Sæddonor, fortelle barnet eller ikke.

[AnonymBruker]

Mannen min er steril. Og vi prater om forskjellige måter å få barn på. Blant annet sæd donasjon. Men vi blir ikke helt enige om vi skal fortelle det til barnet eller ikke. For mannen min ønsker å være 100% far, og at barnet skal tro han er biologisk far og.

Noen her som har brukt sæd donor, og hva vet barnet?

Anonymous poster hash: f1df9...2b7

[insanegrenade]

Ikke gjør det.

[Chloe-]

.

Endret 17. november 2014 av Chloe-

[Berentsens]

Barn finner vel ut av det selv etter hvert.

Fortell det når barnet er voksent nok til å forstå.

[AnonymBruker]

Jeg ville absolutt fortalt barnet det. Jeg synes de har krav på å vite om sitt opphav.

Hvis dere velger å ikke fortelle, må dere heller ikke fortelle noen andre at dere har brukt donor. Det verste er hvis barnet får høre det fra utenforstående, og det vil alltid være en risiko for at det skjer så lenge noen vet det. Hvis dere allerede har fortalt venner/familie at dere må bruke donor, er løpet kjørt. Da MÅ dere også være åpne om det ovenfor barnet, mener jeg.

Anonymous poster hash: 3a64f...ae0

[AnonymBruker]

Jeg synes man må være ærlig med barnet, hvis ikke risikerer man at barnet finner det ut på en lite hyggelig måte, f.eks. når han lærer om blodtyper på skolen eller hvis far blir syk og må ha ny nyre/benmarg.

Anonymous poster hash: ed21e...56a

[AnonymBruker]

Synes det er direkte hjerteløst å holde et barn for narr på den måten, så jeg er ikke i tvil om at man bør si det. Jeg ser definitivt også fordeler ved å ikke fortelle barnet om det, men samtidig veier "Du er ikke biologisk i slekt med faren din" en så fundamental greie at den mer enn veier opp for alle fordeler ved å holde tyst. Barnet må jo selvsagt uansett få vite det når det blir myndig f.eks. av medisinske årsaker (og rett og slett fordi det er nesten perverst å ta med seg noe sånt i graven), men jeg synes det er riktig at h*n vet om det fra ganske ung alder. Ikke rart at det er tungt for mannen din, men alle barn bør så langt det er mulig vite noe så grunnleggende. Det hadde i hvert fall gjort uopprettelig skade på mitt forhold til mine foreldre om jeg nå, som ung voksen, fikk beskjed om at jeg ikke var det biologiske barnet av pappa eller eventuelt begge foreldre.

Anonymous poster hash: 9fb42...4b0

[Harlekin]

Jeg synes at man skal fortelle barnet dette, gjerne fra det er lite, slik at han eller hun tidlig blir fortrolig med tanken. Mannen barnet vokser opp med, blir pappa, uansett om det er biologisk eller ikke. Men det er ikke lurt å holde det skjult, det synes jeg er et tillitsbrudd og det kan føre til en alvorlig krise hos barnet hvis han eller hun får vite det som ungdom eller voksen. Å holde det skjult for omverdenen er helt greit, men barnet må få vite det.

[Lanoungen]

Så lenge mannen din opptrer som en god og kjærlig far vil nok ungen din se på han som sin pappa, uansett om det er biologisk eller ikke. Min kjære er adoptert pga rus hos moren, men han ser på de han har vokst opp hos som mamma og pappa, uten tvil

Men jeg ville fortalt ungen det ja.

[Silfen]

Selvsagt forteller man. For eksempel kan man implementere det som en nattahistorie fra tidlig av, hvordan de ble til av kjærlighet men man trengte hjelp. Alle har rett til å vite sitt opphav og om det er naturlig fra starten av så er det mye enklere for alle parter.

[AnonymBruker]

Mannen min er steril. Og vi prater om forskjellige måter å få barn på. Blant annet sæd donasjon. Men vi blir ikke helt enige om vi skal fortelle det til barnet eller ikke. For mannen min ønsker å være 100% far, og at barnet skal tro han er biologisk far og.

Noen her som har brukt sæd donor, og hva vet barnet?

Anonymous poster hash: f1df9...2b7

Hva med å si noe så enkelt: "pappa ville så gjerne være pappan din, men han hadde ikke egne pappafrø så han måtte få pappafrø fra noen som hadde til overs."

På den måten blir ungen informert samtidig som han klarer å koble det når han blir eldre

Anonymous poster hash: 2ca92...b02

[Shai]

Tror nok ikke mannen din har noe å frykte, han vil nok alltid være den ekte 'pappaen'. Men tror jeg selv hadde satt pris på å få vite det hvis jeg var i ditt barns situasjon

[AnonymBruker]

Ville fortalt det rett og slett for å unngå at det kommer frem overraskende senere (ved sykdom, behov for transplantasjon el.). Selvfølgelig er det leit om barnet får et sterkt behov for å finne sitt biologiske opphav og dette ikke er mulig, men det er jo ikke lenger en veldig uvanlig problemstilling, så det finner dere ut av.

Anonymous poster hash: 54f9b...bb0

[Rotemor]

En fremmed tanke, spør du meg.

Man planlegger ikke hvordan man skal lyve til barnet sitt.

Man planlegger hvordan man på best mulig måte skal fortelle sannheten.

[Nordvesta]

En fremmed tanke, spør du meg.

Man planlegger ikke hvordan man skal lyve til barnet sitt.

Man planlegger hvordan man på best mulig måte skal fortelle sannheten.

Enig!

[Nelsonmandela]

Man må fortelle det, men gjør det når ungen er voksen nok til å forstå. Det er veldig viktig at han vet om sitt biologiske opphav, f.eks. i situasjoner med arvelige sykdommer, blodtyper etc

Og fortell mannen din at han har ingenting å frykte, han er den virkelige ´pappaen´ uansett

Endret 17. november 2014 av heyhoe16

[AnonymBruker]

Jeg har en kamerat som er donorbarn grunnet steril far, og han er veldig glad han fikk vite. Det falt noen brikker på plass da han fikk vite. Og selv om foreldrene var skilt da han fikk vite dette har han god kontakt med sin far.

Anonymous poster hash: faf7a...8b1

[AnonymBruker]

Det som finnes av forskning på området indikerer at det beste for barna er ærlighet. Fortielse om donor oppleves ofte som et svik av barna,dersom de finner det ut.

Anonymous poster hash: 5b70e...e5a

[Gjest]

Jeg ville absolutt fortalt barnet det. Jeg synes de har krav på å vite om sitt opphav.

Hvis dere velger å ikke fortelle, må dere heller ikke fortelle noen andre at dere har brukt donor. Det verste er hvis barnet får høre det fra utenforstående, og det vil alltid være en risiko for at det skjer så lenge noen vet det. Hvis dere allerede har fortalt venner/familie at dere må bruke donor, er løpet kjørt. Da MÅ dere også være åpne om det ovenfor barnet, mener jeg.

Anonymous poster hash: 3a64f...ae0

Helt enig.

[Gjest brutal_mann]

Hadde jeg vært barnet og funnet ut dette i voksen alder hadde jeg hatet begge mine foreldre intenst. For meg er løgn den største synden en kan begå.