til deg; trådstarter; er å ikke mase (men samtidig være målrettet). Kjøp par øl til han til kvelden, lag varm lunsj, middag, gjerne par arbeidsøl, og si at han kun kan konsentrere seg om oppussingen. Et annet alternativ er at andre (bestemødre) passer barnet og at du bidrar med arbeidet, slik at det blir fortgang. Men ikke dra bestemødrene inn i huset...

Mulig typen din er umoden, og at han ikke er klar over hvilket ansvar det er å ha familie. Men det er ikke håpløst. Det meste kan løses, om ikke den andre (du) også får panikk.

Jeg for min del, er ganske lei av "intet problem-holdningen" helt til stillasjet bestilles og jobben skal gjøres...

Mulig jeg er en som passer best i en leilighet, som single, sta og sær som jeg også er...

[Gjest Anonymous]

Uff, jeg har samme problemet selv. Mannen min sier at han skal pusse opp ditt og datt og ordne ditt og datt. Problemet er at han gjør det aldri ferdig :-x . Verste er badet der tapeten ikke er ferdig så jeg er redd det kan bli fuktskader (har vært slik over et år). Hver gang jeg nevner det blir han kjempesur for at jeg maser, sier jeg ikke har medfølelse med ham som har så mye å gjøre på jobben osv. Vi har råd til å få noen til å gjøre dette ferdig for oss, men det vil han heller ikke høre på. Han er jo så flink til slikt bare han får tid :-x

Var vel ikke mye svar på det du spurte om egentlig. Litt glad for å høre at det er et kjent problem egentlig. Tør ikke ta det opp lenger for da truer han alltid med skilsmisse. I det siste har jeg faktisk begynt å tenke at det kanskje er det beste. Ikke for at jeg ikke tåler å leve under kummerlige forhold interiørmessig. Hvis vi ikke hadde råd til noe annet skulle jeg ikke klage et sekund!!! Men hvorfor ha det sånn når vi har råd til å få en helt grei standard uten at han bruker mere krefter på det (som han åpenbart ikke ønsker)?

[Gjest Lea]

Det er nok ganske vanlig å krangle masse når man pusser opp. Selv om man har bodd sammen en del år før man begynner på et sånt prosjekt, så ser man plutselig nye sider ved hverandre.

Jeg vil tro at det er en del forhold som går rett vest i slike situasjoner.

Det som utløste krangler ho oss var:

*Forskjellig smak (farger, innreding, parkett m.m.)

*Bekymringer

*Begge visste best

*Utmattelse

Vi fant etter hvert løsninger på det meste. Det var/er sjelden at en av oss fikke/får det nøyaktig slik som vi ville/vil. Som regel finner vi en løsning som begge kan godta og leve med.

Vi har lært oss å le av dumme krangler om bagateller.

Vi leide inn håndverkere når tiden ble knapp og når vi var for slitne til å jobbe effektivt.

Når vi begge tror at vi kan en ting best, så spør vi fagfolk. De vet som regel ting bedre enn oss.

[Gjest agurk]

Jeg og mannen er vist snodige. Vi er god til å krangle om alt! Men når vi pusser opp krangler vi aldri! Vi burde egentlig pusset opp hele tiden vi