Sviger familien

[LadyChi]

Jeg har hat samboer i 1 år og kjent han 1 år før det og ennå føler jeg meg ikke godkjent av hans familie.

I det siste har mor hans blitt vennligere igjen og far har vel begynt å godta meg også.

det hele startet faktisk med at de har en favoritt barnebarn som er vannt til å trille alle rundt fingern og etter jeg kom inn i familien har ikke han fått alt han vil eller gjøre alt han vil da jeg synnes alle skal behandles likt, dette likte ikke farfar da for han hva det første barnebarnet og skulle dulles med.

den minste gutten hans ble ikke dullet med så mye av beste foreldrene så da ble han dullet med av foreldrenene. dette gjorde at min sønn ble satt utafor og han er det ennå..

jeg har ingne familie her og har ikke mulighet til mye fri, men slik er nå livet men uansett da så laget familien han o store bråk for de at de mente jeg blandet meg inn i ungen for mye men nå er det slik at det faktisk hva jeg som passer ungen og har de mest av alle da og da skal alle bli likt .

ble kjemmpe bråk av dette og han brøt med familien for en lang stund og ungen ble faktisk ganske normale.

Etter er stund så ble han venn med moren og faren igjen og de gikk overens jeg holdte meg unna de men til et bryllup (jeg forøvrig ble som vanlig ikke invitert) så tok han oppgjør med familien og de hadde da sett hva jeg betydde for ungen da de vil være hos meg og snakker om meg hele tiden. men faren hans nektet og si undskyld for det han hadde sagt men jeg skulle nå være voksen jeg da og overså alt det der. og er sånn någenlund på tale for med faren hans men god kontakt med moren hans, men jeg blir ennå ikke invitert i familie selskap av resten av familien som førøvrig ikke har noe med saken å gjøre men regner med det er faren som har slengt med leppa før i alt er blitt ordnet.

men det er ganske trist da å bli tilside satt i bryllup og i 30 årsdager 50 årsdager og sliktog det som egentlig er værst er at han drar uten meg uten å si noe til tanter og onkler at de egentlig burde å ha invitert meg..

[Gjest Far til 2]

Jeg tror du har mest igjen for å stå for det du mener og ikke la deg herse med av hans familie.

En fetter hadde det på tilsvarende måte. Hans foreldre kunne ikke akseptere hans samboer (av vikarierende årsaker) og heller ikke hun ble invitert på tilstelninger slik du nevner av dem.

Både hun og han argumenterte på en god måte for de valg de gjorde (relaterte seg ikke til barn), noe som ga respekt og forståelse av resten av familien/slekta. Og en viktig ting var at de altid stod sammen om de valg de gjorde.

Etter en stund (det tok desverre litt tid, - et par år ?) var hun mer respektert og akseptert av slekta generellt enn det henne svigerforeldre var. Sigerforeldrene har nå innsett at de gjorde feil, men forholdet mellom henne og svigerforeldrene har desverre aldri blitt slik det burde vært. Men hun vet i det minste at hun har fått respekt fra oss andre i slekta og er like mye, om ikke mer, akseptert enn det hennes svigerforeldre er.

Far til 2

[Gjest Anonymous]

Hadde fa. utelatt eg i innvitasjoner, så hadde ikke min mann gått.

[koldbruna]

Det beste rådet jeg kan gi deg er at du og mannen din snakker med familien hans og forteller hvordan dere opplever dette.Og si at dere ikke finner dere i dette.

Det beste for både deg og din mann og deres barn er at alle blir behandlet likt.Håper også at din svigerfamilie ser at dette er den beste måten.

Koldbruna