2 ulike søstre

[AnonymBruker]

Dette er et langt og sikkert litt rotete innlegg, men håper dere bærer over med meg og har noen gode råd å komme med.

Jeg har ikke verdens beste forhold til min ene søster, og dette blir bare mer og mer tyngende for hvert år som går.
Det er en ganske stor aldersforskjell (15 år) mellom oss, og tror det har mye med saken å gjøre. Jeg er en attpåklatt, og har nok blitt den bortskjemte, da jeg så og si nesten var enebarn, da mine 2 eldre søstre var flyttet ut/eller på vei til å flytte ut når jeg var ganske liten.

Jeg føler vi hadde et ganske godt forhold før, og har egentlig bare gode minner sammen med henne gjennom hele oppveksten og hun er en fantastisk dame!
Men når vi mistet pappaen vår når jeg var 17, flyttet hun og familien hennes inn til min mor, da de holdt på å bygge seg hus. Og jeg tror det er da alt startet, at vi alle sørget på forskjellige måter, og var gjerne litt mer sårbare enn ellers. Og både min mor og jeg følte da at de på en måte overtok hele huset til min mor, og at jeg og mamma bodde der som gjester, og hele tiden måtte ta hensyn til de, mens det ikke ble tatt særlig hensyn tilbake. Så det var 9 lange mnd med mye krangling.

Og etter den tiden har vi på en måte ikke funnet tilbake til hverandre.

Det har vel egentlig vært en slags våpenvile, og jeg bare venter på at den skal ryke. For vi snakker svært sjeldent, men vi ses gjerne 1-2 ganger i uken om jeg er ute å besøker min mor. Men jeg føler at det er mye hakking og kommentering på meg og hva jeg gjør. Og har tilbrakt 2 ferier sammen med de, hvor vi har vært samlet hele familien, og det har vært utfordrende, og endt opp med krangling.

Og dagens kommentar var at jeg for spurte om min mor kunne kjøre meg til tannlegen for å operere ut en visdomstann forrige uke, da jeg har ekstrem tannlegeskrekk og heller ikke bil, og ønsket ikke å ligge hjemme i leiligheten min alene med tannvondt, så om jeg kunne få bo hos min mor i noen dager.
Og da var det det at hun hadde nå ikke blitt kjørt når hun skulle ta sine visdomstenner, og at hun måtte klare å komme seg fram og tilbake selv.
Da var min mor i jobb og hadde ikke muligheten, mens hun nå er pensjonist og hadde muligheten, og hun sier at hun liker å ha meg på besøk, da hun bor helt alene i et stort hus.
Er sånne småting som blir kommentert hele tiden, og nå har småting blitt til mange småting og føler at det begynner å bli nok. Jeg er minst i familien generelt, og vil alltid bli sett på som minst, og selv om jeg går på universitetet blir jeg ikke tatt særlig alvorlig.Men det er en helt annen sak, og sånn er det vel å være minst.

Og hun har aldri helt stolt på meg når det gjelder ungene, selvfølgelig nå når de er blitt store får jeg passe det osv, men når de var babyer og småbarn likte hun helst at jeg ikke holdt de eller noe sånt. Og om de er på besøk, og jeg retter på barna når de er på besøk, for eksempel at de ikke skal tegne på bordet, pille seg i nesen etc så får jeg beskjed om at jeg var da ikke bedre selv når jeg var på den alderen så jeg har ikke noe rett til å si noe.
Mens min andre søster slapp meg til fra den dagen de ble født, så jeg har holdt, passet, matet, hatt de på overnatting etc,
og det har resultert i at jeg har et tettere bånd med hennes barn enn med min eldste søsters barn. Noe jeg synes er veldig synd.

Men med min andre søster, som er 9 år eldre har jeg et veldig godt forhold, prater nesten daglig sammen, føler jeg blir mer inkludert i hennes familie, da jeg stadig blir invitert på middag eller på besøk generelt, og blir spurt om å være med på ting.
Også hun har merket denne kommenteringen og hakkingen på meg, og hun har fått sin del hun også, da hun er den som har gullhår i vår familie, den som "alt" ordner seg for, så litt sjalusi ute å går der mellom de 2.
Og hun eldste mener min nest eldste søster utnytter min mor mer som barnevakt enn hva hun gjør, noe som ikke er tilfelle da min mor noterer ned alle gangene hun er barnevakt, og det er faktisk hun som bruker min mor mest som barnevakt. Dette er en av mange ting som skaper splid, og som gjør at stemningen er litt dårlig i familien.

Og min mor er lei av å megle, så jeg føler at jeg ikke kan fortelle eller snakke om om det er noen kommentarer som sårer osv, for jeg vet at min mor synes dette er en vanskelig sak.

Dette har vært et samtaleemne mellom meg, min nest eldste søster og min mor nå i flere år, og jeg mener vi bør snakke med henne om det som irriterer og skaper splid, men de mener at det bare vil lage et helvete uten like. Så hva gjør jeg? Bør jeg snakke med henne, bør jeg bare godta at sånn er det bare å være minst og attpåklatt ? Jeg vet og at hun kommer til å bli dødelig fornærmet om det blir sagt noe, men jeg kjenner på den følelsen og tanken på om jeg rett og slett skal kutte kontakten ned til roten.
Men det blir igjen veldig vanskelig da vi alle bor ganske tett, og familien/slekten er ganske sammensveiset med familiebesøk opp til flere ganger i mnd etc. Og er jo heller ikke noe jeg ønsker, jeg ønsker meg mest av alt at alt skal være bra mellom alle. Noen tips? Noen som kjenner seg igjen?

Anonymous poster hash: cfbf9...d0a

[Pipzky]

Kjenner meg ikke igjen da jeg har ei søster som bare er 2år eldre, men vil bare gi deg en cyberklem, for å ha det slik virker ikke særlig gøy.