Dere som slår eller har slått barna deres

[AnonymBruker]

Kan dere forklare hvorfor dere har gjort eller gjør dette?

Er dere redde for at barna deres vil anmelde dere på sikt? At de vil bli skadet fysisk og psykisk?

Har dere selv blitt slått som barn?

Anonymous poster hash: 399b2...00e

[AnonymBruker]

Skjønner ikke sammenhengen mellom spørsmålene dine. Bortsett fra set siste.

Jeg kan ikke svare på ingen av dem, fordi det ikke gjelder meg, men syntes bare at det var litt rart måten du stiller spørsmålet/ene.

Anonymous poster hash: a3e6c...c84

[AnonymBruker]

Hva er rart med spørsmålene?

Anonymous poster hash: 399b2...00e

[AnonymBruker]

Det virker som du spør om grunnen til at en slår sine barn er at man er rett for å bli anmeldt eller at barna blir fysikk/psykisk skadet.

Anonymous poster hash: a3e6c...c84

[AnonymBruker]

Kan dere forklare hvorfor dere har gjort eller gjør dette?

Er dere redde for at barna deres vil anmelde dere på sikt? At de vil bli skadet fysisk og psykisk?

Har dere selv blitt slått som barn?

Anonymous poster hash: 399b2...00e

Jeg har aldri slått barna mine, men jeg har blitt slått selv.

Jeg fikk en kronisk fysisk skade av et spark, men ellers er de største ettervirkningene av volden psykisk. Jeg er blant annet "allergisk" mot kjefting, krangling, og bråk, og har blitt ekstremt behersket i voksen alder på grunn av dette.

Å anmelde for vold etter at jeg ble voksen har ikke vært i tankene mine.

Anonymous poster hash: cbc1f...68c

[AnonymBruker]

Hva? Det henger jo ikke på greip. Er jeg virkelig så dårlig på å skrive spørsmål? Det jeg spør om er om foreldre som slår sine barn er redd for å bli anmeldt. Ikke at foreldre slår sine barn fordi de er redd for å bli anmeldt.

Anonymous poster hash: 399b2...00e

[AnonymBruker]

Tror det er ulike grunner for at folk gjør dette. Kort lunte og aggressivitet er nok en pådriver, vold er en enkel løsning. Jeg tror ikke de fleste som slår barn er fornøyde med det, men det finnes nok noen av dem og. Jeg tror mange plages av dårlig samvittighet ved å gjøre det, og også av tanker om at de ødelegger barna. Men handlinger blir fort en vane, og det er enklere for folk å unnskylde seg enn å rette opp feil. Det krever mye av en selv å overkomme aggresjonsproblemer, og å bryte ut av sirkler. Når det allerede skorter på evnen til selvbeherskelse, konsekvensanalyse og ansvarsfølelse så er det enda vanskeligere.

Jeg har blitt slått selv. Personen som slo meg var psykopat, og hadde vokst opp med vold som straff selv. Jeg tror ikke han forsto at han var blitt ødelagt av dette, og skjønte derfor ikke hvordan det påvirket meg. Vet ikke om han er representativ for barnemishandlere da, i.o.m. at han er psykopat. Men jeg tror ikke de som slår barn, eller voksne, har det godt med seg selv.

Anonymous poster hash: f42f4...9ca

[AnonymBruker]

Må vel legge til at jeg hverken har barn eller slår de barna jeg omgås. Roper ikke til dem en gang. Men så kjefter ikke jeg på hverken hund eller samboer heller, så jeg er kanskje også litt "allergisk" mot høylytte konfliktsituasjoner.

Anonymous poster hash: f42f4...9ca

[AnonymBruker]

Ok. Kanskje er bare meg som har problemer å forstå spørsmålet. Uansett, jeg kjenner ei som slår/har slått sine barn: hun er har vært redd for å bli anmeldt av barna. De har jo blitt såpass store nå at de truet med barnevern osv, men hun forteller om hvor dårlig barnevern behandler barn og at de aldri får det bedre andre steder enn hos henne. Hun har blitt slått som barn selv. Dette er en fra Afrika, der det vold som oppdragelse er "vanlig". I dag er de minste barna ikke hos henne.

Anonymous poster hash: a3e6c...c84

[AnonymBruker]

Jeg har aldri slått barna mine, men jeg har blitt slått selv.

Jeg fikk en kronisk fysisk skade av et spark, men ellers er de største ettervirkningene av volden psykisk. Jeg er blant annet "allergisk" mot kjefting, krangling, og bråk, og har blitt ekstremt behersket i voksen alder på grunn av dette.

Å anmelde for vold etter at jeg ble voksen har ikke vært i tankene mine.

Anonymous poster hash: cbc1f...68c

jeg har blitt mye slått og kjeftet på,men aldri så alvorlig som deg og kjenner meg igjen i det du sier om at jeg ikke tåler krangling eller kjefting.

Det er utrolig vanskelig å forklare hvorfor jeg alltid overreagerer når jeg krangler med mannen min, fordi han forstår det rett og slett ikke.

Anonymous poster hash: db6c2...624