Henting i barnehagen

[AnonymBruker]

Vi har en jente på 3,5 år, som blir helt vill når vi henter henne i barnehagen. Det har vel egentlig vært sånn en stund, men blitt verre i det siste. Hovedproblemet er at hun ikke vil hjem, så tidligere har det endt med at jeg har måtte bære henne ut derfra, mens i det siste, hjelper det ikke hvor mye jeg enn prøver å overtale henne, for hun klikker helt i garderoben. Vil ikke ta på seg sko. Jeg bruker makt, men får det likevel ikke til. Det er så frustrerende!

Jeg og far er ikke sammen, men han henter også noen ganger, og han har innrømt at han henter henne så sent som mulig for å unngå trass, fordi han mener at "så lenge de nærmeste vennene hennes fortsatt er der, er det vanskeligere å få henne med hjem".
Greit nok, men han overlater da alt styret til meg som henter tidligere og må hanskes med trassen hver dag. Vi har imidlertid satt oss ned å snakket om dette nå, og han skal begynne å samarbeide mer, fordi dette er ett reellt problem blitt.

I motsetning til far, kjører ikke jeg bil, så henting foregår på tidsskjema (20-30 min).
Ikke lenge før snøen og kulda kommer for fullt heller, og jeg ønsker jo da helst ikke at trassing skal gjøre at vi mister bussen å må vente en halvtime på neste. Det skjedde nemlig to ganger i forrige uke..
I tillegg er hun ofte kjempesliten etter barnehagen og kan sovne mens vi venter på bussen. Hun sluttet med dagsoving i barnehagen for ca. 3 mnd siden, etter som de ikke praktiserer det på stor avdeling, men hun trenger fortsatt en formiddagsdupp hjemme i helgene. Lurer jo da på om denne trassen kan ha en sammenheng med søvnmangel.

Har snakket med de ansatte i barnehagen om denne hentingen, og de skal begynne å hjelpe til litt mer ved henting, ved å oppmuntre henne til å avslutte det hun holder på med og å gå å kle på seg for å gå hjem, og de sa også at jeg godt kunne ringe på forhånd så de kan gjøre henne klar, uten at jeg har prøvd det enda. Ser også for meg at det vil bli mye ekstra styr for de ansatte å gjøre henne klar hver ettermiddag.

De få gangene bestemor er med å henter, er det lett å få henne med hjem. Eller de dagene jeg har lovt henne at vi skal gjøre noe spesielt gøy når vi kommer hjem. Men jeg føler det blir så feil at jeg hver dag skal måtte "lokke" med alskens av morsomme aktiviteter for å få henne med hjem, når hun i utgangspunktet må lære seg at alle skal hjem en gang. Til vanlig lager vi middag sammen, ser barne-tv sammen, leker en times tid sammen før leggetid, dusjer sammen. Vi gjør masse sammen! Men uansett så er det aldri "gøy nok" til å bli med hjem..

Har barna deres hatt sånne perioder? Hvordan har dere håndtert det? Hvordan gjør man hentingen smidigere?

Anonymous poster hash: 66b01...206

[AnonymBruker]

Gjør som barnehagen foreslår, ring på forhånd så de går gjort henne klar. Vet om mange som har måttet gjøre dette i en periode med sine barn.

Ellers ville jeg laget en avtale om belønning, en liten ting hun kan velge fra en pose med en gang dere har kommet dere ut av barnehagen. Evt. Liten rosinpakke el lign.

Anonymous poster hash: a7b67...fd3

[AnonymBruker]

Vi har en jente på 3,5 år, som blir helt vill når vi henter henne i barnehagen. Det har vel egentlig vært sånn en stund, men blitt verre i det siste. Hovedproblemet er at hun ikke vil hjem, så tidligere har det endt med at jeg har måtte bære henne ut derfra, mens i det siste, hjelper det ikke hvor mye jeg enn prøver å overtale henne, for hun klikker helt i garderoben. Vil ikke ta på seg sko. Jeg bruker makt, men får det likevel ikke til. Det er så frustrerende!

Jeg og far er ikke sammen, men han henter også noen ganger, og han har innrømt at han henter henne så sent som mulig for å unngå trass, fordi han mener at "så lenge de nærmeste vennene hennes fortsatt er der, er det vanskeligere å få henne med hjem".

Greit nok, men han overlater da alt styret til meg som henter tidligere og må hanskes med trassen hver dag. Vi har imidlertid satt oss ned å snakket om dette nå, og han skal begynne å samarbeide mer, fordi dette er ett reellt problem blitt.

I motsetning til far, kjører ikke jeg bil, så henting foregår på tidsskjema (20-30 min).

Ikke lenge før snøen og kulda kommer for fullt heller, og jeg ønsker jo da helst ikke at trassing skal gjøre at vi mister bussen å må vente en halvtime på neste. Det skjedde nemlig to ganger i forrige uke..

I tillegg er hun ofte kjempesliten etter barnehagen og kan sovne mens vi venter på bussen. Hun sluttet med dagsoving i barnehagen for ca. 3 mnd siden, etter som de ikke praktiserer det på stor avdeling, men hun trenger fortsatt en formiddagsdupp hjemme i helgene. Lurer jo da på om denne trassen kan ha en sammenheng med søvnmangel.

Har snakket med de ansatte i barnehagen om denne hentingen, og de skal begynne å hjelpe til litt mer ved henting, ved å oppmuntre henne til å avslutte det hun holder på med og å gå å kle på seg for å gå hjem, og de sa også at jeg godt kunne ringe på forhånd så de kan gjøre henne klar, uten at jeg har prøvd det enda. Ser også for meg at det vil bli mye ekstra styr for de ansatte å gjøre henne klar hver ettermiddag.

De få gangene bestemor er med å henter, er det lett å få henne med hjem. Eller de dagene jeg har lovt henne at vi skal gjøre noe spesielt gøy når vi kommer hjem. Men jeg føler det blir så feil at jeg hver dag skal måtte "lokke" med alskens av morsomme aktiviteter for å få henne med hjem, når hun i utgangspunktet må lære seg at alle skal hjem en gang. Til vanlig lager vi middag sammen, ser barne-tv sammen, leker en times tid sammen før leggetid, dusjer sammen. Vi gjør masse sammen! Men uansett så er det aldri "gøy nok" til å bli med hjem..

Har barna deres hatt sånne perioder? Hvordan har dere håndtert det? Hvordan gjør man hentingen smidigere?

Anonymous poster hash: 66b01...206

Avtal med bhg at de skal forberede henne muntlig (nå er det 10 min. til du skal hjem, nå kommer mamma snart) og evt gjøre henne klar med påkledning og sekk etc.

Dette et trolig bare en periode og vil gå over!

Barnehagen hjelper gjerne, det er ofte mer "stress" at unger slår seg sånn vrange enn å gjøre de klar. Om du ringer litt før du kommer og minner de på det så er sikkert det bare greit.

Hilsen ansatt i bhg

Anonymous poster hash: 76f3f...368

[AnonymBruker]

Hvordan er hun på ettermiddagen i barnehagen da, har du spurt om hun virker sliten? Hvis hun er det ville jeg rett og slett spurt om barnehagen kan prøve å la henne ta en liten lur på sofaen i 15 minutter for å se om det gjør ettermiddagen lettere. Det kan jo hende hun kan ta luren inne hos de små, der sover jo mange av barna uansett, og da slipper hun å bli forstyrret av ungene som leker på hennes avdeling. Vi har gjort det sånn innimellom i barnehagen jeg jobber i.

Anonymous poster hash: 838ee...edf

[AnonymBruker]

Jeg ville droppet belønning, det kan du tape på fremover, så fort hun da ikke lenger får noe kan trassen komme da i stedet (ikke sikkert det stemmer for alle).

Forberedelse fra barnehagen ville jeg tatt i mot, i hvertfall til å starte med. Da blir ikke leken så brått avsluttet, og hun er forberedt på at du kommer. Når du kommer, så kan du f.eks si "Nå skal jeg samle sammen sakene dine og gjøre klar klærne, mens du avslutter leken og sier hadet. Når jeg sier fra må du komme, for da skal vi kle på og dra hjem." Så må du nesten bare stå på ditt og være litt "hard", ikke la henne utsette noe mer (med mindre hun f.eks må rydde ferdig noe eller gå på do).

Vi er flere som har vært gjennom det samme, og det er slitsomt og fælt når det står på. For min hjalp det også å prate om det. At det ble så leit for oss begge når det ble sånn, at det er lov å være trist og ikke ha lyst til å dra hjem, men at man må det. Og at man treffer vennene dagen etter.

Men jeg trøster meg faktisk med at det er den veien det går, det hadde vært verre tror jeg om hun absolutt ikke ville til barnehagen om morgenen. Nå vet jeg i hvertfall at hun trives.

Anonymous poster hash: 54a0d...34b

[AnonymBruker]

Jeg ville droppet belønning, det kan du tape på fremover, så fort hun da ikke lenger får noe kan trassen komme da i stedet (ikke sikkert det stemmer for alle).

Forberedelse fra barnehagen ville jeg tatt i mot, i hvertfall til å starte med. Da blir ikke leken så brått avsluttet, og hun er forberedt på at du kommer. Når du kommer, så kan du f.eks si "Nå skal jeg samle sammen sakene dine og gjøre klar klærne, mens du avslutter leken og sier hadet. Når jeg sier fra må du komme, for da skal vi kle på og dra hjem." Så må du nesten bare stå på ditt og være litt "hard", ikke la henne utsette noe mer (med mindre hun f.eks må rydde ferdig noe eller gå på do).

Vi er flere som har vært gjennom det samme, og det er slitsomt og fælt når det står på. For min hjalp det også å prate om det. At det ble så leit for oss begge når det ble sånn, at det er lov å være trist og ikke ha lyst til å dra hjem, men at man må det. Og at man treffer vennene dagen etter.

Men jeg trøster meg faktisk med at det er den veien det går, det hadde vært verre tror jeg om hun absolutt ikke ville til barnehagen om morgenen. Nå vet jeg i hvertfall at hun trives.

Anonymous poster hash: 54a0d...34b

Jeg har heller ikke tro på "belønning". Det blir som å love ungen sjokolade når vi kommer hjem, da hadde det vært null stress! Men mye styr når man slutter med sjokoladen.. Jeg føler at løftene om alle de morsomme aktivitetene hver dag også blir en greie man må følge opp, og da blir det fort mer styr enn kos på kveldene om det MÅ skje noe hver dag.

De ansatte sier noen ganger at hun virker sliten, men de er ute å hærjer store deler av dagen og den siste timen er det for det meste rolig innelek, så da ser man ikke så lett hvem som er sliten. Men det er som om søvnigheten kommer så fort vi kommer ut, og jeg har flere ganger måtte bære henne inn/ut av bussen og hele veien hjem fordi hun er helt utslått..

TS

Anonymous poster hash: 66b01...206

[AnonymBruker]

Hvordan er hun på ettermiddagen i barnehagen da, har du spurt om hun virker sliten? Hvis hun er det ville jeg rett og slett spurt om barnehagen kan prøve å la henne ta en liten lur på sofaen i 15 minutter for å se om det gjør ettermiddagen lettere. Det kan jo hende hun kan ta luren inne hos de små, der sover jo mange av barna uansett, og da slipper hun å bli forstyrret av ungene som leker på hennes avdeling. Vi har gjort det sånn innimellom i barnehagen jeg jobber i.

Anonymous poster hash: 838ee...edf

Vi har vært mye frem og tilbake på det med soving. Jeg mente lenge at hun ikke var klar for å slutte, men tok til slutt de ansattes råd om å slutte, fordi "ingen av de andre" sover. Noen ganger, om jeg f.eks sier fra at hun har sovet dårlig på natten å kan få ta en liten lur på hvilestund, vil hun ikke sove selv.

TS

Anonymous poster hash: 66b01...206

[Susan Sto Helit]

For meg høres det ut som om dere har kommet inn i en dårlig trend, som forsterker seg selv.

Hun er sliten og trasser, du blir sint og frustrert, hun blir enda mer sint, noe som gjør henne enda mer sliten, du blir stresset for å rekke bussen, o.s.v.

Det vil nok hjelpe å forberede henne på at hun skal hjem, litt før du kommer. Og det er jo barnehagen villige til å hjelpe med. Så det kan dere jo gjøre.

I tillegg vil jeg anbefale deg å lære deg å stresse ned, og ikke bli sint eller stresset. For det smitter over på barna. (De får en slags motreaksjon til ditt stress, ved å lage masse styr, så alt tar lenger tid.)

Lær deg en eller annen teknikk eller noen smarte tanker som roer deg ned. Ikke se på klokka. Det stresser bare mer.

Det med søvn tror jeg strengt tatt ikke er problemet. Jeg har også opplevd barn som nesten sovner på vei hjem fra barnehagen, og som må bæres hele veien. Og det var typisk etter ett skikkelig krangle-trassanfall.

Eller tror jeg også at belønning, eller positiv forsterkning, kan være lurt.

Få hjelp av de voksne til å snu trenden med trass, og begynn å si ting som " idag var det hyggelig å hente deg, for du har vært blid helt til vi kom hjem." eller " Det er så koselig å hente en som er så blid som deg!".

Belønning kan også være ett klistremerke eller en nonstop. Det trenger ikke være noe stort. Men ord er antageligvis nok.

[Gjest Magdalene]

Har ikke så mange tips, men datteren vår har også ikke villet hjem fra bhg. Uavhenigi av når vi henter (så henter tidlig uansett).

Gikk over av seg selv.

[bush babe]

For meg høres det ut som om dere har kommet inn i en dårlig trend, som forsterker seg selv.

Hun er sliten og trasser, du blir sint og frustrert, hun blir enda mer sint, noe som gjør henne enda mer sliten, du blir stresset for å rekke bussen, o.s.v.

Det vil nok hjelpe å forberede henne på at hun skal hjem, litt før du kommer. Og det er jo barnehagen villige til å hjelpe med. Så det kan dere jo gjøre.

I tillegg vil jeg anbefale deg å lære deg å stresse ned, og ikke bli sint eller stresset. For det smitter over på barna. (De får en slags motreaksjon til ditt stress, ved å lage masse styr, så alt tar lenger tid.)

Lær deg en eller annen teknikk eller noen smarte tanker som roer deg ned. Ikke se på klokka. Det stresser bare mer.

Det med søvn tror jeg strengt tatt ikke er problemet. Jeg har også opplevd barn som nesten sovner på vei hjem fra barnehagen, og som må bæres hele veien. Og det var typisk etter ett skikkelig krangle-trassanfall.

Eller tror jeg også at belønning, eller positiv forsterkning, kan være lurt.

Få hjelp av de voksne til å snu trenden med trass, og begynn å si ting som " idag var det hyggelig å hente deg, for du har vært blid helt til vi kom hjem." eller " Det er så koselig å hente en som er så blid som deg!".

Belønning kan også være ett klistremerke eller en nonstop. Det trenger ikke være noe stort. Men ord er antageligvis nok.

Her er ikke jeg helt enig :o

For det første får jeg inntrykk av at ts er en rolig person som ikke stresser med klokka eller blir sint, så å komme med belærende ord om hvordan hun skal stresse ned er litt unødvendig syns jeg. (kan godt hende hun er sur og sint, men det har ikke jeg lest noe sted altså).

Også syns jeg man skal droppe belønning. Selvfølgelig kan barnet få skryt de gangene det ikke er tull, men ikke belønning. Det virker mot sin hensikt.

Få hjelp av barnehagen, også må man bare holde ut, det er alderen, og det vil gi seg (men jeg merker jeg er glad jeg slipper å ta buss med mine barn :o)

[AnonymBruker]

Jeg føler med deg, trådstarter, uten at jeg selv kan komme med så mange råd. Jeg er ofte i samme båt som deg i denne situasjonen bortsett fra at vi går hele veien hjem. Av en eller annen grunn går det alltid supert når pappaen skal hente, da. Han gjør for så vidt også som barnefaren du snakker om, henter sent, men det er på grunn av kollektivtransport som han må ta hjem etter jobben. Jeg tror egentlig at denne situasjonen er relativt vanlig i barnehagene rundt om i landet.

Anonymous poster hash: cc112...13c

[Gjest Magdalene]

Forresten: to tips: Jeg avledet med syngig og konkuranse..

Konkuranse om hun klarte å kle på seg raskere enn jeg klarte å pakke tingene, og hente matboks etc..

Også sang jeg når vi gikk. Sang masse tullesanger, eller konkuranse om første man til den og den lyktestolpen..

[Susan Sto Helit]

Her er ikke jeg helt enig :o

For det første får jeg inntrykk av at ts er en rolig person som ikke stresser med klokka eller blir sint, så å komme med belærende ord om hvordan hun skal stresse ned er litt unødvendig syns jeg. (kan godt hende hun er sur og sint, men det har ikke jeg lest noe sted altså).

Også syns jeg man skal droppe belønning. Selvfølgelig kan barnet få skryt de gangene det ikke er tull, men ikke belønning. Det virker mot sin hensikt.

Få hjelp av barnehagen, også må man bare holde ut, det er alderen, og det vil gi seg (men jeg merker jeg er glad jeg slipper å ta buss med mine barn :o)

Det var kun ett tips som jeg har god erfaring med selv.

At om jeg ser på klokka og tenker, "oi, nå må vi forte oss, ellers rekker jeg ikke den bussen jeg hadde tenkt", så blir jeg automatisk litt stresset. Er ikke alltid jeg tenker over det selv en gang. Og dette smitter umiddelbart over på mine barn, som plutselig drar ut tiden noe utrolig... Hvis jeg derimot unngår å se på klokka, og ikke vet hvor lang tid det er til bussen går. Så er jeg roligere, ungene mer medgjørlige, og alt går mye fortere og uten så mye trass.

De fleste voksne blir forøvrig litt stresset og veldig frustrerte av å sitte i garderoben i barnehagen med en unge som klikker og ikke vil. Og det er da man må være voksen, puste dypt, og roe ned seg selv.

Dette vil igjen kunne smitte over på barnet, som ikke får noen reaksjon på at det klikker.

Når det gjelder belønning, så er ros også belønning. All positiv forsterkning er belønning.

Vi har veldig god erfaring med fysisk belønning i korte perioder, for å kommer over en kneik. Og det har alltid gått over av seg selv, altså har det ikke vært noe problem å kutte belønningen heller. Men dette er jo forskjellig fra barn til barn, og TS kjenner sitt barn best.

[AnonymBruker]

For meg høres det ut som om dere har kommet inn i en dårlig trend, som forsterker seg selv.

Hun er sliten og trasser, du blir sint og frustrert, hun blir enda mer sint, noe som gjør henne enda mer sliten, du blir stresset for å rekke bussen, o.s.v.

Det vil nok hjelpe å forberede henne på at hun skal hjem, litt før du kommer. Og det er jo barnehagen villige til å hjelpe med. Så det kan dere jo gjøre.

I tillegg vil jeg anbefale deg å lære deg å stresse ned, og ikke bli sint eller stresset. For det smitter over på barna. (De får en slags motreaksjon til ditt stress, ved å lage masse styr, så alt tar lenger tid.)

Lær deg en eller annen teknikk eller noen smarte tanker som roer deg ned. Ikke se på klokka. Det stresser bare mer.

Det med søvn tror jeg strengt tatt ikke er problemet. Jeg har også opplevd barn som nesten sovner på vei hjem fra barnehagen, og som må bæres hele veien. Og det var typisk etter ett skikkelig krangle-trassanfall.

Eller tror jeg også at belønning, eller positiv forsterkning, kan være lurt.

Få hjelp av de voksne til å snu trenden med trass, og begynn å si ting som " idag var det hyggelig å hente deg, for du har vært blid helt til vi kom hjem." eller " Det er så koselig å hente en som er så blid som deg!".

Belønning kan også være ett klistremerke eller en nonstop. Det trenger ikke være noe stort. Men ord er antageligvis nok.

"Belønning" blir på en måte det morsomme vi skal gjøre sammen når vi kommer hjem, men jeg går jo tom for idèer noen ganger jeg også.

Andre ganger er det godt å bare kunne ta det med ro når man kommer hjem, og ikke love bort verken kjeks, godteri eller andre overraskelser for å lokke med barnet.

Nå er det heldigvis jul snart, så nå kan vi jo gjøre litt juleting/julepynt.

I tillegg til at hun får pakkekalender å se frem til når barn-tv begynner, så det kan jo kanskje bli en opptur.

Ellers kan jeg fort bli stresset, ja. Positiv tankekraft gjør desverre ikke at bussen venter, og uansett hvor rolig og avbalansert jeg måtte oppføre meg inne i barnehagen, forsvinner det ganske fort når bussen suser forbi oss idet vi kommer ut og jeg må innstille meg på å vente i 30min til..

Men jeg er flink til positivt snakk når hun fortjener det. Da roser jeg henne hele veien hjem, når vi kommer hjem og gjerne morgenen etter og at jeg ønsker samme flinke oppførsel idag også. Men det virker som det blir glemt innen jeg henter igjen og vi må gå gjennom det nok en gang.

TS

Anonymous poster hash: 66b01...206

[Susan Sto Helit]

"Belønning" blir på en måte det morsomme vi skal gjøre sammen når vi kommer hjem, men jeg går jo tom for idèer noen ganger jeg også.

Andre ganger er det godt å bare kunne ta det med ro når man kommer hjem, og ikke love bort verken kjeks, godteri eller andre overraskelser for å lokke med barnet.

Nå er det heldigvis jul snart, så nå kan vi jo gjøre litt juleting/julepynt.

I tillegg til at hun får pakkekalender å se frem til når barn-tv begynner, så det kan jo kanskje bli en opptur.

Ellers kan jeg fort bli stresset, ja. Positiv tankekraft gjør desverre ikke at bussen venter, og uansett hvor rolig og avbalansert jeg måtte oppføre meg inne i barnehagen, forsvinner det ganske fort når bussen suser forbi oss idet vi kommer ut og jeg må innstille meg på å vente i 30min til..

Men jeg er flink til positivt snakk når hun fortjener det. Da roser jeg henne hele veien hjem, når vi kommer hjem og gjerne morgenen etter og at jeg ønsker samme flinke oppførsel idag også. Men det virker som det blir glemt innen jeg henter igjen og vi må gå gjennom det nok en gang.

TS

Anonymous poster hash: 66b01...206

Men da høres det jo ut som om du gjør mye riktig.

Og hvis barnehagen nå hjelper til med å forberede henne på at mamma snart henter, så kan det være nok til å få dere ut av den dårlige trenden.

Spesielt hvis du som du sier er flink til å rose etterpå.

Julekalender når man kommer hjem kan nok hjelpe litt. Og antagelig er dette bare blitt noe hun får noe ut av, om det er å få bestemme noe (at dere ikke går fra barnehagen med en gang, eller kanskje noe annet.) eller om det er noe annet hun får ut av det. Men hvis det slutter å være en vane, så kan det hende det er borte for alltid.

[needinspiration]

Vi har en jente på 3,5 år, som blir helt vill når vi henter henne i barnehagen. Det har vel egentlig vært sånn en stund, men blitt verre i det siste. Hovedproblemet er at hun ikke vil hjem, så tidligere har det endt med at jeg har måtte bære henne ut derfra, mens i det siste, hjelper det ikke hvor mye jeg enn prøver å overtale henne, for hun klikker helt i garderoben. Vil ikke ta på seg sko. Jeg bruker makt, men får det likevel ikke til. Det er så frustrerende!

Jeg og far er ikke sammen, men han henter også noen ganger, og han har innrømt at han henter henne så sent som mulig for å unngå trass, fordi han mener at "så lenge de nærmeste vennene hennes fortsatt er der, er det vanskeligere å få henne med hjem".

Greit nok, men han overlater da alt styret til meg som henter tidligere og må hanskes med trassen hver dag. Vi har imidlertid satt oss ned å snakket om dette nå, og han skal begynne å samarbeide mer, fordi dette er ett reellt problem blitt.

I motsetning til far, kjører ikke jeg bil, så henting foregår på tidsskjema (20-30 min).

Ikke lenge før snøen og kulda kommer for fullt heller, og jeg ønsker jo da helst ikke at trassing skal gjøre at vi mister bussen å må vente en halvtime på neste. Det skjedde nemlig to ganger i forrige uke..

I tillegg er hun ofte kjempesliten etter barnehagen og kan sovne mens vi venter på bussen. Hun sluttet med dagsoving i barnehagen for ca. 3 mnd siden, etter som de ikke praktiserer det på stor avdeling, men hun trenger fortsatt en formiddagsdupp hjemme i helgene. Lurer jo da på om denne trassen kan ha en sammenheng med søvnmangel.

Har snakket med de ansatte i barnehagen om denne hentingen, og de skal begynne å hjelpe til litt mer ved henting, ved å oppmuntre henne til å avslutte det hun holder på med og å gå å kle på seg for å gå hjem, og de sa også at jeg godt kunne ringe på forhånd så de kan gjøre henne klar, uten at jeg har prøvd det enda. Ser også for meg at det vil bli mye ekstra styr for de ansatte å gjøre henne klar hver ettermiddag.

De få gangene bestemor er med å henter, er det lett å få henne med hjem. Eller de dagene jeg har lovt henne at vi skal gjøre noe spesielt gøy når vi kommer hjem. Men jeg føler det blir så feil at jeg hver dag skal måtte "lokke" med alskens av morsomme aktiviteter for å få henne med hjem, når hun i utgangspunktet må lære seg at alle skal hjem en gang. Til vanlig lager vi middag sammen, ser barne-tv sammen, leker en times tid sammen før leggetid, dusjer sammen. Vi gjør masse sammen! Men uansett så er det aldri "gøy nok" til å bli med hjem..

Har barna deres hatt sånne perioder? Hvordan har dere håndtert det? Hvordan gjør man hentingen smidigere?

Anonymous poster hash: 66b01...206

Jeg har en gutt på 4,5 år som også blir veldig trassig om jeg henter han tidligere. Han nekter plent om å bli med, og vil helst være der til siste mann er ute. Han blir ekstra trassig når jeg vet at han ikke har sovet så veldig bra, og de dagene han er slik så er det ekstra flau for meg å ikke kunne klare å kommunisere bedre med han bare fordi han ikke vil bli med. Jeg har til og med bart han til garderoben, og det som funker oftest er når jeg har med frukt, eller litt godteri. Da samarbeider han. Jeg vet, og skulle ønske at det ikke var slik at jeg må lokke han ut med ting, men selv så har jeg ingen annen løsning for meg. Det er greit i noen dager å hente han så sent som kl 17, da vet jeg at han også er fornøyd, og jeg gjør han glad. Men jeg skulle ønske at det ikke var sånn.

[Millimani]

Jeg mener belønning er feil, da dette også kan utvikle seg til et mønster hvor hun forventer å få noe for hver gang hun blir hentet, enten det er i barnehagen eller andre steder. Kanskje. Barnehagen bør forberede jenta på at nå skal hun snart bli henta. En annen ting, hvis hun sover mye på dagtid... Det er faktisk ikke nødvendigvis så uvanlig at en treåring faktisk gjør det. Noen trenger mer søvn enn andre når de er små, selv om de er over "sove-alderen" for de minste. Et alternativ er å la henne fortsette å få sove i barnehagen, gjerne inne på rom med de små som likevel skal sove. Et annet alternativ er å legge henne tidligere om kvelden. Et tredje alternativ er å la henne få en dupp når hun kommer hjem fra barnehagen. Ei venninne av meg som er skilt, måtte stadig dra med seg jenta si rundt på ting og tang, og hadde sjelden barnevakt. Jenta ble dratt opp 05:30 hver eneste morgen ettersom venninna mi begynte på jobb kl 07. Hun var i barnehagen fra ca 06:45 og til 16:15, og kom hjem sliten og utslitt. Skulle mammaen på noe om kvelden var det ofte at jenta ble med, noe som førte til at hun kanskje ikke var i seng før mellom kl 21 og 22. Dermed var det selvsagt at jenta fikk lov å sove en liten time på dagtid, og det gikk helt fint