Inspirert av tråden under ang svigermødre... Det er sjeldent folk har problemer med svigerfar?

[AnonymBruker]

Og hva er grunnen til det?

Helt ærlig, jeg har et litt anstrengt forhold til svigermor, for hun setter høye krav til hva som er best for hennes gullegutt (middag bør stå klar på bordet, huset bør være strøkent samtidig som jeg er hjemme i permisjon med en liten baby..osv osv)

Mens svigerfar, han er snill han. Sier aldri noe frekt og etter svigermor har rast fra seg en kommentar om det ene og det andre kommer han på besøk med for eksempel en ferdig hjemmelaga pizza, slik at maten er klar når sønnen hans kommer fra jobb og jeg skal slippe å tenke på middag og heller slappe av Bleieskift og byssing tilbyr han seg også og gjøre på barnebarnet sitt hver gang vi møtes.

Har aldri sett noen klage over svigerfar her, hvorfor er det slik mon tro?

Anonymous poster hash: 6213e...b65

[Shai]

Tror mødre lett blir overbeskyttende, det kommer tross alt et nytt menneske inn i livet til barnet som skal være den viktigste fra nå av. Far er kanskje flinkere til å la det gå og akseptere svigerdatter/sønn. Men dette sier jeg bare basert på mine egne foreldre, så ellers vet jeg ikke

[Strikkemamma]

Enig med Cmich. Mødre har jo dette her sterke omsorgsgenet som ligger i vår natur, vi tar oss av barna, stuller og steller, mens mannfolka har et litt mer avslappet forhold til ting generelt. Det at det kommer et nytt kvinnemenneske inn i livet og "stjeler" sønnen ser de vel på som litt vanskelig. Derfor er det nok lett å ha litt sterke meninger og kritisere.

[Leanne]

Vel jeg har et kjempe godt forhold til min svigermor, men er ikke eksisterende forhold til min svigerfar.. Vi er nok bare veldig forskjellige, ikke bare er det en generasjon i mellom oss men jeg kjenner jeg blir irritert over hvordan han behandler svigermor. Han har gått av med pensjon for mange år siden, svigermor er noen og 60 og jobber fortsatt fullt. Det eneste svigerfar gjør hjemme er å sette på kaffetrakteren... Han vet ikke hvordan oppvaskmaskina eller klessvasken fungerer

Han viser også liten interesse når vi kommer på besøk, er en typisk "gretten gammel gubbe" og han er bare blitt verre med årene... Egentlig veldig trist, for barna mister på mange måter en besteforelder. De snakker om mormor, morfar og farmor like mye, men nevner sjelden farfar. De tre andre snakker og leker med barnebarna..

Skulle gjerne hatt et bedre forhold til svigerfar, men han evner kun å snakke om sine interesser biler eller baksnakking av div naboer vi får jo til å føre samtaler, men blir ikke kjent på noe vis. Med svigermor er det heldigvis annerledes, setter stor pris på å ha henne i livet mitt

Mannen min er forøvrig også oppgitt over hvor usosial og sur faren er blitt, så det tyder jo på at ting var annerledes før.

[SøtMelon]

Min svigermor er desverre ikke helt god.

Men svigerfar er jeg på talefot med, selv om han i utgangspunktet har oppført seg rart fra dag en av..

Menn er generelt litt enklere å ha med å gjøre enn kvinner

[Gjest Phoenix]

Jeg er enig med de over. Jeg gruer meg litt til den problemstillingen, men er noen år til.

Endret 19. november 2014 av Phoenix

[AnonymBruker]

Har et fint forhold til svigermor, men anstrengt forhold til svigerfar. Han drikker en del, og da kommer det mye dritt ut av munnen hans.

Anonymous poster hash: 29b09...394

[AnonymBruker]

Nå har jeg verken problemer med svigermor eller svigerfar, men jeg syntes ikke svigerfar er en veldig hyggelig mann akkurat. Han blir veldig lett sint og irritert, og er alltid veldig stresset, han blir aldri sint på meg, men har en ikke så veldig hyggelig fremtoning, dette kan være når han snakker med fremmede og når han snakker med barna sine. Spesielt den yngste søsteren til min mann, noen ganger kan hun så vidt åpne munnen sin med noe helt uskyldig før han blir veldig sint. Syntes veldig synd på henne. Han er ikke direkte slem, men veldig krass og streng, syntes egentlig han er litt skummel.

Svigermor er det herligste mennesket jeg noen gang har møtt, alltid kjempesøt og snill, tok meg i mot med åpne armer, selv om barna hennes var veldig mammadalter, så lar hun dem også gå

Anonymous poster hash: 92354...caf

[MissPierce]

Jeg hadde en fantastisk svigemor og svigerfamilie.

Desverre så var ikke han jeg var sammen med så fantastisk etter hvert, så jeg orket ikke lenger å gjorde det slutt.

Traff på x-svigerinnen min ett års tid senere, og hun fortalte at de savnet masse. Men at de godt forsto at jeg ikke orket x-en lenger.

Det vondeste med brudde var faktisk å miste de, og da spesielt svigermor. Hun ble så glad hver gang jeg kom på besøk, og er en fantastisk herlig dame.

Håper jeg er like heldig igjen

[AnonymBruker]

For en fantastisk svigerfar du har . Synd svigermoren din ikke er av samme kaliber .

Synes det er slitsomt med svigermødre som behandler sønnen sin som et lite barn .

Anonymous poster hash: da87a...1cc

[AnonymBruker]

Vel, jeg trodde jeg hadde et kjempefint forhold til min svigerfar. Vi hadde faktisk mye til felles mtp jobb, matvaner og politisk ståsted. Jeg pratet alltid mye med han og jeg følte meg mest avslappet rundt han. Men siden svigermor ikke tålte meg i det hele tatt, begynte han også å adoptere den holdningen tror jeg. Om vi var på ferie sammen kunne det faktisk gå DAGER uten at han vekslet ett eneste ord med meg - ikke god morgen engang! Når vi hadde vært på besøk eller omvendt, sluttet han å si hadet til meg. Han kjeftet meg opp ved en anledning fordi jeg og mannen min vurderte å flytte fra huset vi bodde i.

Han har sagt til mannen min at jeg må rett og slett bare tåle å bli behandlet slik av dem!!!

Så, jeg trodde jeg hadde fått verdens varmeste og koseligste svigerfar, men desverre ikke.

Anonymous poster hash: f619c...565

[AnonymBruker]

Svigermor er død dessverre, men jeg hadde et godt forhold til henne så lenge hun levde.

Svigerfar har blitt litt einstøing etter at hun døde. Vi inviterer og inviterer, men han holder seg mest for seg selv. Ellers er svigerfar helt OK. Han er en god bestefar, utrolig godt likt av barna. De liker ham bedre enn de liker min far (for øvrig ikke noe rart).

Anonymous poster hash: ea8e0...332

[AnonymBruker]

Jeg har (hadde) to svigerfedre - mannens biologiske far og stefaren. Den ekte faren drikker og har store psykiske problemer, så han har vi ingen kontakt med lenger. Hadde kontakt med han noen år etter jeg bel sammen med mannen, men kan ikke komme på at han har snakket til meg en eneste gang annet enn om ekle detaljer rundt sykdommer han har.. Stefaren virket som en hyggelig fyr da han først ble sammen med svigermor, men så viser det seg plutselig at han er sykelig sjalu og psykisk ustabil han også. Han er nå ute av bildet, og vi har kun svigermor igjen heldigvis er hun en fantastisk person som stiller opp for både barn, svigerbarn og barnebarn, så jeg tror ikke våre barn går glipp av så mye ved å ikke ha en farfar.

Anonymous poster hash: 8d921...f99

[AnonymBruker]

Jeg har problem med både svigermor og svigerfar. Kjæresten min har også problemer med både min mor og far (skjønner han godt der altså og vice versa).

Anonymous poster hash: 1ad79...4be

[Pipzky]

Jeg var livredd svigerfar en periode. Helt til samboeren min fortalte ham en hemmelighet om meg. Da glimtet han til og drar nå spøker fra tid til annen.

(hemmeligheten var at jeg ikke forstod ham og var redd ham)

[AnonymBruker]

Har et dårligere forhold til svigerfar. Han drikker for mye, og har sagt mye dumme ting.

Anonymous poster hash: 3bcb9...0c2

[AnonymBruker]

Har ikke så veldig godt forhold til svigerfar. Han sliter med nervene, og ikke har han sosiale antenner. Etter to timer med ham i et selskap er jeg lei. Og da er jeg lei for et par uker framover

Anonymous poster hash: 84d0c...b38