AnonymBruker Skrevet 14. november 2014 #1 Skrevet 14. november 2014 Vi skilte lag når barna var ganske små. Ikke noe dramatikk og samarbeidet rundt barna har vært veldig godt! Far forelsket seg etter kort tid og giftet seg på nytt så snart skilsmissen var juridisk gyldig- med ei forferdelig dame som ikke liker ungene våre! Hun sutrer visst hver gang ungene kommer til han- åpenlyst, og hun største på nå 15 år har fått med seg dette og vil helst ikke være hos han fordi hun går på nåler når hun er der. Minsten på 11 sier pappa og kona hans krangler når de er det, jeg tror det er fordi hun synes pappa gir oss for mye oppmerksomhet sier hun.. Jeg har tatt dette opp med han og han sier at han forstår ungene og at hun er bare så gretten og egoistisk. Hun har selv en datter på 17 som får alt hun peker på, og det er tydelige forskjeller på prioritering ! Det er mange ting her jeg reagerer på men vil ikke bli gjenkjent med for mange historier- men tro meg, dette er virkelig som askepots onde stemor! Jeg er selv gift og har et stebarn som jeg behandler som mine egne, og kan ikke forstå at hun kan være slik! Hva får slike kjerringer til å gifte seg med menn med barn når de ikke liker barna, og hva med fedrene hvor er tankene? Når det er sagt så er begge barna våre høflige og greie og har ingen utagerende oppførsel eller har frekk fremtoning - de er i det hele tatt veloppdragne..Anonymous poster hash: 18a9f...21a
AnonymBruker Skrevet 14. november 2014 #2 Skrevet 14. november 2014 Vi skilte lag når barna var ganske små. Ikke noe dramatikk og samarbeidet rundt barna har vært veldig godt! Far forelsket seg etter kort tid og giftet seg på nytt så snart skilsmissen var juridisk gyldig- med ei forferdelig dame som ikke liker ungene våre! Hun sutrer visst hver gang ungene kommer til han- åpenlyst, og hun største på nå 15 år har fått med seg dette og vil helst ikke være hos han fordi hun går på nåler når hun er der. Minsten på 11 sier pappa og kona hans krangler når de er det, jeg tror det er fordi hun synes pappa gir oss for mye oppmerksomhet sier hun.. Jeg har tatt dette opp med han og han sier at han forstår ungene og at hun er bare så gretten og egoistisk. Hun har selv en datter på 17 som får alt hun peker på, og det er tydelige forskjeller på prioritering ! Det er mange ting her jeg reagerer på men vil ikke bli gjenkjent med for mange historier- men tro meg, dette er virkelig som askepots onde stemor! Jeg er selv gift og har et stebarn som jeg behandler som mine egne, og kan ikke forstå at hun kan være slik! Hva får slike kjerringer til å gifte seg med menn med barn når de ikke liker barna, og hva med fedrene hvor er tankene? Når det er sagt så er begge barna våre høflige og greie og har ingen utagerende oppførsel eller har frekk fremtoning - de er i det hele tatt veloppdragne..Anonymous poster hash: 18a9f...21a Syns du ja... Er ikke sikkert de er like høflige og veloppdragne ovenfor stemoren. Ungdommer i den alderen er ofte ikke det. Og jeg snakker av erfaring. Både fra egen oppvekst og mine barn. Anonymous poster hash: dfecb...0c9 3
AnonymBruker Skrevet 14. november 2014 #3 Skrevet 14. november 2014 Syns du ja... Er ikke sikkert de er like høflige og veloppdragne ovenfor stemoren. Ungdommer i den alderen er ofte ikke det. Og jeg snakker av erfaring. Både fra egen oppvekst og mine barn. Anonymous poster hash: dfecb...0c9 Siden jeg kjenner barna bedre enn deg påberoper jeg meg fasit i akkurat vårt tilfelle. Anonymous poster hash: 18a9f...21a 10
AnonymBruker Skrevet 14. november 2014 #4 Skrevet 14. november 2014 Siden jeg kjenner barna bedre enn deg påberoper jeg meg fasit i akkurat vårt tilfelle. Anonymous poster hash: 18a9f...21a Selv om du syns de er englebarn så er det ikke sikkert de er det. Noen foreldre er jo bare blinde for alt barna gjør. Anonymous poster hash: 14fc0...5a4 5
AnonymBruker Skrevet 14. november 2014 #5 Skrevet 14. november 2014 Selv om du syns de er englebarn så er det ikke sikkert de er det. Noen foreldre er jo bare blinde for alt barna gjør. Anonymous poster hash: 14fc0...5a4 Jeg er ikke en av dem..Anonymous poster hash: 18a9f...21a 2
AnonymBruker Skrevet 14. november 2014 #6 Skrevet 14. november 2014 Jeg er ikke en av dem..Anonymous poster hash: 18a9f...21a Er du blind for barnas oppførsel så kan du selvfølgelig ikke innrømme det. Da tror du jo alt er i skjønneste orden. Det er derfor det heter nettopp blind. Anonymous poster hash: 14fc0...5a4 2
AnonymBruker Skrevet 14. november 2014 #7 Skrevet 14. november 2014 Er du blind for barnas oppførsel så kan du selvfølgelig ikke innrømme det. Da tror du jo alt er i skjønneste orden. Det er derfor det heter nettopp blind.Anonymous poster hash: 14fc0...5a4 Enig med deg Anonymous poster hash: 598d6...9bf
AnonymBruker Skrevet 14. november 2014 #8 Skrevet 14. november 2014 Er du blind for barnas oppførsel så kan du selvfølgelig ikke innrømme det. Da tror du jo alt er i skjønneste orden. Det er derfor det heter nettopp blind. Anonymous poster hash: 14fc0...5a4 Javel, så er jeg blind og det er dems skyld at stemor ikke snill mot dem. Ikke noe problem for meg at du tror det, jeg håper det kommer noen andre på banen med en annen innsikt som kan dele noen synspunkter jeg føler treffer litt bedre. Anonymous poster hash: 18a9f...21a 2
AnonymBruker Skrevet 14. november 2014 #9 Skrevet 14. november 2014 Hva med å ha et møte med hele familien? Dvs deg, eks-mann, ny kjerring og barna? Bli enige om hva som gjelder, hvordan ting skal være. Hvilken problemer som dukker opp og finne en løsning? Anonymous poster hash: a903c...67e 2
novacane Skrevet 14. november 2014 #10 Skrevet 14. november 2014 Når selv faren innrømmer at hun er gretten og egoistisk så tror jeg neppe dette ligger på barna, i alle fall ikke KUN hos barna. Nå er det sikkert flere sider av samme sak, men syns ikke dette virker greit ovenfor barna din TS. Du skriver at du har tatt det opp med faren, har han snakket med stemoren om dette her i det hele tatt? 2
AnonymBruker Skrevet 14. november 2014 #11 Skrevet 14. november 2014 Ja jeg trodde også mine barn var englebarn og at de oppførte seg eksemplarisk. Helt til jeg ble innkalt til familievernkontoret og fikk bevist svart på hvitt at de hadde vært ganske så utspekulerte. Anonymous poster hash: dfecb...0c9
novacane Skrevet 14. november 2014 #12 Skrevet 14. november 2014 Reagerer på at veldig mange insinuerer at man ikke skal stole på barna sine? Ja, man skal ta ting med en klype salt, men kan kan ikke alltid ha den holdningen om at "nei, de juger sikkert, de er ikke de englebarna jeg tror de er". Her er TS bekymret og det virker som hun har god grunn til det, både etter utsagn fra barnets far og fra hennes to barn, så dette er virkelig ikke et problem hun bare skal vifte vekk fordi det kan hende barna overdirver litt? Nei, her bør man ha en samtale og finne roten til problemet, ved å snakke med alle parter selvfølgelig. 2
Gjest Chloe87 Skrevet 14. november 2014 #13 Skrevet 14. november 2014 Så mange som mener det må være barnas skyld her?! Det sier seg selv at det er ille når til og med barnefaren innrømmer det. Hadde jeg vært deg TS så hadde jeg tatt en prat med eksmannen og kona og sagt klart ifra om at hvis hun ikke behandler barna dine bra så vil du at dem kun skal bo hos deg. Kanskje barnefaren får opp øyne da og setter kona litt på plass.
Rachelzane Skrevet 14. november 2014 #14 Skrevet 14. november 2014 (endret) Vi skilte lag når barna var ganske små. Ikke noe dramatikk og samarbeidet rundt barna har vært veldig godt! Far forelsket seg etter kort tid og giftet seg på nytt så snart skilsmissen var juridisk gyldig- med ei forferdelig dame som ikke liker ungene våre! Hun sutrer visst hver gang ungene kommer til han- åpenlyst, og hun største på nå 15 år har fått med seg dette og vil helst ikke være hos han fordi hun går på nåler når hun er der. Minsten på 11 sier pappa og kona hans krangler når de er det, jeg tror det er fordi hun synes pappa gir oss for mye oppmerksomhet sier hun.. Jeg har tatt dette opp med han og han sier at han forstår ungene og at hun er bare så gretten og egoistisk. Hun har selv en datter på 17 som får alt hun peker på, og det er tydelige forskjeller på prioritering ! Det er mange ting her jeg reagerer på men vil ikke bli gjenkjent med for mange historier- men tro meg, dette er virkelig som askepots onde stemor! Jeg er selv gift og har et stebarn som jeg behandler som mine egne, og kan ikke forstå at hun kan være slik! Hva får slike kjerringer til å gifte seg med menn med barn når de ikke liker barna, og hva med fedrene hvor er tankene? Når det er sagt så er begge barna våre høflige og greie og har ingen utagerende oppførsel eller har frekk fremtoning - de er i det hele tatt veloppdragne..Anonymous poster hash: 18a9f...21a har opplevd det, eller levd med det... hadde stemor fra hellvette, men min far var en god far.han tok ofte hennes side, men etter hvert begynte han å stå opp mot henne, min far og stemor kranglet mye pga. av meg og vi gikk til familie terapaut. hun var så frekk at hun sa i 4.klasse til meg "if you want war, you will get it-but im going to win" min far sa til meg at han kunne gå fra henne , men jeg sa jeg ikke ville det-jeg skulle jo en gang flytte ut, og det gjorde jeg en uke etter at jeg var 18. mitt tips er å støtte barna dine, snakke med pappaen om hvordan de kan gjøre det bedre hjemme.. godt mulig de som par trenger "veiledning" slik at denne dama får vite hvordan det er å være sammen med en som har barn fra før av. ellers la barna bo mest mulig hos deg ,hvis de ønsker det. Endret 14. november 2014 av happyendings 1
AnonymBruker Skrevet 14. november 2014 #15 Skrevet 14. november 2014 Hva med å ha et møte med hele familien? Dvs deg, eks-mann, ny kjerring og barna? Bli enige om hva som gjelder, hvordan ting skal være. Hvilken problemer som dukker opp og finne en løsning?Anonymous poster hash: a903c...67e Synes dette høres fornuftig ut. Selv om pappaen selv har innrømmet at hin er vanskelig er det jo ofte to sider av en sak. Da kan barna komme med deres versjon og hun med sin, så kan du jo dømme ut i fra det. Ellers er det hivedsaklig pappaen som må ta grep, han er jo bindeleddet mellom barna sine og ny kone.Anonymous poster hash: 1fa7c...249
AnonymBruker Skrevet 14. november 2014 #16 Skrevet 14. november 2014 Vi skilte lag når barna var ganske små. Ikke noe dramatikk og samarbeidet rundt barna har vært veldig godt! Far forelsket seg etter kort tid og giftet seg på nytt så snart skilsmissen var juridisk gyldig- med ei forferdelig dame som ikke liker ungene våre! Hun sutrer visst hver gang ungene kommer til han- åpenlyst, og hun største på nå 15 år har fått med seg dette og vil helst ikke være hos han fordi hun går på nåler når hun er der. Minsten på 11 sier pappa og kona hans krangler når de er det, jeg tror det er fordi hun synes pappa gir oss for mye oppmerksomhet sier hun.. Jeg har tatt dette opp med han og han sier at han forstår ungene og at hun er bare så gretten og egoistisk. Hun har selv en datter på 17 som får alt hun peker på, og det er tydelige forskjeller på prioritering ! Det er mange ting her jeg reagerer på men vil ikke bli gjenkjent med for mange historier- men tro meg, dette er virkelig som askepots onde stemor! Jeg er selv gift og har et stebarn som jeg behandler som mine egne, og kan ikke forstå at hun kan være slik! Hva får slike kjerringer til å gifte seg med menn med barn når de ikke liker barna, og hva med fedrene hvor er tankene? Når det er sagt så er begge barna våre høflige og greie og har ingen utagerende oppførsel eller har frekk fremtoning - de er i det hele tatt veloppdragne..Anonymous poster hash: 18a9f...21a Jøss. ser du har fått svar fra en eller to bitter/bitre stemor. Overse de!! Du som mor er den som skal beskytte barna dine. Hvis du ikke gjør det -hvem skal da gjøre det? Snakk med far først. Skjer det ingen forandring, så trenger de ikke ha samvær med far og den onde stemoren fra H.... Samvær med en som motarbeider de kan skade de for resten av livet. Masse lykke til Anonymous poster hash: 53851...efd 1
AnonymBruker Skrevet 14. november 2014 #17 Skrevet 14. november 2014 Føler med deg TS, vet akkurat hva du snakker om, men jeg orker ikke å utdype det, for selv nå så mange år etter, så gjør det vondt og tårene kommer. Men ja, mitt barn var ikke velkomment der, hun forskjellsbehandlet mitt barn versus sine egne, og klarte å ødelegge mitt barns forhold til sin far og besteforeldre på fars side. Ja, det kan sies mye og mangt om far og besteforeldre som burde trosset henne. Resultatet var at mitt barn sluttet å gå der da han var 12, har knapt kontakt med den siden av familien sin, er nå i voksen alder diagnostisert med personlighetsforstyrrelse, der ekspertene mener alt sviket han har opplevd har påvirket det unge barnesinnet stort. Er i dag 100% arbeidsufør. Anonymous poster hash: a70a9...981
AnonymBruker Skrevet 14. november 2014 #18 Skrevet 14. november 2014 Jøss. ser du har fått svar fra en eller to bitter/bitre stemor. Overse de!! Du som mor er den som skal beskytte barna dine. Hvis du ikke gjør det -hvem skal da gjøre det? Snakk med far først. Skjer det ingen forandring, så trenger de ikke ha samvær med far og den onde stemoren fra H.... Samvær med en som motarbeider de kan skade de for resten av livet. Masse lykke til Anonymous poster hash: 53851...efd Takk😊Jeg blir mildt sagt litt oppgitt når folk antar at det er barnas feil, det er det ikke og jeg er ingen overhysterisk mor med lumske baktanker..Far sier like ut at hun er egoistisk, selvopptatt og ikke evner å se problemet... Han har hentet vår eldste de siste 2 ukene og dratt på restaurant, bowling og kino, og levert henne her til meg på kvelden. Men jeg synes det er en merkelig løsning, at det er godt nok for han og ikke minst er jeg bekymret for at døtrene våre skal føle seg uønsket av far langt inn i voksenlivet og ta ned seg disse følelsene videre! Far sier like ut til barna sted ikke skal bry seg med hennes kvasse væremåte, hun er bare så n og har tydeligvis fått et frikort til å oppføre seg som hun vil under dekket av dette. Ja, eks-svigerfam har kommet med små stikk til meg om at jentene hadde det nok bedre før, de savner slik det var osv, men jeg har voktet meg vel for å nøre oppunder dette og har holdt nebbet til den siden. Jeg tror ikke det vil hjelpe å ha noen samtaler med henne, hun er helt rå på å prate prate prate og hun er ikke en veldig hjertelig og varm person! TSAnonymous poster hash: 18a9f...21a
AnonymBruker Skrevet 14. november 2014 #19 Skrevet 14. november 2014 Noen tror av vi kvinner ser på stemødrene som om de kom fra helvete. Noen er helt fantastiske, mens andre er ikke intr i barna til far. Jeg har hatt, eller rettere sagt min x har hatt to sånne. Den ene har han ennå. Nr 1. Dritsjalu på mor. Hun nektet å ha noe med barna å gjøre. Han flyttet inn til henne, så de hadde ikke noe hjem. Dessverre ble hun gravid, så far ble boende. Far måtte besøk ungene hjemme. Mor hadde ikke noe imot henne,men nei. Slik gikk noen år De ble skilt. Deres sønn er 11 år nå. Nå sutrer huin over storesøsken ikke vil bli kjent med han. Våre barn er flyttet ut. Bor for seg selv Nr 2. Nå har de ikke unger noen av de boende hjemme. Han er helgepappa for 11 åringen. De har ennå ikke besøkt hans barn fra tidligere. Hans valg tidligere har gjort at de har sklidd frahverandre. Ser hun legger ut bilder på face. I helgen hadde vi besøk av barn og barnebarn. Koselig familiehleg. Det er hans 11 åring, hennes brn og barnebarn Så fylte han år i august. Der har huin lagt ut bilde av han med teksten. "Ole Magnus" omkranset av barn og barnebarn. Så i helgen hun svarte på fb at i år ble det familiejul med barn og barnebarn. De har aldri invitert hans barn eller barnebarn. De reiser til syden, og har andre aktiviteter,men tar seg ikke tid til barn. Om de er fra helvete, vet jeg ikke,men at det er mange som tittulerer eg som stemor er det. De bor sammen med en far,men er ingen stemor. Og de har tatt et valg i livet som de ikke vet hva innebærer Anonymous poster hash: 5ae53...397
AnonymBruker Skrevet 19. november 2014 #20 Skrevet 19. november 2014 Vel vel.. Noen stemødre oppfører seg som de er fra helvete, mens andre oppfører seg som de bonusmødrene de faktisk bør oppføre seg som. Jeg kjenner ei jente med stemor fra helvete, faren ble skilt fra denne stemora, men jenta er ødelagt for livet av behandlinga stemora hennes ga henne. Faren klarte ikke mer, jenta har endra atferd og er selv blitt et mareritt i sin mors familie. Her er det noen som må inn til megling Anonymous poster hash: a82e7...9b4
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå