Mobbemateriale

[AnonymBruker]

Alle er enige i at mobbing er fy og at den som mobber er den som har problemet, ikke den som utsettes for det. Offeret skal aldri bebreides.

Ok?

Videre

Vi er enige i premisset, men likevel er det vel noe som har større mobbepotensiale enn andre ting?

Hva kan det være og hvordan kan foreldre sørge for at ungen har minst mulig sannsynlighet for å bli mobbet?

Du som mobber/har mobbet: Hva tok du tak i og hvordan valgte du ut offeret?

Anonymous poster hash: 28b93...46f

[AnonymBruker]

Om det er snakker om gutter er svaret enkelt. Få de inn i idrett så tidlig som mulig. Helst flere forskjellige idretter i begynnelsen, så kan han heller senere fokusere på én idrett som hans genetikk passer best til.

En gutt i barne- og ungdomsårene som er en suksessfull atlet er nærmest immun mot mobbing.

Anonymous poster hash: 34776...ef9

[AnonymBruker]

Godt tips, AB! Takk!

Anonymous poster hash: 28b93...46f

[AnonymBruker]

Men nå er det jo slik slik at alle barn har like motoriske forutsetninger. Så å skulle presse alle inn i idrett og tro at det skal gå bra er jo å tro på julenissen.

Anonymous poster hash: 6e3f9...d2e

[AnonymBruker]

Men nå er det jo slik slik at alle barn har like motoriske forutsetninger. Så å skulle presse alle inn i idrett og tro at det skal gå bra er jo å tro på julenissen.

Anonymous poster hash: 6e3f9...d2e

Hvem sa noe om å presse alle inn? Spm var hvordan foreldre kan minske sannsynligheten for at sitt barn blir mobbet.

Veldig ofte er det foreldrene som er skyld i at barnet blir mobbemateriale

Anonymous poster hash: 34776...ef9

[AnonymBruker]

Vel, et svært uvanlig navn er ofte en kilde til harselas (og i verste fall ren mobbing) tidlig i skolegangen. Det samme er klesstil, skolesekk, hår etc. Det er sjelden man mobbes i årevis for en stygg skolesekk, altså, men slikt kan sette igang en prosess der mobberne blir obs på deg. Det er klart det å skille seg ut generelt øker risikoen, uten at jeg mener man skal kle opp og kle ungene likt og gi dem like navn den grunn. Fra et rent mobbeperspektiv, derimot, er det nok fornuftig å ikke skulle gjøre barna spesielle.

Andre risikofaktorer er et språk som avviker fra normalen (enten det er en helt anne dialekt enn medelever eller talefeil) eller akademiske pretasjoner som skiller seg veldig ut i den ene eller andre retningen. Selvsagt er det også mange andre ting som spiller inn, og jeg tror nok både tilfeldigheter og det å virke mottakelig for mobbing er større risikofaktorer enn det overnevnte, men det er klart det er mulig å bedre sjansene sine. Selv om det å holde kjeft når man vet svaret eller konsekvent unngå å si "r" selvsagt ikke er noen fornuftig løsning.

Problemet er nok likevel at mange av tiltakene man kan iverksette medfører mer vondt enn godt. Det er fint å få inn logoped og å stimulere gutten til å bedrive idrett, men det er jo også ganske risikabelt å gjorde barnet mest mulig anonymt for å unngå mobbing. Sånn på lang sikt vil det jo ofte være usunt å styre barnet mot anonymitet, selv om det gjøres så skånsomt man kan. Man kan kanskje i noen tilfeller "reddes" fra mobbing i den forstand at mobberne tar en annen i stedet, men summen er like mange mobbede barn (dog ikke ditt eget, og det er klart det er og bør være "nok" for mange) og enkelte potensielle mobbeofre som dyttes inn i en eller annen rolle bare for å unngå mobing.

Det er fornuftig å tenke over hva man kan gjøre for å minke sjansene for at barnet mobbes, men samtidig må det utvises varsomhet med mange av de tiltakene som isolert sett reduserer mobberisikoen. Flere av tiltakene man kan tenke seg er tveeggede sverd.

Anonymous poster hash: 0499e...e93

[Gjest The damned]

Jeg tror også at sårbarhet, usikkerhet og at man viser det er noe som gjør deg til et lett bytte.

Ellers tror jeg ikke alltid det er slik at man trenger å ha noe som gjør at man blir mobbet. Er jo mange helt normale barn og unge som plutselig blir mobbet på grunn av et eller annet.

Ikke alltid man kan styre slike ting.

Men jeg tror det er viktig å være støttende og bygge opp selvtilliten. For min egen del så tror jeg at det hadde hjulpet om foreldrene mine hadde fått meg med på en eller annen aktivitet på fritiden. Ikke hva som helst, men tror det er viktig for å bygge opp sosiale ferdigheter og være en del av noe. Jeg ble gående mye alene helt fra jeg var veldig liten, og tror foreldrene mine forventet at det skulle gå seg til.

[AnonymBruker]

Selvtillit og gode sosiale egenskaper er vel det viktigste. Foreldre som ikke har disse egenskapene selv har vanskeligere for å lære det bort, og da kan det lett gå galt

Anonymous poster hash: d19ec...9e8

[AnonymBruker]

Veldig godt førsteinnlegg!
Det er faktisk noen mobbeofre som nesten ber om det, jeg var ett av dem.

Foreldrene mine la opp til at jeg skulle bli en skolenerd som kun brydde meg om bøker. De lærte meg opp til at idrett var fælt, de fortalte lille meg vi ikke hadde idretts-gener, de snakket bare om lekser, lekser, lekser.
De kjøpte de styggeste posete klærne til meg, gjerne altfor store og barnslige, noe en 3-åring kunne gått med selv om jeg var 6-8 på den tiden.

Resultat: jeg ble mobbet.

De populære var gjerne de som var flinke i sport. Turn-jentene og fotball-gutta.

Heldigvis er jeg ikke slik idag. Nå er jeg mer normal. Og jeg trener masse masser... hehe.

Anonymous poster hash: a2144...0d6

[AnonymBruker]

Hvem sa noe om å presse alle inn? Spm var hvordan foreldre kan minske sannsynligheten for at sitt barn blir mobbet.

Veldig ofte er det foreldrene som er skyld i at barnet blir mobbemateriale

Anonymous poster hash: 34776...ef9

Dette var interessant! Kan du utdype mer hva foreldre gjør eller ikke gjør som kan gjøre barnet til et mobbemateriale?

Anonymous poster hash: 34f81...413

[AnonymBruker]

Dette var interessant! Kan du utdype mer hva foreldre gjør eller ikke gjør som kan gjøre barnet til et mobbemateriale?

Anonymous poster hash: 34f81...413

Les også mitt innlegg rett over dette her så ser du et eksempel på det...

Når foreldrene går inn for at barnet skal være annerledes enn alle andre og ikke passe inn.

Det er viktig for barn å passe inn, dele andres interesser, ha venner, slappe av med andre. Å stå alene er vondt.

Å påstå at barn skal takle å stå alene og være ensom, synes jeg er overambisiøst.

Å tvinge andre barn til å være venner med noen som er veldig ulike dem selv er ansvarsfraskrivelse. Dessuten er det ikke sikkert barnet selv liker det......

Anonymous poster hash: a2144...0d6

[AnonymBruker]

Les også mitt innlegg rett over dette her så ser du et eksempel på det...

Når foreldrene går inn for at barnet skal være annerledes enn alle andre og ikke passe inn.

Det er viktig for barn å passe inn, dele andres interesser, ha venner, slappe av med andre. Å stå alene er vondt.

Å påstå at barn skal takle å stå alene og være ensom, synes jeg er overambisiøst.

Å tvinge andre barn til å være venner med noen som er veldig ulike dem selv er ansvarsfraskrivelse. Dessuten er det ikke sikkert barnet selv liker det......

Anonymous poster hash: a2144...0d6

Men går foreldrene inn for at barnet skal være annerledes? Selvom de velger et spesielt navn kan det jo være fordi de synes det er fint? Er det ikke sånn at de fleste barn spør foreldrene om å begynne på ting eller er det foreldrene som prøver å få dem til å begynne?

Er helt enig i at man ikke bør tvinge barn til å være venn med andre, men hva om barnet f.eks er annerledes? Har andre verdier og interesser enn resten? Hva med begavede barn? Disse blir faktisk ofte mobbet fordi de ofte har høy IQ som gjør at de ikke er som de andre, ikke samme syn på verden som andre. MÅ alle inn i den samme boksen? Kan ikke noen få lov til å være spesielle (og kanskje av bedre kvalitet) enn andre?

Jeg er helt enig i at foreldre bør støtte barnet i å drive med ting som kan gi det selvtillit men er ikke enig i at alle skal være like hverandre. Det er rart det der at alle vil være like men det er de som skiller seg ut som ender opp som dem alle beundrer (Gates, Steve Jobs, masse musikere)

Anonymous poster hash: 34f81...413

[Gjest Cartman]

Herregud

[Gjest The damned]

Noen ting kan vel foreldre hjelpe til med, men jeg tenker at det ikke er alle som passer inn den bobla og det må være greit. Tenker også at det er viktig å lære at alle ikke er like, men det er det jo ikke alle som lærer hjemme.

Så det er mange faktorer som spiller inn og gjør at noen blir mobbet.

Men jeg er ingen fan av å forandre noen til noen de ikke er.

Hadde jo ei i klassen som hadde ganske rare foreldre og som var litt spesiell, men hun var en av de mest populære jentene. Så det behøver ikke å bety at man blir mobbet bare fordi noen ting ved en person ikke er anonymt eller stikker seg litt ut.

[Nuttery]

Hvis man har enebarn vil jeg si det er viktig å sosialisere barnet med andre barn - ofte!

Enebarn som bare har voksne rundt seg i alle settinger blir ofte det man kaller veslevoksne. Dvs at de kan mer enn gjennomsnittsbarnet, har mer avansert språk og en bredere forståelse enn "de andre barna" (som har hatt mye mer samhandling med jevnaldrende).

Når barnet begynner på skolen kan det fort bli en viss sosial kræsj med de andre barna.

Selv om de har gått i barnehage, som er bra, blir det en helt annen setting på skolen.

Et enebarn kan fort bli utålmodig når de andre barna bruker lengre tid på å forstå ting de allerede kan (de skjønner jo ikke hvorfor de andre barna ikke nødvendigvis kan dette), kan lett begynne å skulle vise for de andre barna (noe som ikke alltid oppfattes som hjelp - men belæring, og derfor negativt) osv.

Det kan også lett føle seg utenfor når de andre barna ikke alltid kan de samme ordene enda osv.

Jeg husker i første klasse hvor jeg så på alle de andre barna som dumme som ikke allerede kunne lese og skrive, og ble oppgitt når de ikke kunne ord som "apatisk" (eller likegyldig for den saks skyld) osv.. Og de andre barna oppfattet meg som bedrevitende og frekk, og derfor dyttet ut meg.

[Gjest Vampen]

Min erfaring er at de som er trygge på seg selv og står greit sosialt sjeldent blir mobbet. Man trenger ikke å være den mest populære eller god i idrett, og man kan fint være akademisk, uten å bli mobbet. Det er sjeldent mobbere sparker oppover, så de mest utsatte er ofte de som fremstår som usikre og som har lite til intet nettverk. Eller de som av en eller annen grunn skiller seg veldig ut, på måter som gjør dem til et "enkelt bytte". Det kan gå på både utseende, oppførsel, bekledning eller annet.

[Nuttery]

En annen ting kan være å ha noenlunde samme utstyr/bekledning som andre. Ikke at man må kjøpe nytt hele tiden, men jeg husker f.eks i 1. klasse hvor alle fikk orange ryggsekker med refleks man var påbudt å bruke det året.

Året etterpå fikk de aller fleste ny sekk. De som ikke fikk det (av forskjellige grunner) ble liksom mobbet/plukket på fordi de fortsatt hadde "førsteklasse-sekk". Det var jo VELDIG åpenbart, når alle hadde fått rosa og blå sekker med fotballer og hester på, mens noen få hadde førsteklasse-sekken.

[Christiania_Oslo]

Nå er det jo andre faktorer som kan føre til mobbing annet enn idrett og klær, jeg snakker feks om dysleksi,være den høyeste/laveste i en klasse(eller hele skolen)osv..dette er faktorer som man ikke kan gjøre noe med...jeg ble ertet gjennom bhg og barneskole pga høyde, var faen meg den høyeste på hele barneskolen allerede da jeg gikk i 5klasse. Dere kan tenke dere hvor utsatt man blir da, og dette var jo ikke noe jeg kynne gjøre noe med,jeg kunne jo ikke stoppe å vokse liksom. Jeg tok meg av saken selv da jeg husket jeg var redd for de som var høyere enn meg(de store skumle gutta på ungdomsskolen)og da brukte jeg den kunnskapet til min egen fordel,så jeg BLE den høye skumle jenta som ingen turte å kødde med,hehehehe...

Mange barn blir også mobbet pga foreldrene, feks alkoholiserte foreldre eller "alternative"foreldre, er nok mange barn som får høre at mammaen dems er "rar" og det er heller ikke noe et barn kan forandre.

Jeg tror det kan være greit å lære ungen selvtillit, ja til og med lære ungen å ta igjen. Det er greit at alle liksom skal være så snille og greie mot hverandre,men hvordan tror dere en unge føler det når han/hun er snill og grei og blir mobbet? Da burde det være lov å ta igjen, fortelle ungen at man skal være snill men man skal ikke la noen være slemme mot en selv.

[AnonymBruker]

Blir lei meg av å lese innlegg som «de som ikke passer inn, trener, moteklær, «normalen», navn o.l. » og at dette skaper mobbing. NEI, lite fokus fra foreldre, barnehage og skole er grunnen til at barn mobber. Barn skal få være seg selv, det er mobberens holdninger som må endres på.

Jeg ble mobbet for navn, briller og at jeg var lubben. Var på ingen måte usikker, før jeg ble trøkka ned i flere år. Ja, det og at ingen gjorde noe når jeg sa ifra.

Mobbere var foreldre med penger og null oppdragelse av barn. Pluss disse barna sine venner som ville passe inn i gjengen og slang seg på mobbingen.

Til alle foreldre, se til faen å få en slutt på mobbingen! Lær barna om hva det er, og følg opp!

Anonymous poster hash: a9377...353

[AnonymBruker]

Blir lei meg av å lese innlegg som «de som ikke passer inn, trener, moteklær, «normalen», navn o.l. » og at dette skaper mobbing. NEI, lite fokus fra foreldre, barnehage og skole er grunnen til at barn mobber. Barn skal få være seg selv, det er mobberens holdninger som må endres på.

Anonymous poster hash: a9377...353

Selvsagt, men det kommer til å ta over 100 år, da mennesker bare er dyr og har konkurranse-instinkt for å nå høyt i det sosiale hierarkiet akkurat som dyr. Det var ikke dette TS spurte om heller.

TS spurte om hjelp til å hindre at barna ble mobbeofre.

Barna til TS lever i nåtiden der mobbing kan skje uansett hva man gjør, man kan godt prøve å hindre mobbing, men å hindre at egne barn blir mobbeofre er lurt det og.

Anonymous poster hash: a2144...0d6