Ikke sett barna på 3 år

[Mortie]

Håper ingen her inne kjenner seg igjen i denne saken.

Stakkars mann, stakkars barn.

http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=236064

[Gjest Poirot]

Uff, utrolig trist.

De her inne som er tilhenger av å kidnappe barn når man ikke er fornøyd med tingenes tilstand mener vel at dette er det rette å gjøre.

Helt utrolgi at det ikke finnes sterkere virkemidler man kan bruke. I hht rettspraksis skal det vekltegges hvem av foreldrene som legger opp til samvær med begge. Burde vært mulig å få gå til ny sak for denne faren, synes jeg. Moren virker jo usannsynlig ego.

[Gjest baby-E]

stakars mann!

Hu kona virker som litt av en egoist!

Håper virkelig noe lar seg gjøre..

[Tosca]

Helt utrolig at det går an. Makan til egoistisk kvinnfolk. Faren burde få omsorgen, for hun vet tydeligvis ikke hva som er best for barna sine.

Slik hun velger å hindre faren i å møte barna nå, kan virkelig bli vanskelig å svare for når barna blir eldre. Dette kan hun komme til å angre på. Kan barna tilgi henne senere for at hun nektet de å bli kjent med faren sin?

[Gjest Far til 2]

Hei Mortie.

Jeg kjenner en som nesten tok sitt eget liv pga en tilsvarende sak. Istedenfor å retunere alle julegaver og bursdagspresanger ble alt pakket om og pakkene fikk ny avsender (bostedsforelder). Dette ble fortalt av hans ex-svigerforeldre.

Faren forsøkte å få kontakt med datteren i mange år.

I forbindelse med fritidsaktiviteter var han "nøytral tilskuer" som satt i et hjørne av tribunen uten kontakt med andre. Flere ganger kjørte han bort til den vidregående skolen hun var elev på og så henne i smug mens hun ventet på bussen sammen med venner. Og gråtende forbannet han seg selv over at han ikke hadde mot til å kontakte datteren i redsel for hva bostedsforelder hadde funnet på om han.

Mannen var bekjent av min far, og også jeg opplevde at han satt hjemme hos oss og gråt over den manglende kontakten, reddselen over hva hans datter trodde om han samt hans egen feighet over å ikke svare på de overgrep hans datter og han selv ble utsatt for. Deb gangen var jeg 14 år og det var en ekstrem sterk opplevelse.

Selv om han denne tiden ikke hadde kontakt med datteren fikk han jevnlig bilder og brev med informasjon fra sine tidligere svigerforeldre om hvordan hun hadde det, hva hun gjorde i fritiden, hvordan hun klarte seg på skolen, etc, etc. Alt dette var hemmlig og datteren ble aldri fortalt hva som foregikk av redsel for hva bostedsforelder skulle finne på.

I dag har far og datter et kjempefint forhold ettersom de traff hverandre ved en tilfeldighet i Oslo. Desverre har mor og datter ikke lenger kontakt, men far og datter har i det minste forsøkt å bli kjent på nytt og få tilbake litt av den tiden de ble frastjålet når hun var barn.

Om jeg forstod faren rett var det første møtet mellom far og datter veldig "kaldt" og var over iløpet av noen minutter. Etter dette kontaktet imidlertid hans tidligere svigerforeldre datteren og kunne bekrefte hans interesse samt legge frem stemplede brev som viste hans sterke ønske om å gjøre sitt beste for datteren tiltross for at de ikke hadde kontakt. Dette ble etterhvert avgjørende for datterens valg senere i livet.

Far til 2

[Gjest lilletroll]

Trist at ikke moren skjønner at det er barna hun straffer, ikke bare faren....