Tenåringer som ikke vil til far, i hvert fall ikke i julen

[kjeledeggen]

Hei

Klassisk problem: tenåringen på 15 vil ikke til far. Han har de annenhver helg. Det dreier seg om gutt på 13, som forsåvidt vil til faren sin, og jente på 15 som helst vil slippe.

Det er hans tur i julen. Begge barna vil feire hjemme.

Faren har ikke egen bolig, men bor med sin mor. Han lider av tilbakevendene psykiatrisk sykdom, men har gode perioder. Han er også veldig bitter og synes mye synd på seg selv. Men han kan også lage hyggelige stunder for dem.

I julen har jeg svelget noen kameler og invitert dem til meg (far og farmor), men de er veldig dårlig til å planlegge, og sier nok i fra i siste liten. Og det er greit å vite for barna hva de skal på julaften litt før en uke før jul.

15 åringen har altså begynt å ville være hjemme i helgene.

Hvis jeg lar henne være hjemme, samt inviterer dem til oss på julaften, får jeg en skyldebøtte og han mener jeg nekter han barna.

Jeg vil bare barnas beste.

Jeg ønsker mest av alt at de er mer hos hos han, for selv trenger jeg også egentid. Og det er vedrifullt for barna å opprettholde god kontakt med faren også. Men jeg vil jo at barna skal ha det bra.

Hva gjør jeg?

[AnonymBruker]

Jeg er vokst opp med en psykisk syk mamma og jeg kan fortelle deg at det var ikke lett. Ville glatt latt barna mine slippe å feire jul med en psykisk syk person, uansett om denne personen er far.

Anonymous poster hash: 77469...10c

[AnonymBruker]

Huff.. Høres ut som min eks. Bare att barnet enda er lite. Ville nok ikke tvunget dem. De er jo store nok til å bestemme dette selv. Kan se for meg att å feire jul med en psykisk syk far som enda bor hjemme hos mor er alt annet enn koselig.

Anonymous poster hash: 4cf50...036

[Beccy87]

Du lar barna dine velge selv hvor de vil feire.

Jul er viktigere for barn enn for voksne og det sikkert ikke lett for dem å ha en far som sliter.

Snakk med faren og gjør det klart for ham at det er barna selv som bestemmer i år, så unngår du forhåpentligvis konflikter hvor han tror du 'stjeler' barna fra ham mot deres vilje.

[AnonymBruker]

Hva er best for barna- de er såpass store at de vet hva de vil, og konsekvensene av avgjørelsene sine. Viss de ikke vil være hos far så må du ikke tvinge dem men kanskje finne andre løsninger. Viss ikke en hel helg, hva med å ha dagen sammen? Eller en middag?

Anonymous poster hash: f49a2...33b

[Gjest Snuppi]

Du lar barna bestemme selv hvor de vil være.

Om de ikke ønsker å være hos far da han psykisk syk må de få slippe å ferie julen der.

Kjempeflott at du har invitert far og farmor til å feire jul hos dere.

Jeg tror ikke at far vil skjønne at dette er til barnets beste grunnet sykdommen.

Kanskje du kan snakke med datteren din?

Forklar henne hvorfor det er viktig at far er invitert på julaften.

Endret 16. november 2014 av Snuppi

[AnonymBruker]

Vi hadde samme problemet med min far, bortsett fra at han har nerveproblemer og er periodevis alkoholiker. Jeg slutta å reise på helgebeøsk der når jeg var 11 eller noe, da orka jeg ikke mer, hata det. Min bror var likedan. Ville aldri feire jul der med foreldrene hans. Nitrist å ikke ha juletre eller noe. Nei, holder med barna dine her!

Anonymous poster hash: 96008...4c2

[Hulderen]

Barna skal høres. Ifølge barnelovens § 31 skal barn over 7 år få si sin mening før det tas beslutninger i spørsmål som har stor betydning for dem, for eksempel hvor de skal bo fast. Samme paragraf i loven fastslår at når barna har fylt 12 år, skal det legges stor vekt på hva de mener i alle spørsmål av betydning for dem.

[kjeledeggen]

Til dere alle som har svart!

Tusen takk.

Jeg håper jeg får igjennom lsningen med å invitere far og farmor hit. Men det er nok avhengig av at jeg får med meg farmor på laget. Jeg får prøve å ringe henne i morgen.

Det er kjempeslitsom situasjon, for jeg vet aldri hvordan han reagerer, og han er veldig flink til å overføre skyld på meg, sånn at jeg føler jeg meg som en liten lort når vi har pratet sammen. Det er grusomt synd på han, og alle andre er imot han stort sett. Og han har ikke selv ansvar for noe.

Ok, han er i perioder syk, men selv i gode perioder tapper han energi fra de som er rundt han.

Heldigvis vil 13 åringen fortsatt være sammen med han, og 15 åringen også innimellom. Men i det siste har hun protestert mer og mer.

Jeg aner ikke hvordan jeg skal snakke med han om dette, for han kommer til å legge all skyld på meg.

Jeg må kanskje prøve å få noe hjelp fra familievernkontoret.

Alle ferier har gått "i dass" også, så jeg får den samme runden til sommeren. Og påsken. Sukk ...

[Gjest]

Han høres temmelig manipulerende ut!

Familievernkontoret er nok et bra sted å henvende seg, ja.

Er det ingen andre som barna dine kan besøke en helg innimellom, som de trives hos? Onkel eller tante, eller noe? Slik at du får litt egentid uten at de føler seg utlevert til en psykisk syk person.

[AnonymBruker]

Her har jeg 2 barn, som ikke alltid vil til far, og de får faktisk bestemme selv. De har ikke et veldig godt forhold til far. Og mye av det er hans skyld. Han har selv droppet samvær mange ganger, så at de noen ganger ikke ønsker det går bra. Julaften ønsker de heller ikke å feire med han, og de slipper.

Familievernkontoret kan hjelpe, de kan ofte legge det fram på en litt bedre måte.

Anonymous poster hash: d9b79...965

[AnonymBruker]

Husk å se det fra fars øyne også da. Det kan være sårt for han at barna hans ikke vil være der, psykisk syk eller ikke.

Det kan sikkert ikke sammenlignes, men min manns barn vil heller ikke feire jul med oss i år, selv om det er vår tur. Her er det mor som har fristet barnet med goder hvis barnet feirer jul med henne, men far ble så utrolig lei seg når han fikk beskjed om at barnet ikke kommer likevel. Han ønsker heller ikke å tvinge barnet til å velge, derfor får mor viljen sin nok en gang.

Men nå er dine barn mye eldre enn min stesønn, og de er gamle nok til å bestemme selv. Flott at du har invitert far hos dere.

Anonymous poster hash: 10bb2...455

[GammelKaktus]

Når de er såpass gamle så er de i stand til å ta slike avgjørelser selv, vil de ikke så vil de ikke. Det virker jo som om de har et godt grunnlag for å ikke ha lyst og...

[AnonymBruker]

Så lenge barna er over 12 år, så skal meningen deres bli kraftig vektlagt - foreldrene kan ikke "tvinge" barna til hverken det ene eller det andre dersom barna har gode grunner til å si nei. Det at de har en psykisk syk far, er definitivt en god grunn til å ikke ønske å feire jul der, det samme gjelder ordinært samvær. Mors "egentid" er underordnet dette.

Hilsen barnevernspedagogen.

Anonymous poster hash: 55721...008

[Elanore]

Det er ikke sikkert at du kommer til å like dette svaret, men jeg synes du bør involvere noen utenfor familien - noen som kan jobbe med hele familien. Da har du noen du kan gå via i forhold til disse tingene, og barna har en mulighet (enten de liker den eller ei) til å diskutere åpent med noen som har et objektivt ståsted. Da vet du at du har gjort mer en nok til at ansvarsfraskrivelsen hans ikke utgjør noen god grobunn for skyldfølelse hos deg.

[AnonymBruker]

Når barna er 12 år og eldre kan de vel etter reglene velge selv, om jeg husker riktig? Jeg kan jo skjønne at de vil feire hos deg ut fra det du skisserer her. Kanskje en familierådgiver hos Bufetat kunne hatt innspill på hvordan man skal takle farens negative respons? Det er jo barnas behov som burde stå i sentrum, ikke farens behov. Skjønner jo at det er sårt for faren, men det er forferdelig å være et barn som må presses til være et sted på julaften de kanskje ikke trives så godt.

Har selv vært det barnet som ikke fikk lov å velge, og det var fryktelig vanskelig.

Anonymous poster hash: a2773...8f7

[Shai]

12-åringer har noe selv å si om hvor se selv skal være. Husker ikke helt hvordan loven er, men de har rettigheter. Og jeg synes virkelig ikke at far skal bestemme at barna skal være der, hvis de selv ikke har lyst. Og tror ikke at far vil tvinge barna til å være hos ham hvis de selv ikke vil, heller

[Kitty66]

Kjenner jeg blir litt irritert over at barnet selv skal få bestemme både det ene og det andre, utifra hva som er morsomst, der og da.

Så lenge det ikke er vold, drikking eller andre skadelige forhold for barnet, kan det da umulig være så vanskelig at et barn er sammen med sin far noen få timer på julaften.

Vi er vel flere her som måtte gå i timelange, endeløse familieselskap i julen når vi hadde mere lyst til å være med venner e.l

Tror flere barn hadde hatt godt av å kjenne på det å kjede seg litt, og også lære litt mer empati for andre.

[Euphemia]

Kjenner jeg blir litt irritert over at barnet selv skal få bestemme både det ene og det andre, utifra hva som er morsomst, der og da.

Så lenge det ikke er vold, drikking eller andre skadelige forhold for barnet, kan det da umulig være så vanskelig at et barn er sammen med sin far noen få timer på julaften.

Vi er vel flere her som måtte gå i timelange, endeløse familieselskap i julen når vi hadde mere lyst til å være med venner e.l

Tror flere barn hadde hatt godt av å kjenne på det å kjede seg litt, og også lære litt mer empati for andre.

Psykisk syk far ER skadelig for barnet.

[AnonymBruker]

Her har jeg 2 barn, som ikke alltid vil til far, og de får faktisk bestemme selv. De har ikke et veldig godt forhold til far. Og mye av det er hans skyld. Han har selv droppet samvær mange ganger, så at de noen ganger ikke ønsker det går bra. Julaften ønsker de heller ikke å feire med han, og de slipper.

Familievernkontoret kan hjelpe, de kan ofte legge det fram på en litt bedre måte.

Anonymous poster hash: d9b79...965

Det får være grenser for "likestilling"!!! Barn MÅ ikke til far bare for at han skal være likestilt...oppfører far seg dårlig fortjener han elendig behandling.

Anonymous poster hash: 7c47e...1da