Julesentralen.

[melatonin]

Noen som har hatt gleden av å hatt en eller flere fremmede hos seg til jul? Enten gjennom julesentralen eller privat ordning. Fortell gjerne om opplevelsen slik det var for deg/dere og slik dere trodde det var for den som kom. Synes dette er er veldig bra tiltak, og en fin måte med lav terskel å faktisk gjøre noe bra for et annet menneske. I år jobber jeg julekvelden, men kanskje fra neste år å faktisk være en av dem som åpner opp hjemmet sitt for andre enn bare familie.

[AnonymBruker]

Jeg har ikke hatt det selv, men har feiret jul sammen med noen som åpnet hjemmet sitt - min svigerfamilie.

De var ganske klare på at de "ønsket seg" enten en eldre enke der barn/barnebarn bor for langt unna, var opptatt med jobb etc., eller en ung alenemor (gjerne sammen med barnet sitt hvis barnet/a ikke var hos far) som bodde langt unna nettverket sitt. Med andre ord, noen som bare var alene akkurat da, ikke noen som var ensomme hele tiden. Nå var tilbudet mye større enn etterspørselen, den de fikk formidlet kontakt med, var en middelaldrende, barnløs kvinne som nok ikke hadde så mange i livet sitt.

De gikk likevel høyt ut og lovte både overnatting og opplegg første juledag. En kort telefonsamtale var all kontakt i forkant, før vedkommende kom på julaftens ettermiddagen. Og det var dessverre ikke kjemi. Vedkommende som kom, var svært sjenert og ikke vant til barn. Timene før julemiddagen er også rimelig travle for vertskapet, så helt i starten ble hun overlatt til seg selv. "Lat som du er hjemme", fungerte ikke. Jeg tror hun veldig gjerne ville hjelpe til, men absolutt ikke ville "ta seg til rette". Hele seansen ble preget av en følelse av å være på en slitsom første date. Julaften er gjerne et tidspunkt der man mimrer og snakker om familieopplevelser etc. De/vi følte hele tiden at vi måtte ta hensyn til den ukjente gjesten, som ikke kjenner familiehistoriene. Hun var ikke av den veldig pratsomme sorten, så det gikk rimelig tregt. Min svigerfamilie kan nok oppfattes som litt voldsomme også, det er mye støy og styr hele tiden. Og "hvem er damen, mamma?" "Hvorfor er damen her, mamma?" fra yngste barn på repeat hele kvelden.

Selve pakkeutdelingen også. Det tar mange timer, med 7 barn i varierende alder og et virkelig "gaveberg". Gjesten hadde ikke egne gaver, så hun ble sittende uvirksom. Vertskapet pakket i hui og hast inn noe til henne.

Kort sagt, stemningen var klein. Delvis fordi vertskapet hadde forventninger om en helt annen type gjest, delvis fordi det kan være veldig vondt å se ensomheten såpass utstilt. Uansett pustet vertskapet lettet ut da gjesten valgte å dra hjem på kvelden, ikke benytte seg av tilbudet om overnatting og videre romjulsfeiring.

Jeg tror begge parter angret. Altså, vertskapet kom jo over det, var snakk om 1 kveld av livet. De tenkte dog i ettertid at de burde ha truffet hverandre på forhånd. Og det er så klart ikke bare enkelt å ta imot en som er veldig taus og sjenert, uansett hvor mye liv, røre og familiehygge man selv lager.

Anonymous poster hash: 839c8...651

[melatonin]

Jeg har ikke hatt det selv, men har feiret jul sammen med noen som åpnet hjemmet sitt - min svigerfamilie.

De var ganske klare på at de "ønsket seg" enten en eldre enke der barn/barnebarn bor for langt unna, var opptatt med jobb etc., eller en ung alenemor (gjerne sammen med barnet sitt hvis barnet/a ikke var hos far) som bodde langt unna nettverket sitt. Med andre ord, noen som bare var alene akkurat da, ikke noen som var ensomme hele tiden. Nå var tilbudet mye større enn etterspørselen, den de fikk formidlet kontakt med, var en middelaldrende, barnløs kvinne som nok ikke hadde så mange i livet sitt.

De gikk likevel høyt ut og lovte både overnatting og opplegg første juledag. En kort telefonsamtale var all kontakt i forkant, før vedkommende kom på julaftens ettermiddagen. Og det var dessverre ikke kjemi. Vedkommende som kom, var svært sjenert og ikke vant til barn. Timene før julemiddagen er også rimelig travle for vertskapet, så helt i starten ble hun overlatt til seg selv. "Lat som du er hjemme", fungerte ikke. Jeg tror hun veldig gjerne ville hjelpe til, men absolutt ikke ville "ta seg til rette". Hele seansen ble preget av en følelse av å være på en slitsom første date. Julaften er gjerne et tidspunkt der man mimrer og snakker om familieopplevelser etc. De/vi følte hele tiden at vi måtte ta hensyn til den ukjente gjesten, som ikke kjenner familiehistoriene. Hun var ikke av den veldig pratsomme sorten, så det gikk rimelig tregt. Min svigerfamilie kan nok oppfattes som litt voldsomme også, det er mye støy og styr hele tiden. Og "hvem er damen, mamma?" "Hvorfor er damen her, mamma?" fra yngste barn på repeat hele kvelden.

Selve pakkeutdelingen også. Det tar mange timer, med 7 barn i varierende alder og et virkelig "gaveberg". Gjesten hadde ikke egne gaver, så hun ble sittende uvirksom. Vertskapet pakket i hui og hast inn noe til henne.

Kort sagt, stemningen var klein. Delvis fordi vertskapet hadde forventninger om en helt annen type gjest, delvis fordi det kan være veldig vondt å se ensomheten såpass utstilt. Uansett pustet vertskapet lettet ut da gjesten valgte å dra hjem på kvelden, ikke benytte seg av tilbudet om overnatting og videre romjulsfeiring.

Jeg tror begge parter angret. Altså, vertskapet kom jo over det, var snakk om 1 kveld av livet. De tenkte dog i ettertid at de burde ha truffet hverandre på forhånd. Og det er så klart ikke bare enkelt å ta imot en som er veldig taus og sjenert, uansett hvor mye liv, røre og familiehygge man selv lager.

Anonymous poster hash: 839c8...651

Kjett at det ble sånn... Men så fint at du tok deg tid til å skrive så bra om opplevelsen! Det setter jeg pris på, forde det er så kleint med slik stemning! Godt tips det å møtes først ja! Takk for innlegget!