Hvordan bli mer enn en god venninne?

[AnonymBruker]

Jeg har hatt noen dater nå med en mann jeg liker veldig, veldig godt, og er skikkelig småforelsket og betatt av. Men til tross for at jeg har passert tredve er jeg håpløst uerfaren og keitete når det gjelder menn, grunnet sosial angst og litt slikt i ungdommen. Jeg har bare hatt kjæreste en gang før, og det er mange år siden nå. Når jeg nå treffer menn, merker jeg at jeg ikke aner hva jeg skal gjøre og hvordan jeg skal oppføre meg for å være noe mer enn bare en venninne. Når jeg treffer menn kan jeg smile og le med dem, og praten kan gå lett og fint, men det er ikke noe annerledes enn med kameratene mine.

Så kan noen være så snill å hjelpe meg å flørte, eller i det minste ikke ødelegge når fyren flørter med meg? Jeg er ganske uvant med fysisk kontakt. Jeg kommer ikke fra en ta-og-føle-på familie, så det faller meg ikke naturlig å ta på andre sånn helt uten videre.

Siste date vi hadde så vi film hjemme hos han. Han satte seg nærmere og nærmere i sofaen, og hva gjorde jeg? Joda, selvsagt, som en kneejerk reaksjon trakk jeg meg unna mot motsatt ende... Gremmelse...

Jeg er så redd han skal tro jeg ikke er interessert i noe mer enn vennskap. Jeg gir jo INGEN signaler på at jeg vil noe mer, og når han prøver flørte blir jeg så betuttet at jeg saboterer alt med ren keitethet.

Nå skal vi på en kino-date til uken, og jeg har helt angst for at det skal være enda en kameratslig date fra min side..

Er det noen som kan komme med noen tips til hvordan jeg kan flørte, eller takle å bli flørtet med? Hvordan faller det seg at man kan ta på den andre uten at det bare er rart og unaturlig?

Anonymous poster hash: 95bc8...8eb

[Chanchan]

Smil lurt + hold blikkontakt, så tror alle menn at du vil gifte deg med dem

[AnonymBruker]

Hvis dere har en kinodate er det jo en perfekt mulighet til forsiktig kroppskontakt. Len deg mot ham, eller legg en hånd på låret hans.

Ellers som over, bruk blikket og smil, det fungerer.

Anonymous poster hash: 05379...0e4

[sjonkelrolf]

Siste date vi hadde så vi film hjemme hos han. Han satte seg nærmere og nærmere i sofaen, og hva gjorde jeg? Joda, selvsagt, som en kneejerk reaksjon trakk jeg meg unna mot motsatt ende... Gremmelse...

Anonymous poster hash: 95bc8...8eb

Du sier du ikke sender ut noen signaler? Vel, du gjør jo det her: avviser så det holder...

[AnonymBruker]

Jeg sliter med det samme, men har endelig møtt en mann som går såpass rolig frem at jeg ikke blir stresset overhodet. Da får jeg summet meg såpass at jeg får passet på at jeg speiler kroppsspråk, holder blikkontakt lenge, forteller private ting og husker å ta initiativ til å møtes igjen. Det går i snegletempo, men det går fremover og jeg trekker meg ikke unna.

Anonymous poster hash: 14095...299