'Vær deg selv!'; et ubrukelig uttrykk

[AnonymBruker]

Hva mener man egentlig med dette? Folk sier det hele tiden.

1) Mennesker er dynamiske og foranderlige. Den du er nå, er antakeligvis en annen person enn i 2017.

2) Hvem andre skulle man vært?!

3) Sosiale situasjoner og kultur krever ofte at man har en spesifikk adferd. Du snakker ikke til svigermor eller sjefen din slik du snakker til besteveninnen din. Det er umulig å være sitt autentiske selv 100% hele tiden. Vi undertrykker, simulerer, lyver og overdriver emosjoner hele tiden. Det er fullstendig menneskelig, og fullstendig uunngåelig.

4) Hvis man 'later som man er noe man ikke er', hva betyr egentlig dette? At man lyver?

Da er du jo teknisk sett fullstendig deg selv; en person som i dette øyeblikk later som om man er noe annet.

5) Det finnes absolutt ingen mennesker som faktisk kjenner seg selv ut og inn til enhver tid. Hvordan være noe du ikke har fullstendig kunnskap om?

Anonymous poster hash: 4bcb0...814

[AnonymBruker]

Hva mener man egentlig med dette? Folk sier det hele tiden.

1) Mennesker er dynamiske og foranderlige. Den du er nå, er antakeligvis en annen person enn i 2017.

2) Hvem andre skulle man vært?!

3) Sosiale situasjoner og kultur krever ofte at man har en spesifikk adferd. Du snakker ikke til svigermor eller sjefen din slik du snakker til besteveninnen din. Det er umulig å være sitt autentiske selv 100% hele tiden. Vi undertrykker, simulerer, lyver og overdriver emosjoner hele tiden. Det er fullstendig menneskelig, og fullstendig uunngåelig.

4) Hvis man 'later som man er noe man ikke er', hva betyr egentlig dette? At man lyver?

Da er du jo teknisk sett fullstendig deg selv; en person som i dette øyeblikk later som om man er noe annet.

5) Det finnes absolutt ingen mennesker som faktisk kjenner seg selv ut og inn til enhver tid. Hvordan være noe du ikke har fullstendig kunnskap om?

Anonymous poster hash: 4bcb0...814

Ja selvsagt er det slik du sier. Men jeg tror likevel man kan være seg selv. Det handler vel om å handle og være på en måte man kan stå inne for og være komfortabel med i de fleste situasjoner, samtidig som man modifiseree seg litt etter situasjonen. Det handler vel mer om feks sosial kompetanse osv..

Anonymous poster hash: ecac9...faa

[Dizzypam]

Dette "tipset" fikk jeg som tenåring og jeg hengte meg litt opp i det. Det jeg kom frem til var at hvis jeg skulle være meg selv fullt ut innebar det alt av promp, surhet, sure lukter og gneldrete oppførsel osv. Ikke bare godsiden, som da ikke er meg 100% hvis jeg ikke føler for det. Hvis man skal tolke det bokstavelig oppfordrer man egentlig unge og andre til å følge instinktene sine 100% for å være mest mulig ekte. Huff, ikke bra.

Endret 19. november 2014 av Dizzypam

[AnonymBruker]

Fullstendig enig.

Det er bare pjatt som regel. Sannheten er at de fleste har forbedringspotensiale og dersom man er langtidssingel er sjansen stor for at det er noe man burde endre.

Du er jo deg og ingen andre. At du utvikler deg endrer ikke det. Man er ikke mindre "seg selv" om man videreutdanner seg eller blir slankere, heller ikke om man får bedre hygiene eller klesstil.

Anonymous poster hash: 90f0e...bca

[Teethgrinding]

"Do you ever dream, Forrest? Who you're gonna be."
"Who I'm gonna be? Are'nt I going to be me?"

Problemstillingen minner meg litt om denne filmscenen fra Forresten Gump, der han svarer noe så selvsagt og herlig. Jeg er delvis enig i at det å "være seg selv" er pølsevev. Det handler selvsagt om at man ikke skal gjøre seg til. Det går an å gjøre seg til, og nærliggende: Gjøre seg bort. Det er vel en annen måte å si at man må senke skuldrene litt.

[Noope]

Enig med Arcturus, det med å "være deg selv" er bare et uttrykk folk bruker om det å senke skuldrene, og kutte ned på eventuelle overdrevne falske fasader og løgner.

[Gjest lnx]

Å få et slik råd også håpløst fordi det ikke sier noe om "hva" eller "hvordan" man skal være/gjøre noe.

[AnonymBruker]

Det betyr rett og slett at du skal være naturlig. Altså gjøre det som faller deg naturlig.

For meg ville det f.eks ikke vært "å være meg selv" om jeg hadde kledd meg opp i Gucci og Loubotin (som jeg ikke kan stave en gang) og lekt fin frue med hele fin frue-attituden for å imponere noen, siden jeg er laid back.

Anonymous poster hash: b940f...09f

[AnonymBruker]

Hva mener man egentlig med dette? Folk sier det hele tiden.

1) Mennesker er dynamiske og foranderlige. Den du er nå, er antakeligvis en annen person enn i 2017.

2) Hvem andre skulle man vært?!

3) Sosiale situasjoner og kultur krever ofte at man har en spesifikk adferd. Du snakker ikke til svigermor eller sjefen din slik du snakker til besteveninnen din. Det er umulig å være sitt autentiske selv 100% hele tiden. Vi undertrykker, simulerer, lyver og overdriver emosjoner hele tiden. Det er fullstendig menneskelig, og fullstendig uunngåelig.

4) Hvis man 'later som man er noe man ikke er', hva betyr egentlig dette? At man lyver?

Da er du jo teknisk sett fullstendig deg selv; en person som i dette øyeblikk later som om man er noe annet.

5) Det finnes absolutt ingen mennesker som faktisk kjenner seg selv ut og inn til enhver tid. Hvordan være noe du ikke har fullstendig kunnskap om?

Anonymous poster hash: 4bcb0...814

Dette er noe jeg har lært meg for lenge siden. Går ikke an å liksom være seg selv. Jeg er meg bare 60-70 prosent. Resten tilpasser jeg meg, hvor jeg er hvem jeg er med osv

Anonymous poster hash: 9091e...ff3

[Gjest krokodillen]

Dette er noe jeg har lært meg for lenge siden. Går ikke an å liksom være seg selv. Jeg er meg bare 60-70 prosent. Resten tilpasser jeg meg, hvor jeg er hvem jeg er med osv

Anonymous poster hash: 9091e...ff3

da er du deg selv uansett.

det kalles "roller" på fagspråket. man har ulike roller igjennom dagen. man er venn, en kunde, en kollega osv. men man er seg selv uansett hvilken rolle man spiller igjennom dagen.

[guttemann]

Jeg er delvis enig i at det å "være seg selv" er pølsevev. Det handler selvsagt om at man ikke skal gjøre seg til. Det går an å gjøre seg til, og nærliggende: Gjøre seg bort. Det er vel en annen måte å si at man må senke skuldrene litt.

Enig. Og enkelte har utvilsomt godt av å bli fortalt at de ikke burde gjøre seg til. Har selv opplevd at enkelte prøver litt for hardt å late som om de naturlig hører inn i et miljø der de åpenbart ikke passer inn. Litt som hovedpersonen i filmen/boken "Snabba Cash". Dette merkes som regel veldig godt, det er kleint, og det er mye bedre å være "seg selv", uten at det betyr at man skal la være å tilpasse seg det miljøet man er i. Man skal bare la være å prøve å kopiere en rollemodell derifra.

Jeg tror en del med litt dårlig selvtillit gjerne vil gjøre seg selv litt bedre enn de føler seg. Cluet der er som regel å slappe av, la være snakke unnskyldende om alt som er "feil" med deg selv, og bli overrasket over hva man har gjort, gjør eller interesserer seg for som også kan interessere andre, selv om man ikke har klatret i førti fjellvegger, vært på pol-ekspedisjon, Harvard eller deltatt i et jorden rundt-kappløp. Det bør man kanskje helst kommunisere med noe annet enn "vær deg selv".

Jeg kom i snakk med en jente på fest forrige helg og kom inn på hva jeg hadde studert. Hun hadde vurdert å studere det samme, og vi endte opp med å snakke om temaet for masteroppgaven min, som er så sær og tørr som noe kan få blitt, i evigheter, siden det var akkurat det fagfeltet som hadde gjort at hun var interessert. Det har jeg aldri gjort før, og det skjer neppe igjen med det første. MEN: Hvis vi ikke hadde snakket om det, kunne vi sikkert snakket om noe annet en av oss hadde gjort, sett eller hørt. De aller fleste deler en eller annen interesse eller referanse uten at man må lyve på seg noe.

[AnonymBruker]

da er du deg selv uansett.

det kalles "roller" på fagspråket. man har ulike roller igjennom dagen. man er venn, en kunde, en kollega osv. men man er seg selv uansett hvilken rolle man spiller igjennom dagen.

Det betyr rett og slett at du skal være naturlig. Altså gjøre det som faller deg naturlig.

For meg ville det f.eks ikke vært "å være meg selv" om jeg hadde kledd meg opp i Gucci og Loubotin (som jeg ikke kan stave en gang) og lekt fin frue med hele fin frue-attituden for å imponere noen, siden jeg er laid back.

Anonymous poster hash: b940f...09f

Enig med Arcturus, det med å "være deg selv" er bare et uttrykk folk bruker om det å senke skuldrene, og kutte ned på eventuelle overdrevne falske fasader og løgner.

Enig i dette!

Jeg er ganske sjenert til nye mennesker og har ofte fått rådet om å "vær deg selv" ,og det har hjulpet meg med å feks slappe mer av i sosiale situasjoner, stole på at jeg er bra nok og ikke være så redd for å drite meg ut. Før turte jeg ikke alltid å si meningen min, klarte ikke å vise min sprudlende side til nye mennesker og holdt mye igjen.

Nå når jeg prøver å "være meg selv" ovenfor nye mennesker prøver jeg altså å være så naturlig som mulig, slik jeg er når jeg er sammen med nære venner og familie

Anonymous poster hash: 58566...b1d

[AnonymBruker]

2) Hvem andre skulle man vært?!

Anonymous poster hash: 4bcb0...814

Det går fint an å fremstille seg på en helt annen måte enn man normalt egentlig er i f.eks. en datingsituasjon.

Anonymous poster hash: 0904f...b7d