Hvordan er samfunnet tilrettelagt for døve?

[AnonymBruker]

Jeg har alltid hatt lyst å lære meg tegnespråk. Jeg kjente en døv gutt da jeg var barn og selv om familien hans kunne tegnespråk så syns jeg veldig synd på han fordi verden rundt han forsto han ikke. Det blir liksom til at døve bare sosialiserer seg med andre døve fordi de kan ikke kommunisere med andre.

Hvis jeg plutselig mistet hørselen ville livet mitt blitt mye vanskeligere. Jeg ville kunne snakke, men da kan bare andre forstå meg og jeg kan ikke forstå dem tilbake.

Anonymous poster hash: 7754e...887

[Gjest Evans]

jeg er ikke selv døv, og kjenner ingen personlig som er døve, eller har sterke problemer med hørselen, men teksting av filmer, som er på norsk med lydspåk, er vel en måte å tilrettelegge for døve på?

Ellers tenker jeg det må være vaskelig å være hørselhemmed, når alle andre hører og kommunisere gjennom lyd. Men noen har vel kanksje lært seg å lese på leppene, så de til en viss grad kan følge med på samtalen?

Endret 16. november 2014 av Evans

[gardin]

https://www.nav.no/no/Person/Hjelpemidler/Tjenester+og+produkter/Tolketjenesten

[AnonymBruker]

Samfunnet er tilrettelagt på veldig mange forskjellige måter for døve, selv om det selvfølgelig også finnes mange hindringer.

Hvis vi begynner i barnehager finnes det i enkelte områder, som f.eks. Voldsløkka i Oslo, barnehager med fokus på tospråklighet der både døve og hørende barn kan gå, og der tegnspråk blir aktivt brukt.

Foreldre til døve barn har rett til tegnspråkkurs. Dessverre gjelder dette foreløpig ikke søsken, men det er i ferd med å bli satt igang noen prosjekter nå.

Døve og hørselshemmede i Norge har rett på hørselshjelpemidler dekket av hjelpemiddelsentralen, det være seg høreapparater, ringe- og vekkeklokker, lydforsterker til pc etc. Tidligere var teksttelefon vanlig, men dette er i ferd med å forsvinne ut siden man har fått internett og pc, imidlertid er bildetolktjeneste med tegnspråk og skrivetolking i større grad på vei inn.

Man har hatt en rekke døveskoler i Norge, men der disse tidligere var internatskoler, er dette nå stort sett erstattet med at barna går integrert i sin lokalskole, men har samlinger på døveskolen. Dette har det vært stort debatt om, nettopp fordi man tar fra barna en mulighet til å gå på en skole der de fritt kan kommunisere med alle rundt seg. På videregående nivå har man en rekke knutepunktskoler, disse har fortsatt en del elever på internat.

For både barn og voksne med hørselshemming har man rett på tolk til både fritid, utdanning og arbeid, tolketjenesten ligger under NAV HMS i hvert fylke. Med dette sikrer man at hørselshemmede har mulighet til å ta utdannelse mer eller mindre på lik linje med andre, og at de kan ta arbeid som krever møtevirksomhet med hørende osv. At det virker har man sett ved at det har vært en eksplosjon i antall hørselshemmede som tar høyere utdanning de siste årene.

Så det finnes masse muligheter for tilrettelegging, men full kommunikasjon med hørende blir det neppe før alle hørende lærer tegnspråk. I en kommunikasjonssituasjon har begge parter et handicap, de hørende fordi de ikke kan tegnspråk, hørselshemmede fordi de ikke har tilgang til muntlig norsk

Om du vil lære deg tegnspråk, så anbefaler jeg deg å ta kontakt med Norges Døveforbund, eller en lokal døveforening der du bor, de har gjerne oversikt over kurs. Hvis du er interessert i å lese om ulike problemstillinger, men også hvordan enkelte tar utfordringene på strak arm og gjør det til noe positivt, anbefaler jeg bloggen på facebook som heter Men hun hører? Masse gode tanker og refleksjoner fra en mor med et hørselshemmet barn

Anonymous poster hash: 9d905...37f