Kjæresten min vil gå på langrennstur med meg - jeg er livredd

[kjeledeggen]

Hei

Ok. Jeg er enig i at dette sikkert er et knøtlite problem, men likevel.

Opp igjennom barndommen måtte jeg være med på mange skidager/langrennturer som ødela hele forholdet mitt til skisport overhode. Jeg kan nesten si at det ga meg traumer. Dessverre er jeg nok ikke velsignet med spesielt god kroppskontroll fra fødselen av, og på ski er jeg deretter.

Nå har jeg en kjæreste som elsker å gå på langrenn, har hytte på fjellet og vil ha meg med. Han kjenner godt til "problemet mitt". Jeg har vanvittig mindreverdighetskomplekser pga dette. På jobben hans jobber det masse folk, av begge kjønn, som skryter av de deilige lange skiturene sine. Kjenner dette får meg til å føle meg liten.

Ja, jeg kan godt prøve å gå noen turen med han, men jeg har skikkelige psykiske sperrer som kommer til å gjøre med dritnervøs, få magevondt, muligens begynne å grine osv. Jeg føler meg presset av han, for han tar dette opp ved starten av hver vinter. Jeg skjønner at det hadde betydd mye for han hvis jeg ble med. Innerst inne er jeg også redd for at han finner andre mer interessante hvis de har samme "hobby". Tenk så mye glede han hadde fått hvis han hadde en annen dame som også elsket langrenn :-(

Av uforklarlige grunner har han valgt meg, da.

Følelsen av å ikke strekke til er påtvingende.

Hva hadde du gjort? Har du opplevd noe lignedne selv? Kanskje noe som ikke dreier seg om skiferdigheter, men andre ting? Har du noengang gått over en slik dørstokkmil for din kjære, hvordan gikk det og hvordan "kvinnet du deg opp"?

[Prestekragen]

Ja, jeg hater å gå på ski, men ble dratt med av eksen likevel. Skulle være en "liten tur", vi brukte omtrent 4 timer, og det var grusomt. Jeg fikk lov å slippe etter det.

[sweety pie]

Synes det er dårlig gjort av din kjære når han vet hva ditt forhold til ski er. MÅ han ha med deg? Selv om man er sammen betyr det ikke at man MÅ gjøre det man ikke liker. Handler å godta hverandre slik man er.

[Timza]

Øvelse gjør mester i det meste. Kan du ikke få han til å kutte ut de lengre turene i starten da? 15-30 minutter utenfor hytta om gangen helt til du føler at du har mer kontroll? Ramler du så ramler du. Snøen er som regel myk og god å sette ræva nedpå. Er det en haug av bakker der så forstår jeg jo skrekken litt mer da følelsen av kontroll fort kan forsvinne. Isåfall ikke slip/smør skiene og heller ha dårlige ski. ^^

Endret 24. november 2014 av Timza

[Gjest Gurgemeie]

Huff, dette hørtes kjipt ut. Men han kan da ikke forvente at du skal være med på alt han elsker. Jeg mener, det må da gå an å ha forskjellige interesser, men samtidig være kjærester? Og har du snakket med han om hva du syns om det? Hva du opplevde i barndommen? Kan hende det går opp et lys for han da, og at han ikke maser så inmari mye om det etter det.

Og jeg mener, dere kan jo kanskje ta en liten tur, og så kan du se om du har et annet syn på det nå, i voksen alder? Det verste, er jo bare å komme seg ut liksom. Og om du fremdeles får helt psykisk ubehag, så hadde i det minste jeg sagt at vi kan finne en annen aktivitet vi kan gjøre sammen. Må det være langrenn?

[Teethgrinding]

Langrenn er jo en urnorsk fritidssyssel. Bor man her oppe i nord bør man lære seg å gå på ski, om ikke av andre grunner enn nasjonalisme alene. Vi er nordmenn for pokker. Staute folk som farer på ski gjennom skog og over fjell. Noe nærmere poesi finnes ikke.

Langrenn kan være drit kjedelig eller utrolig gøy. Dårlig utstyr er en partypooper. Jeg mener man skylder seg selv å lære seg å gå på ski. Det er fantastisk deilig å komme seg ut i naturen når det er snøtunge grantrær og perfekt føre. Start med å øve i det små. Se teknikkvideoer på nettet. Bli inspirert! Det er gøy!

[melatonin]

jeg blir ulykkelig av å gå på ski... alle cellene i kroppen min gråter når jeg går langrenn og jeg skal gifte meg med en som var aktiv skiløper før..

[Gjest bustyvel]

Må dere gå så lange turer da? Øvelse gjør mester, start på flata med korte turer

[AnonymBruker]

Hei

Ok. Jeg er enig i at dette sikkert er et knøtlite problem, men likevel.

Opp igjennom barndommen måtte jeg være med på mange skidager/langrennturer som ødela hele forholdet mitt til skisport overhode. Jeg kan nesten si at det ga meg traumer. Dessverre er jeg nok ikke velsignet med spesielt god kroppskontroll fra fødselen av, og på ski er jeg deretter.

Nå har jeg en kjæreste som elsker å gå på langrenn, har hytte på fjellet og vil ha meg med. Han kjenner godt til "problemet mitt". Jeg har vanvittig mindreverdighetskomplekser pga dette. På jobben hans jobber det masse folk, av begge kjønn, som skryter av de deilige lange skiturene sine. Kjenner dette får meg til å føle meg liten.

Ja, jeg kan godt prøve å gå noen turen med han, men jeg har skikkelige psykiske sperrer som kommer til å gjøre med dritnervøs, få magevondt, muligens begynne å grine osv. Jeg føler meg presset av han, for han tar dette opp ved starten av hver vinter. Jeg skjønner at det hadde betydd mye for han hvis jeg ble med. Innerst inne er jeg også redd for at han finner andre mer interessante hvis de har samme "hobby". Tenk så mye glede han hadde fått hvis han hadde en annen dame som også elsket langrenn :-(

Av uforklarlige grunner har han valgt meg, da.

Følelsen av å ikke strekke til er påtvingende.

Hva hadde du gjort? Har du opplevd noe lignedne selv? Kanskje noe som ikke dreier seg om skiferdigheter, men andre ting? Har du noengang gått over en slik dørstokkmil for din kjære, hvordan gikk det og hvordan "kvinnet du deg opp"?

Tenk på at han har valgt deg på tross av at du er en "danske på ski". Han må være meget glad i deg.

Anonymous poster hash: 22d8e...62f

[AnonymBruker]

Jeg forstår deg, ts. Jeg tror vi har en del til felles. Jeg er livredd fra jeg tar skiene på meg til de er av. Jeg har prøvd, men det er faktisk ikke alltid at øvelse gjør mester. Jeg blir dårligere for hver gang, og min samboer har gitt opp. Han får gå på ski med andre enn meg.

Anonymous poster hash: fbb72...6eb

[AnonymBruker]

Jeg tror jeg hadde prøvd meg på ski alene uten han en gang først. Få hjelp av han med utstyr og å få på skismøring og finn det minst kuperte området du bare kan. Så ser du om bare det å ha utstyret på kanskje er nok første gangen.

Tvi tvi

Anonymous poster hash: e01fe...49d

[Gjest Runforit]

Hater langrenn. Synes det er dørgende kjedelig. Slalåm kan til NØD gå, men velger helst snowboard om jeg kan velge fritt. Men liker ikke vintersport i det hele tatt. Skøyter er et mareritt uten like.

Det går an å ha forskjellige interesser selv om man er i et forhold. Så lenge man ellers har andre ting man like å gjøre sammen så må ikke noe som ufattelig kjedelig og kjipt som langrenn være en av dem.

[skruf]

Vet du, akkurat sånn var det her og!

Nykjæresten min elsket å gå på ski, både langrenn og slalom. Jeg derimot hadde ikke hatt ski på beina siden de traumatiske skidagene på barne og ungdomskolen. Slalom hadde jeg aldri prøvd. Jeg hatet skidagene, og har null talent for langrenn.

Første påsken sammen så inviterte han meg med på ei hytte på påskefjellet sammen med familien hans. Jeg vurderte å backe ut, men nyforelsket som jeg var så ble jeg med. Hadde ikke ski, men han fikset det for meg. Sa til han at jeg var helt elendig. Og elendig var/er jeg. Klarte søren meg ikke hverken bremse eller svinge, så feiget ut og deiset rumpa i bakken når farten ble for stor. Men, han tok hensyn til meg, og vi gikk de enkleste rutene. Med innlagte rastepauser der vi drakk kaffe og en liten en innabords (jegermester....)... Jeg ramlet og jeg trynte, men tok meg ikke selv så høytidelig, og vi hadde faktisk ei helt fantastisk påske, selv med mine totalt manglende skiferdigheter.

Nå har vi vært gift i mange år, og skiferdighetene mine er ikke blitt så mye bedre. Men, jeg kjøpte meg faktisk ski etter den påsken, og vi tar noen skiturer hvert år. Jeg har lært meg å ploge og å svinge, og jeg har noen reale tryninger på hver skitur.

(slalom derimot...........herrefred!!!!! Jeg ga det en sjanse, lånte ski og skulle bli med og prøve meg i den enkleste bakken etter et kræsjkurs i "hvordan stå slalom". Trodde seriøst min siste time var kommet, og da 5-åringene i bakken kjørte baklengs forbi meg så kastet jeg inn flagget og fant after-skien istedet... Aldri mer! )

Gi det en sjanse Ts, du har ingenting å tape på det Bare vær ærlig og si at du ikke er så flink på det.

[Dame86]

Jeg har vært i dine sko, men heldigvis trosset bekymringene noe jeg er veldig glad for.

Jeg var nervøs og redd for det meste som barn. Også de obligatoriske skiturene på barneskolen. Jeg falt, gråt og gruet meg.

Min mann er veldig sporty, jeg har alltid vært aktiv, men ikke sporty!

Han kjøpte meg langrennski umiddelbart nesten når vi ble sammen. Og jeg motet meg opp og ble med. Jeg er veldig glad for det og gleder meg hvert år til vi skal ta fram skiene. Jeg lærte at jeg er langt i fra den samme som da jeg var lita, og at jeg mestrer det ønsker i dag. Det er mye man mangler av det ene og andre av ferdigheter som barn, men som man garantert behersker på en annen måte i voksen alder.

I dag klatrer jeg, trener jeg tung styrke, sykler, blades og ski bl.a. Noe jeg slettes ikke hadde forutsetninger for som barn.

For meg har det vært perfekt å ha en mann som pushet meg litt (les; mye) og jeg håper virkelig at du spenner på deg skiene og får deg en herlig aha-opplevelse om deg selv

[AnonymBruker]

Jeg vet hvordan du har det! Jeg er i akkurat samme sko selv. Miljøer og hans familie er på hytta deres og går på 7 timer lange skiturer hver påske og han vil gjerne ha meg med. Jeg hater ski og kan ikke gå på ski. Dette har de ingen forståelse for. Valget mitt står mellom å tvinge alle andre til å gå mye kortere turer enn de er vandt med eller å sitte alene igjen på hytta hele påsken. Kjipe greier...

Anonymous poster hash: f8121...110

[Timza]

...

(slalom derimot...........herrefred!!!!! Jeg ga det en sjanse, lånte ski og skulle bli med og prøve meg i den enkleste bakken etter et kræsjkurs i "hvordan stå slalom". Trodde seriøst min siste time var kommet, og da 5-åringene i bakken kjørte baklengs forbi meg så kastet jeg inn flagget og fant after-skien istedet... Aldri mer! )

...

Hah, det minner meg om et ganske komisk bilde jeg satt igjen med etter en tur oppover i skiheisen engang. Plutselig så føk det en gutt med buksene nede på knærne baklengs nedover barnebakken, med faren etter. Etter han var det en tynn gul stripe. Han hadde altså stoppet opp i skråningen for å tisse, og han startet å skli bakover.

Han stoppet av seg selv dog, så ingen fare, men selve bildet av ungen som pisser baklengs nedover bakken var litt mye, samt en fyr som garantert fikk kjeft av kona i ettertid på vill fart ettern mens han ropte instrukser om hvordan ungen skulle stoppe. ^^

[Gjest Haaploes]

Kjære TS, jeg kjenner meg så godt igjen!

Jeg kjenner meg så inderlig godt igjen. Kjæresten min har feiret nyttårsaften med den samme gjengen på en hytte på fjellet de siste årene. I fjor var jeg stormende nyforelsket og sa ja til å bli med med hjerter i øynene.

Det var ikke innlagt vann. Det var ikke innlagt strøm. Og de stod på ski hele tiden! Jeg ble overtalt til å bli med på den første langrennsturen, ble lovet at det ikke skulle gå fort, og at vi ikke skulle gå langt. "Ikke langt" ble til syv kilometer, "ikke fort" ble til at de andre måtte stoppe hele tiden for å vente på meg, som igjen resulterte i at jeg aldri fikk tatt igjen pusten. Kjæresten min var fantastisk og mente på at jeg var mye, mye flinkere - faktisk vil han at vi skal dra igjen i år. Jeg har sagt at jeg elsker ham supermye, men at jeg nekter å tilbringe nyttårsaften sånn én gang til. Foreløpig er et en skikkelig drakamp, for han synes jo jeg var ganske flink på ski, og skjønner ikke problemet i det hele tatt!

[Amarone]

Skjønner deg godt, verken jeg eller min samboer har gått på ski siden barndommen. ;-)

Men som kjærester trenger dere da ikke å drive med de samme hobbyene? I mine øyne er ski en hobby på lik linje med fotball, akvarellmaling, korps, kor og strikking. Hvis du spilte tuba, ville du da krevd at han også skulle gjøre det fordi "det er så fint"? Om jeg var deg ville jeg blitt med på hytta, og sagt at involveringen i skiturer begrenser seg til å koke kakao til han er tilbake.

[Gjest Evans]

Uffameg, langrenn kan være både en stor glede og en rot til mye vondt!

Ettersom du ikke har noen særlig ferdigheter kan dere kanskje starte å gå ute i hagen/på et gudsforlatt sted uten mennesker og kun gå en liten stubb? Hvis han er god, kan du be han om å lære deg teknikk før dere setter ut i en løype. Da tror jeg du føler deg mye tryggere enn om du skal sette utfor uten å ha hatt ski på bena de siste 15 årene.

Men: hvis du ikke klarer, så klarer du ikke. Dere trenger ikke å dele alle interesser heller. Det kan jo også være litt fint at dere har ulike interesser?

Rådet mitt er enten å trene teknikk ute i gokk til du er trygg, eller la det være

Masse lykke til!

[AnonymBruker]

Skjønner deg godt, verken jeg eller min samboer har gått på ski siden barndommen. ;-)

Men som kjærester trenger dere da ikke å drive med de samme hobbyene? I mine øyne er ski en hobby på lik linje med fotball, akvarellmaling, korps, kor og strikking. Hvis du spilte tuba, ville du da krevd at han også skulle gjøre det fordi "det er så fint"? Om jeg var deg ville jeg blitt med på hytta, og sagt at involveringen i skiturer begrenser seg til å koke kakao til han er tilbake.

Men så er set slik at denne 'hobbyen' kaldt fanatisk-skigåing praktiseres på steder der det ikke er stort annet og gjøre og alle andre rundt deg praktiserer ' hobbyen sin'. Om jeg vil ta et strikkekurs så gjør jeg det, mens han lever livet sitt. Om du er den eneste i hyttefølget som ikke går så blir det veldig lagt merke til og du er hun kjipe som drar ned stemningen og må sitte '7 timer alene og holde varmen i en hytte, som sikkert ikke er din engang'.

Anonymous poster hash: f8121...110