Hjelp! "Voldelig" 3-åring- hva skjer?

[missLynch]

Vi har en herlig gutt som vanligvis er snill og grei. Men han kan få de verste trassanfall på morgenen dersom det er "feil" forelder som står opp med han. Vi har sett en stor forbedring etter at vi begynte å fortelle han hvem som skal stå opp med han kvelden i forveien slik at han er forberedt. So far so good...

I dag skar det seg. Jeg sto opp, men han skulle bare ha pappa. Raste vilt, og dermed tar han springfart og kjører hodet inn i magen min. Jeg er 19 uker på vei med nummer to. Dette slår helt pusten ut av meg og jeg begynner å gråte på grunn av redsel. Heldigvis kom pappaen og tok seg av han resten av morgenen. Jeg lå på sofaen og gråt- delvis fordi jeg var redd for fosteret, og fordi jeg føler meg så overrasket og maktesløs mot dette sinnet hos 3-åringen, som jeg ikke skjønner hvor kommer fra. Er det noen som har opplevd noe lignende, og som har tips til hvordan man kan få en så liten unge til å virkelig forstå at han har gjort noe galt? Han vet godt at mamma har en liten baby i magen. Hvor i huleste har han "lært" å bli så fysisk voldsom? Barnehagen?? Pappaen hans forsøkte å snakke med han rolig, og forklare- kjeft hjelper ikke.

[Gjest Magdalene]

Kanskje det er nettopp det at du har en baby i magen? Hans måte å reagere på?

[missLynch]

Hmm, nei jeg tror ikke det handler om sjalusi; han uttrykker glede og stolthet over å bli storebror, liker å stryke på magen og se på ultralydbilder, og spør om ikke baby kommer ut snart.

Han har stanget før også ved raserianfall, men da er det pappaen som har tatt støyten...heldigvis..

[Jens]

For meg høres hans aggressive oppførsel helt klart ut som en protest mot at du har en baby i magen.

[Gjest gloria]

Hør med de i barnehagen om lignende oppførsel der?

Det er ikke sikkert at det har noe med din graviditet, så avdekk oppførsel andre steder også.

[Toolose]

Han er vel midt i en trassalder hvor han tester ut grenser osv... Sønnen min på snart 3 år har begynt nå å slå, ikke i sinne men oppmerksomhet og reaksjoner.. Er jo en fase barnet går gjennom på lik linje med de fasene de gikk gjennom når de var mindre.. Tror ikke dette har noe med sjalusi å gjøre!

[missLynch]

Hør med de i barnehagen om lignende oppførsel der?

Det er ikke sikkert at det har noe med din graviditet, så avdekk oppførsel andre steder også.

Han oppfører seg fint i barnehagen, og er meget godt likt både blant andre barn og ansatte. En solstråle, vissnok.

Nei, dette er nok heller en skikkelig grensetestingsperiode. Men så voldsomt, da gitt!

[Gjest gloria]

Han oppfører seg fint i barnehagen, og er meget godt likt både blant andre barn og ansatte. En solstråle, vissnok.

Nei, dette er nok heller en skikkelig grensetestingsperiode. Men så voldsomt, da gitt!

Dersom han oppfører seg bra i barnehagen, så er det nok ingen aggresjonsproblemer, vil jeg tro.

Tror nok heller, som du sier, at dette er en periode hvor grenser skal testes. Forstår godt at du blir redd, spesielt nå som du er gravid. Har ingen god løsning, men å sette seg ned med han og ta praten på et "bra pedagogisk" nivå er nok lurt. Å bruke eksempler som "hvordan hadde du kjent det dersom noen hadde stanget deg i magen" osv... Vet ikke om det fungerer, men det er verdt forsøket.

[AnonymBruker]

Tror ikke en treåring klarer å ta koblingen med at å stange hodet i magen til mamma kan utgjøre en fare for babyen. Så akkurat handlingen i seg selv vitner ikke om sjalusi.

Jeg har dessverre ingen gode og konkrete råd å komme med til deg, men de finnes såklart:)

Anonymous poster hash: 76513...cac

[AnonymBruker]

Det er stor sjangse for at dette er en reaksjon på at det snart kommer en liten en som han må dele dere med, altså at han er litt sjalu. Det er en helt naturlig reaksjon og det vil nok gå over etter kort tid

Jeg har et barn på 4år som utagerer med vold mot oss voksne, andre barn og ved å skade seg selv. Vi har hatt mye veiledning ift slik atferd og de rådene som går igjen er at man skal ignorere slik atferd så langt det går. Og det er effektivt hvis man klarer å stå i det.

Hvis barnet slår deg så bør du gjøre minst mulig ut av det. Vær rolig og trekk deg vekk fra barnet slik at han kan rase fra seg i fred. Ikke snakk til barnet med mindre du må, det er oppmerksomhet og kan resultere i at barnet ditt gjør slike ting oftere for å få den oppmerksomheten.

Vær flink på å gi barnet masse oppmerksomhet på ting han gjør bra, selvom det ikke er noe spesielt. Hvis barnet sitter og leker for seg selv så påpek at han er flink, skryt i situasjoner der han ikke forventer det. Da vil han gjøre mer av de positive tingene for å få oppmerksomhet fordi han ser det lønner seg.

Anonymous poster hash: c6610...e67

[Toolose]

Er enig med innlegget ovenfor faktisk... Forsterk det positive og ignorer det negative!

[AnonymBruker]

Og det hjelper vel heller ikke at pappa må ta over mens mamma ligger på sofaen og gråter. Da viser du jo at han vant.

Anonymous poster hash: d2a2b...f6e

[AnonymBruker]

Og det hjelper vel heller ikke at pappa må ta over mens mamma ligger på sofaen og gråter. Da viser du jo at han vant.Anonymous poster hash: d2a2b...f6e

Har du selv vært igjennom noe sånt? Høres ikke ut som du har det iallefall. Det er kjempe vondt å oppleve sånt som dette og at hun fikk en slik reaksjon er helt vanlig.

Klart man kanksje ikke burde vise en slik sårbarhet for barnet, men når man ikke er vant til slike situasjoner og ikke er sikker på hvordan det bør håndteres så tenker man ikke over det

Anonymous poster hash: c6610...e67

[AnonymBruker]

Og det hjelper vel heller ikke at pappa må ta over mens mamma ligger på sofaen og gråter. Da viser du jo at han vant.Anonymous poster hash: d2a2b...f6e

Hun skriver jo at barnet tok fart og stupte inn i gravidmagen?? Synes ikke det er rart man begynner å gråte da.

Enig med anonym bruker et sted over her, forsøk å ignorere raserianfall og heller forsterk det positive. Vårt barn er sånn at det ikke nytter å snakke fornuft når hun raser- det er bare å skygge banen til det roer seg av seg selv.

Anonymous poster hash: c2bf6...317

[AnonymBruker]

Har du selv vært igjennom noe sånt? Høres ikke ut som du har det iallefall. Det er kjempe vondt å oppleve sånt som dette og at hun fikk en slik reaksjon er helt vanlig.

Klart man kanksje ikke burde vise en slik sårbarhet for barnet, men når man ikke er vant til slike situasjoner og ikke er sikker på hvordan det bør håndteres så tenker man ikke over det

Anonymous poster hash: c6610...e67

Ja, så absolutt. Jeg har en 2,5-åring som både sparker og slår til tide, og jeg har vært veldig konsekvent ovenfor pappaen om at jeg må sluttføre våre kamper uten at han tar over. Tror også det skal noe til at et foster kan bli skadet av noe slikt.

Anonymous poster hash: d2a2b...f6e

[Litjmusa]

Mulig han er kommet i trassalder, kanskje det er noe annet. Hvorfor han gjorde slik han gjorde er ikke så vesentlig. En tre åring forstår det man vil de skal forstå. Det kommer an på måten man kommuniserer og legger frem ting på. Jeg ville satt han på en stol, venta til han var rolig, og prøvd å samtale med han (på hans nivå) og sagt at det kan bli konsekvenser av å oppføre seg slik. Men også fokusert på å bruke mye tid på han, men positiv kvalitetstid en periode.

Start tidlig med kommunikasjon og prøv å beskrive følelser dere har. Kan også være lurt å gi han ros ofte.

Lykke til