Er dere flinke til å passe munnen deres?

[Amber]

... når barna er i nærheten?

Mannen min er ikke det og det bekymrer meg... Venter bare på den dagen da datteren vår sier både f... og h....

Han har lovt bot og bedring, men det virker ikke som om det hjelper. Når han er sint er han sint liksom, det er unnskyldningen...

[Gjest agurk]

Sånn som guttungen banner er jeg nok ikke det :oops:

[Gjest *Fiona*]

Selvfølgelig. Finnes ikke noe simplere enn stygt språk dritstygt dritkult dritgodt (??) og liknende. Så sånt hører han ikke hos meg... Men det er vel ikke til å unngå etter hvert som han begynner på skolen og er mer med andre unger og hører stygt språk, det begynne rjo før eller siden. Men man håper jo i det lengste at det er hverdagen som blir toneangivende da selv om man får mindre og mindre innflytelse.

[LilleBille]

Ja jeg er det - mener jeg selv da... Prøver hvertfall å tenke på det.. Og påpeker språket deres. (Og de er faktisk veldig "pene" i språket - hvertfall når jeg er i nærheten og kan høre,,)

(men det finnes selvfølgelig enkelte situasjoner hvor kun de aller sterkeste glosene gjelder .. som den gangen da speilruten på overskapet på badet løsnet fra hengslene og var på full fart ned mot flisene .. og jeg måtte "redde den" med å sette foten under... da var det ikke nok ####-ord i det norske språket)

[Gjest Primula]

Min datter på snart tre år, var sammen med kusinen sin på fem år en helg. Kusinen sa "herregud" hele tiden, og min datter begynte straks å ta etter. Jeg sa klart i fra om at det ikke er fint å si, og det godtok hun. Dersom min datter hører noen som sier "herregud" nå sier hun: man skal ikke si "herregud." Det verste er at nå har jeg selv blitt bevisst på hvor mye man egentlig bruker det ordet. Til og med på tv hører man stadig vekk " Å herregud." Nå prøver jeg å skjerpe meg selv, og har jo fått en som minner meg på det når jeg sier det..

[*stella*]

Verken mannen min eller jeg bruker "kraftuttrykk" så ofte, og ungene vet at det ikke er godtatt. Men minstegutten på 2 og et halvt får nok opplæring i barnehagen,- heldigvis er de av den milde sorten. Han er ikke særlid lydh¢r for reprimander,- effekten er heller motsatt. Stores¢ster på 5 er mer forsiktig, men også mer bevisst, og hun kommer ofte med betroelser om hva de st¢rre guttene har sagt. :oops:

[Elbereth]

Verken jeg eller Mannen pleier å banne, så det hører ikke ungene hjemme i alle fall. Men jeg hører jo den eldste har en del uttrykk når han er sammen med kamerater, men det er ikke f-ordet og h-ordet. Datteren har en venninne som hadde "herregud" godt innarbeidet i språket allerede da hun som to-åring begynte i barnehagen. Ikke rart, for mora sier det hele tiden. Hører mange, særlig menn, som banner så det lyser med ungene tilstede. Helt unødvendig synes jeg, det vitner om en voldsom ordfattigdom når man må banne i hver eneste setning.

[dreamy]

Jeg passet munnen da hun var liten, men hun gikk i barnehage . I barnehagen var det barn som hadde eldre søsken og de hadde lært seg noen saftige gloser. Hun visste jo ikke hva de betydde stakkars Jeg har aldri kjeftet hvis hun har sagt noe stygt, men forklart hva ordet betyr og sagt at det ville jeg ikke ha sagt. Det virket på henne heldigvis.

[Gjest Madam Felle]

Jeg bannet en del før, og fant ut at jeg ikke ville ha det sånn fremfor barna. Derfor sluttet jeg, og ja det går fint an å slutte.

Min kjære prøver seg også når han er sint, men da tar jeg han på samme måte som jeg tar barna. Forklarer han at det er uakseptabelt selv når en blir sint, for det er da en egentlig bør kunne kontrollere seg.

Nå banner han nesten ikke lengre, og det er så deilig.

[Gjest Anonymous]

Har ikke barn, så bruker jobben...

Arbeider jo i barnehage, og der faller slike

ord bort automatisk, jeg trenger ikke tenke på

det en gang, de er bare ikke naturlige der...

Var hos ei venninne i sommer, som er vannvittig

til og banne og bruke "stygge" ord, hun har en

sønn på 2 1/2 år... Hun banner uansett, men det

gjorde faktisk ikke jeg...

Så tror det er naturlig for meg at det faller bort

når det er barn tilstedet....

Men jeg banner faktisk en del i frittiden, med venner

og slikt, og om jeg får barn blir jo det en hverdag, og man må holde seg unna ordene hele tiden,

håper det faller seg naturlig også :-?

[Gjest lilletroll]

Snakker ikke stygt når det ikke er barn tilstede, og begynner ikke når det èr barn tilstede, heller

[Gjest Anonymous]

Ja jeg er veldig flink til å passe munnen min og familien min forøvrig får ikke snakke f-ord og h-ord til unga mine. da steiler jeg.

så jeg er snille barn som er veldig flinke til å forklare seg uten skjeldsord og usakligheter.

Går ann å være sint og alt det der uten å vise for hele værden hvor flink man er i stygge ord.

[solo]

Skjønner ikke helt hva som er så himla stygt med "herregud" jeg da.....

Sønnen min sier det rett som det er, men det faller meg faktisk ikke inn å rette på han av den grunn.

Andre banneord slår jeg ned på, forklarer at det sier vi ikke, men akkuratt "herregud"??

Nei, det syns jeg ikke er stygt jeg

[Gjest Anonymous]

Jeg tror akkurat hvilke ord som er stygge og ikke kommer an på hvor man bor. Jeg kommer fra Bergen, og der sier man "herregud". Jeg har aldri lært at det er spesielt stygt.

Her i Stavanger er det derimot tydeligvis et banneord....

[koldbruna]

Jeg banner ikke så lenge det er unger til stede.Tror ikke når jeg tenker meg om at jeg banner så mye ellers heller som jeg gjorde før.

Har blitt mer bevisst på hva jeg sier tror jeg.

Koldbruna

[bippbipp]

Banner ikke så ofte, men hvis jeg først blir forbanna er det bare å skalke igjen dører og vinduer.

[Gjest *Fiona*]

"Herregud" i tide og utide er skikkelig low, synes jeg. Jeg er ikke spesielt religiøs, når jeg tenker meg om svært lite, men herregud synes er sånn trailer trash uttrykk som jeg synes er latterlig og simpelt å høre fra en unge. Hadde min sønn sagt det, hadde jeg plukket det fort av ham.

Banning generelt, dvs et språk med banning fullstendig integrert, likeså. Vitner om lav bevissthet og litt dvaske sosiale antenner - det høres simpelt ut, og hvis man vil fresmstå med et minimum av troverdighet, dropper man rennesteinsglosene.

Det er selvsagt forskjell på settingene. En kveld med vennegjengen er noe annet enn et jobbintervju, for eksempel. Men språket til folk forteller mye om dem - både ordforråd, uttale og grammatikk. Er du verbalt sterk, gir det et mye bedre inntrykk i utgangspunktet. Så selvsagt er det viktig å sørge for at barna for et godt språklig grunnlag - ikke minst i dagens samfunn som blir mer og mer mangfoldig er det bra å kunne sitt eget språk, også fordi det gir et mye bedre grunnlag for å lære andre språk. Og i læring generelt også - det minste vi kan gjøre for ungene er å gi dem en bra plattform for å tilegne seg kunnskap, og fremstå som oppegående mennesker.

[Montezuma]

Ja, språkbruken passer vi på. Pappa'n glemmer seg iblandt, og da får han høre et tydelig "piiiiip!!!" fra barna. Her om dagen gjorde de store øyne da det datt ut av meg noe som sluttet med ".....forbanna svær i kjeften!"

Lillesøster hadde øyne så store som tinntallerkener , ropte straks på storesøster og hylte: "Mamma sa seften!!!!"

Altså er de ikke så vant til stygge ord....! :-)

[diddi]

Sønnen vår på snart 4 sa til pappaen: "faen". Pappaen svarte at det fikk han ikke si, da det var stygt. Sønnen så da undrene på ham og sa: "Ikke faen?"

Ellers så har han sagt "fakk". Vi har forklart at det ikke er pent, men han gjør et lite forsøk. Som da han satt bak i bilen og styrte. Jeg kilte ham litt, og han "slo" tilbake. (i lufta). Etterhvert så gadd jeg ikke mer, og snudde meg for å prate med mannen min. Da hørte jeg lavt fra baksetet: "fann"

(Jeg overhørte det, da det var sagt på en litt prøvende måte (hører mamma meg nå mon tro???))

Men jeg hører det gjaller med: "Hva sa du???" straks jeg sier noe "på kanten". Så jeg prøver å skjerpe meg. Men "guri" er lov. Så det får bli det sterkeste heretter.

(Men jeg prøver å gjøre faren like oppmerksom på sine utbrudd i enkelte situasjoner. (Spesielt de som kommer når man tror at barna ikke hører, eller når man er ubetenksom!))