Var jeg for direkte ovenfor ny arbeidsgiver?

[AnonymBruker]

Redd jeg har ødelagt mye for meg selv før jeg har startet i den nye jobben..

Jeg fått ny jobb innenfor staten. På intevjuet fikk jeg spørsmål om hvilken avdeling jeg kunne tenke meg, noe jeg svarte tydelig på.

Jeg ble innstilt som nr.3 av ca.12 stykker, og trodde på bakrunn av relativt høy innstilling at jeg kanskje stod "friere" til å velge avdeling.

I dag ringte jeg ny arbeidsgiver, siden jeg hadde et spørsmål samt at jeg lurte på hvilken avdeling jeg har blitt plassert.

Da jeg fikk vite svaret(den avdelingen jeg ikke hadde som 1.valg) ble jeg litt satt ut fordi jeg trodde som nevnt ovenfor at jeg fikk "velge", men fikk nevnt at det var ikke det jeg ønsket mest og at jeg var litt "lei" av den type arbeid(har jobbet med den type arbeid i snart 2 år).

Etter å ha avsluttet samtalen satt jeg igjen med en dårlig følelse. For det første følte jeg at mine ønsker ikke ble hørt og så følte jeg at min ansiennitet som er lengre enn mange av de andre søkerne ikke betydde noe.Jeg ble utrolig skuffet..og måtte ta meg en alene pause.

Snakket med en kollega som så hvor skuffet jeg var og som ikke helt forstod hvorfor jeg ikke hadde fått 1.valget mitt. Men som påpekte at muligens min erfaring har noe å si at jeg ble plassert på den avdelingen. Kollegaen sa at han ville ha ringt ny arbeidsgiver på nytt for å uttrykke min skuffelse og be dem ta det til ettertrakting(tenke på det)

Jeg følte også ikke helt at jeg ble forstått da jeg snaket med ny arbeidsgiver første gang, så jeg ringte opp igjen.

Jeg sa følgende:

- at jeg var utrolig skuffet over resultatet

- at de burde ta mitt ønske til ettertrakting(tenke på det).

- spurte om mulighetene for flytting til den andre avdelingen. osv.

- men sa at jeg kom til å gjøre mitt beste på den avdelingen jeg har blitt plassert på.

I ettertid angrer jeg

Nå som jeg tenker på det var jeg sikkert altfor direkte og kanskje til og med litt frekk, men var bare så skuffa. Jeg er en person som til tider er alt for direkte og akkuratt der og da var jeg forbanna over resultatet.

Jeg hørtes sikkert ikke veldig glad ut når jeg snakket med arbeidsgiver.

Redd jeg har driti meg skikkelig ut, og det er sikkert fryktelig uproft av meg..

Hva synes dere? og hva ville dere gjort evnt. for å rette det opp? Bør jeg beklage min oppførsel når jeg evnt.starter..??

Nå er jeg faktisk litt bekymret for å ikke få jobben(har ikke underskrevet arbeidskontrakten skriftlig, kun bekreftet at jeg kan tiltre den aktuelle ansettelsesdatoen) Samboer har også fått jobb på samme sted(andre avdelingen) , vi har kjøpt oss hus der for 1 år siden osv.

FML...

Anonymous poster hash: 0077c...0d8

[AnonymBruker]

Tja, du kan risikere at innstillingen ikke blir godkjent for ditt vedkommende. Det kan være at de nå vil revurdere og tenker at din enorme skuffelse vil hindre deg i å gjøre en god jobb, og at du er en 'dramaqueen'.

Men gjort er gjort. Tror du vil rote det mer til om du tar kontakt på nytt igjen.

Anonymous poster hash: c1fae...58b

[Vill]

Du kan ringe og beklage. Fortell at du hadde misforstått og trudde du kunne velge litt kva avdeling du havna på. Si at du vart overraska og litt skuffa, men at du er takknemlig for jobben. No som du har fått tenke litt på det, så gleder du deg veldig til nye kolleger og oppgåver!

Edit: Enig med AB over at det kan lett rotes endå meir til om du ringer på nytt. Så pass på å ha veldig klart for deg kva du vil seie dersom du ringer igjen.

Endret 15. november 2014 av Vill

[AnonymBruker]

Har fått muntlig tilbud om fast jobb, så da må de evnt.si meg opp på bakgrunn av dette...har ikke underskrevet arbeidskontrakten enda. Men så vidt jeg vet er en muntlig avtale like gjeldene som skriftlig.. Eller? Og skal man si opp noen trodde jeg at det må være saklig momenter...f.eks økonomi eller graverende personlige feil ved arbeidstaker. Når det gjelder å beklage så tenkte jeg evnt. å gjøre det når jeg begynner der. Hadde lyst på en forandring, men når det ble det samme så "raknet" det litt...

Anonymous poster hash: 1b83b...6c7

[AnonymBruker]

Hvorfor skulle du nikke med når arbeidsgiver gikk imot dine ønsker? Er vi så prisgitt arbeidsgiver at vi ikke får si hva vi mener om saker som omhandler oss selv? Jeg synes du viste dem gode egenskaper, altså at du gjør det du kan for å øke din trivsel og motivasjon, du tørr å være ærlig og du gir deg ikke på første forsøk. Jeg synes det er en selvfølge at arbeidstakere har noe å si om sin egen arbeidssituasjon, og tåler de ikke å høre det så har du møtt på en gjeng med vrange mennesker som ikke synes at arbeidstakernes ønsker er viktige. Er det mulig at de ikke hadde noe valg, at noen andre var mer kvalifisert f.eks? Uansett ville jeg forventet at jeg ble overført ved første anledning, ingen er tjent med at du mistrives på jobb. Så nei, ikke beklag. Om de tar det opp med deg spør du hvordan du kunne tatt det opp annerledes, men ikke beklag for at du i det hele tatt sa fra.

Anonymous poster hash: 65292...400

[AnonymBruker]

Takk for synspunkter:) Det er en del nyutdannede som har fått tilbud på den avdelingen jeg ønsket meg til. Jeg mener at jeg er mer enn kvalifisert til å jobbe der. Når det gjelder den avdelingen jeg fikk tilbud om så tror jeg bakgrunnen er for at jeg som sagt har erfaring og kunnskap. Og får bedriften er det sikkert lettere å sette inn meg enn å måtte "lære opp" en nyutdannet. Ergo: de tenker på dem selv og det de har behov for og kanskje ikke så mye på arbeidstakerne.. Uansett så mener jeg det er like vanskelig og utfordrene for en nyutdannet uavhengig avdeling. Jeg også trodde de ønsket motiverte folk i en jobb. Nå er det jo sånn at på intervjuet sa jeg at jeg tok det jeg ble tilbudt, men at jeg ønsket det ene mer enn det andre. I tillegg gjør man jo det meste på et intervju får å "selge" seg selv. Mulig arbeidsgiver ser på meg som falsk siden jeg reagerte slik når jg sa at jg tar det jeg ble tilbudt. De synes helt sikkert at jeg ikke fortjener jobben jeg har blitt tilbudt.. Trodde ikke at dette skulle bety så mye for meg som det gjør, men når man står oppi ting så lærer man stadig nye ting om seg selv....

Anonymous poster hash: 1b83b...6c7

[AnonymBruker]

Du har jo fått tilbud, så da ser jeg ikke at dette skulle ha så stor uttelling. Du var direkte, men tåler ikke arbeidsgiver å høre dette er h*n rett og slett veik. Å balansere ydmykhet i ny jobb med det å være direkte nok er en kunst man lærer seg etter hvert. Uansett fungerer det ikke å bare ta det man får og alltid være medgjørlig, da blir man bare overskjørt. I dagens arbeidsliv å man ha spisse albuer for å komme noen vei, det er dessverre den sterkestes rett som gjelder. Det er bedre å være en drittsekk som ikke lar seg pille på nesen enn arbeidsplassens personlige søppeldunk Vær tøff, vær hard i forhandlinger. Oppfør deg som en dritt mot andre om du må, selv om det selvsagt ikke skal være første reaksjon.

Anonymous poster hash: a59bf...3e6

[AnonymBruker]

Du har nok dessverre driti deg ut. Tviler på at de tilbyr deg jobben nå uten kontrakt. Jobben går sikkert til neste på lista. Dumt at du lot følelsene ta overhånd men sånn er det :/ syns synd på deg...

Anonymous poster hash: 1f58b...4bb

[Athene]

Min mening er at arbeidsgivere setter pris på arbeidstakere som kommuniserer ønsker på en god måte. Det er mye bedre enn arbeidstakere som er missfornøyde uten å si noe (og som ofte gjør en dårligere jobb på grunn av at motivasjonen ikke er der) eller som sutrer og klager over tid. Særlig jenter havner lett i denne fellen.

Jeg opplevde noe lignende i min andre jobb. Det var et gap mellom det som var diskutert på intervju og mine ønsker, og det tilbudet jeg fikk med tanke på arbeidsoppgaver. Jeg sa fra da de ringte og tilbød meg jobben, og ringte opp igjen senere og gjorde bedre rede for mitt synspunkt.

Det endte med at de ordnet opp, og at jeg fikk de arbeidsoppgaver jeg ønsket. Jeg fikk også positiv tilbakemelding på min kommunikasjon og ryddighet i prosessen, og at det var den type arbeidstakere de ønsket.

[AnonymBruker]

Helt ærlig syns jeg du høres ut som en bortskjemt drittunge, som får ny jobb men likevel ringer og klager på at du ikke får det akkurat som du vil. Du trenger jo ikke bytte jobb, du kan jo fortsette der du er. Det kan være mange grunner til at arbeidsgiver har plassert som de har gjort, kompetanse du har som trengs et sted, kompetanse en nyansatt har som trengs et annet sted, personlighet, kjønnssammensetning, utviklingsplaner innad i avdelingen/bedriften, ting sagt av referanser osv. Imidlertid vil jeg tro at de ikke ønsker et samboerpar ansatt på samme avdeling, og at det er grunnen til at dere har blitt plassert hvert deres sted. Dette er en helt vanlig policy, for å unngå konflikter og lojalitetsproblemer innad. Dersom du ønsker å jobbe i en bestemt avdelingg hadde det vært mye bedre om du takket ja til jobben, informerte om at du fremdeles var interessert i avdeling X dersom noe dukket opp, og gjorde en glimrende innsats der du ble plassert for så å be om overføring. Å høres en persons ønske er ikke det samme som at man er pliktig til å oppfytlle det. Nå virker det som de har ansatt flere på en gang, for normalt er innstilt som nr 3 ingen garanti for å få jobb i det hele tatt.

Jeg er også ganske direkte i min væremåte, noe som verdsettes av både arbeidsgiver/ledelse og kolleger, men det er en hårfin balanse mellom å være direkte og å være frekk, og den mener jeg du har trådt over. Ville ikke ringt tilbake om jeg var deg, du begynner allerede å bli plagsom før du i det hele tatt er ansatt. Selv om en muntlig avtale er like bindende som en skriftlig har du ingen bevis for den muntlige, og det er lettere for arbeidsgiver å ombestemme seg. De kan også endre innholdet i kontrakten for å begrense din muligheter videre.

Og så må jeg bare korrigere, men det er ingenting som heter ettertrakting. Det heter enten å ta ting til etterretning eller å ta i betraktning.

Anonymous poster hash: edac7...333