for oss med kjærlighetssorg

[AnonymBruker]

Lager et lite utblåsningsinnlegg der vi kan rase litt ifra oss å skrive ned det vi føler.

Det håper jeg hjelper litt.

Datet en fyr selv som ikke viser videre interesse. Er så forelsket at det gjør vondt!

Hater å være forelsket

Anonymous poster hash: cc931...de2

[AnonymBruker]

Jeg er litt der du er. Ble kjent med en fantastisk mann, vi var på date og jeg følte jeg kunne bli forelsket i denne mannen. Men hørte aldri noe igjen. Kanskje ikke akkurat kjærlighetssorg, men en sorg over hva som kunne vært. Det er ytterst sjelden jeg møter noen jeg forelsker meg i.

Anonymous poster hash: 9c1ef...b60

[AnonymBruker]

Jeg er litt der du er. Ble kjent med en fantastisk mann, vi var på date og jeg følte jeg kunne bli forelsket i denne mannen. Men hørte aldri noe igjen. Kanskje ikke akkurat kjærlighetssorg, men en sorg over hva som kunne vært. Det er ytterst sjelden jeg møter noen jeg forelsker meg i.

Anonymous poster hash: 9c1ef...b60

Huff, så kjipt. Det verste er jo at man sitter igjen som et spørsmålstegn! Hva gjorde jeg galt? Var jeg ikke ´´bra nok``?

Anonymous poster hash: bb3d2...9e7

[Meline37]

Huff, så kjipt. Det verste er jo at man sitter igjen som et spørsmålstegn! Hva gjorde jeg galt? Var jeg ikke ´´bra nok``?

Anonymous poster hash: bb3d2...9e7

Har vært der selv. Og er veldig redd for å få kjærlighetssorg igjen.

[AnonymBruker]

Når man først har hatt en skikkelig kjærlighetssorg så vil man gjerne verne seg selv mot dette nestegang.

Sitter med mange spørsmål og prøver å skyve alt fra meg og fokusere på andre ting, men det er vanskelig.

Man får gjerne høre fra pesonen det gjelder alle de fine tingene man vil høre som skal virke beroligende, men på en annen side så klarer man ikke helt slå seg til ro med det heller. Man trenger handlinger i tilegg til ordene.

Anonymous poster hash: cc931...de2

[AnonymBruker]

Har hatt skikkelig vondt i ett år nå. Jeg sitter igjen med tusen spørsmål og skjønner ingenting, og han er ikke å få i tale. Kun ignorering fra den kanten. Og i tillegg blir jeg påmint om han hele tiden noe som ikke gjør det noe lettere. Har aldri opplevd en så vond sorg før (får litt dårlig samvittighet over å tenke det da jeg har mistet nære familiemedlemmer). Tror ikke han aner hvor mye han betyr for meg. Kommer ikke til å ville bli sammen med noen igjen, og iallefall ikke investere så mye følelser. Hatt følelser for han i 14 år, og vi er voksne, så det er ikke noe fjortisforhold. Hele framtidsplanen er i grus og aner ikke hvor jeg skal gå fra her. Har heldigvis ikke barn o.l men uansett...

Anonymous poster hash: 65e25...317

[AnonymBruker]

Huff, så kjipt. Det verste er jo at man sitter igjen som et spørsmålstegn! Hva gjorde jeg galt? Var jeg ikke ´´bra nok``?

Anonymous poster hash: bb3d2...9e7

Ja. Jeg føler litt på akkurat det. Samtidig vet jeg jo at jeg er mer enn bra nok, men kanskje ikke det akkurat han ser etter. Jeg fikk veldig "mixed signals", så jeg vet fortsatt ikke hva som skjedde. Det er vel også noe av grunnen til at jeg fortsatt tenker på ham, flere uker etter daten.

Anonymous poster hash: 9c1ef...b60

[Gjest Jessica-Oslo]

Kjærlighetssorg er helt forferdelig - også så lenge det kan sitte i! Heldigvis blir det gradvis bedre, og en vakker dag kan man forhåpentligvis se tilbake på alt sammen som et minne og en erfaring...