Hvordan praktisk bryte ut av et forhold? Hjelp!

[Gjest Snart singel?]

Jeg er rimelig sikker på at jeg kommer til å flytte fra min samboer. Vi har ingen felles barn.. Men jeg har et barn på 3 år som ser på min sambo som en farsfigur..

Om jeg flytter ut kommer jeg til å flytte nærmere min arbeidsplass (tror jeg) noe som tilsier at jeg da flytter bort fra det kjente "miljøet" til barnet mitt...

Hva bør jeg praktisk tenke på ved et slikt brudd? Flyttingen går jo greit - men hva med alt det andre??

Noen med erfaring som kan gi meg litt input - slik at jeg tør ta steget...

Takker for all tilbakemelding...

[Gjest Alisia]

Hei

Du bør tenke på å opprette nye kontakter der du tenker på å flytte. Din datter er jo 3 år så hvorfor ikke prøve åpen b.hage i fritiden? Hun er kanskje noe forliten, men ideen kunne ha vært å ta henne med på aktiviteter også.

Egentlig er det ikke værre enn å "bare" flytte.

Barn har gode evner til å tilpasse seg i nytt miljø, og jo tidligere jo bedre.

Når det gjelder forholdet til deg og samboeren, så vist han ska fortsette å ha kontakt med din datter, er det viktigste at dere kommer til en ordning. Men regner med at dette ikke vil være aktuelt.

Isåfall syntes jeg det kan være lurt om du forbereder din datter på hva som kommer til å skje, slik at overgangen ikke blir så brå.

Det kommer til å gå bra. Håper du ellers har familie og venner rundt deg og henne, noe som er svært viktig spesielt i denne overgangs perioden.

Vi flyttet alene til en annen by hvor vi ikke hadde verken familie eller kjente. Ungene mine er 5 og 10 år. De takklet dette overraskende bra. Ble alene etter å ha vært i fast forhold 5 år.

Det positive med det å være alene er bla. at du får kun deg selv og din datter å tenke på. Om du har muligheten ta henne med ut og reis om ikke noe annet enn dagsturer. Det skal så lite til.

Så lykke til!

[Gjest Anonymous]

Nettopp flyttet med en 3 åring. Ny jobb, ny leil, ny barnehage, ny by... i det hele tatt...

Jeg prioriterte ro, altså ingen planer utenom jobben og sønnen min, en lang periode etter flyttingen. Slik at når jeg hentet ham i barnehagen gjorde vi som vi pleier å gjøre, innom butikken, hjem osv i akkurat samme rutine som før. Litt lenger leggeritual; de små blir ofte veldig meddelsomme og vil formidle inntrykk når dagen er over - så jeg lot ham prate og surre og roe seg, og sovnet av og til sammen med ham. Viktig å beholde alt kjent som er mulig å beholde i en slik situasjon. Og fremstille alle forandringer som en personlig gavepakke sånn "Vet du hva vi skal idag?? Vi skal..."

Jeg har ikke lagt merke til en eneste forandring hos ham. Han oppfører seg som om flytting er noe han gjør med jevne mellomrom. Lurte her om dagen på om ikk evi skulle få oss nytt hus igjen. Og hvorfor iallverden det bodde noen andre der vi bodde før??

De små er ganske utrolige. Med mindre det er masse uro og mas rundt dem, godtar de hva som helst. Jeg fikk beskjed om å gå på jobb første dagen i den nye barnehagen...

Så kommer det jo an på hva slags brudd det er med sambo da. Om det er naturlig at han holder kontakten. Det er jo det som er kinkig med alle forhold etter pappaen - om man skal involvere barna fort eller ta ting sakte så man er sikker på at det ikke blir flere oppbrudd enn nødvendig. Vil du ha et vennskapelig forhold til han videre, eller er det naturlig at han forsvinner helt ut av din tilværelse?

Hvis barnet ditt har et godt nettverk av familie ellers, så vil det vel helst gå greit. Men min kan fortsatt, etter snart to år, nevne min forrige type... og da var ungen 1,5 år... De er noen luringer de små :-) ikke alltid lett å være perfekt mamma

[Gjest Harmony]

Vi har flyttet en del rundt omkring, leid forskjellige hus, bodd på forskjellige steder. Alt har vi gjort med knusende ro, oppført oss som før, ikke stresset med noe som helst. Og resultatet er en utrolig selvstendig, rolig og trygg jentunge, som tilpasser seg utrolig lett.

Ikke tenk så mye, hvis du er sikker på at du vil ut av forholdet, så GJØR det bare. Hvis samboeren din begynner å lage "trøbbel" (i mangel av et bedre ord), så ta det med knusende ro og SMIL!