Til tider frustrerende med treåring i hus?

[AnonymBruker]

Jeg tror (og håper) at treåringen min nærmer seg trassetoppen. Hun svarer ganske skarpt og tester ut grenser ganske heftig. Jeg er ikke verdens beste til å takle dette og lurer på hvordan tenårene kommer til å bli..

Et eks. Hun er mye syk om dagen og må ta fem medisiner. Jeg forstår det er kjedelig, men hun må jo bare. På den ene i dag så nektet hun plent og ville ta en annen medisin først noe som ikke går siden de skal tas i en viss rekkefølge. Det endte med at hun slo til hånda mi så medisin havnet på benken og på gulvet. Min umiddelbare reaksjon var å bli irritert og jeg hevet stemmen til henne og kom med pekefingeren. Den kommer når jeg er streng. Jeg var tydelig irritert ovenfor henne og sa at nå blir det ikke eventyr til kvelden. Hun ble lei seg og da sa jeg at hun måtte si unnskyld så skulle hun få et lite eventyr likevel. Hun sa unnskyld. På bade fortsatte hun å tulle og fjase og jeg sa strengt at om hun ikke hørte på meg nå så ble det ikke noe eventyr. Da ga hun seg.

Da hun var i seng så spurte jeg henne hvorfor hun ble sint og slo medisinen ut av hånda mi. Da svarte hun at det var fordi hun ikke ville ta medisinen. Jeg sa at jeg forstår det, men at dette er noe hun må. Videre sa jeg at hun får bestemme mye, men at viktige ting bestemmer mamma og pappa. Jeg sa også at jeg ga medisiner for å hjelpe henne. Og jeg sa at selv om jeg hevet stemmen og var streng så er jeg alltid glad i henne. Videre forklarte jeg henne at i dag så ble det ikke favoritt-eventyret, men et kort eventyr og at grunnen til dette var fordi hun ikke hadde hørt skikkelig på meg og fordi hun slå ut medisinen. Til slutt avsluttet jeg med å si at jeg ikke er sint på henne og fortalte henne hva jeg likte spesielt godt hva vi gjorde sammen i dag. Vi avsluttet dagen med å si at vi er glad i hverandre.

Etterpå sitter jeg med mye følelser. Er dette typisk for en treåring, svare litt "frekt" og teste, teste, teste? Noe av meg er frustrert over at hun ikke kan høre på meg når jeg ber om noe. En annen del av meg tenker at jeg vil jo ikke ha noen lydig hund heller.

Jeg syns oppdragelse er vanskelig. Jeg håper jeg har en stor tabbekvote og at jenta mi ikke blir en av de som ikke tåler trynet på mora si i voksen alder.

Anonymous poster hash: 11a5d...9f5

[Sushi]

Oppførselen høres helt normal ut, men jeg ville ikke brukt det å droppe eventyrlesing som straff. Det har ingen sammenheng med medisinen.

Og ja, det er vanskelig, og det er lov å gjøre feil.

[FruRaeder]

I de verste periodene her er det bare hyling og skriking. Han nekter også å svare på spørsmålene mine. Vi bruker time-out som straff om det er nødvendig, men bruker advarsler først. Hvis han da ikke hører etter så må vi gjennomføre det.

[AnonymBruker]

Med medisinen er det enkelt å si, legen har bestemt at mamma må gjøre slik og sånn. Derfor skal du ha denne først.

Å si at det ikke blir noe eventyr for så å la henne få eventyr er ikke bra. Beskjed er beskjed så her må du finne en annen måte å argumentere og forhandle.

Kanskje hjelper det og å si at nå har du tullet no, nå går vi på badet og gjør....... uten mer tull i kveld. Da vet hun hva somskal skje og at tullingen nå er over. Begynner hun på nytt, stopp henne og spør, hva gjør du nå? La henne svare og spør videre hva var avtalen vi hadde før vi gikk på badet? La henne svare slik at hun husker hva hun gjorde og hva avtalen var.

Vær koneskvent, tydelig og ikke gi henne 100 valg, hun klarer ikke forholde seg til og å tenke over mange valg.

Anonymous poster hash: cce6f...c2a

[AnonymBruker]

Oppførselen høres helt normal ut, men jeg ville ikke brukt det å droppe eventyrlesing som straff. Det har ingen sammenheng med medisinen.

Og ja, det er vanskelig, og det er lov å gjøre feil.

Jeg ser den. Hva burde konsekvensen vært da?

De burde kommet ned en manual. Og hvordan blir tenårene mon tro.

Anonymous poster hash: 11a5d...9f5

[AnonymBruker]

I de verste periodene her er det bare hyling og skriking. Han nekter også å svare på spørsmålene mine. Vi bruker time-out som straff om det er nødvendig, men bruker advarsler først. Hvis han da ikke hører etter så må vi gjennomføre det.

Bruker dere time out til all type uønsket atferd? Og hvordan fungerer det når han er veldig sint?

Anonymous poster hash: 11a5d...9f5

[AnonymBruker]

Med medisinen er det enkelt å si, legen har bestemt at mamma må gjøre slik og sånn. Derfor skal du ha denne først.

Å si at det ikke blir noe eventyr for så å la henne få eventyr er ikke bra. Beskjed er beskjed så her må du finne en annen måte å argumentere og forhandle.

Kanskje hjelper det og å si at nå har du tullet no, nå går vi på badet og gjør....... uten mer tull i kveld. Da vet hun hva somskal skje og at tullingen nå er over. Begynner hun på nytt, stopp henne og spør, hva gjør du nå? La henne svare og spør videre hva var avtalen vi hadde før vi gikk på badet? La henne svare slik at hun husker hva hun gjorde og hva avtalen var.

Vær koneskvent, tydelig og ikke gi henne 100 valg, hun klarer ikke forholde seg til og å tenke over mange valg.

Anonymous poster hash: cce6f...c2a

Men hva blir konsekvensen ved å tulle hvis hun likevel fortsetter med det?

Anonymous poster hash: 11a5d...9f5

[Teriyaki]

Det er helt normalt at treåringer er sånn.

Her hadde min treåring totalt meltdown for noen dager siden fordi han ikke ville kle av seg utebleien. Han får på seg bleie hvis vi skal være lenge ut, men må alltid ta den av når vi kommer inn. Han var heeelt hysterisk. Siden jeg hadde sagt han skulle få en klementin når vi hadde kommet inn, så fikk han beskjed om at han måtte kle av seg bleien før han fikk klementin. Tok ganske lang tid før han "gav etter".

Jeg prøver ellers å tenke at konsekvenser skal være logisk. Dersom han ekter å kle på yttertøy, så drar vi ikke ut. Dersom han overhode ikke hører etter når han skal plukke seg fire-fem biter smågodt på butikken, så får han ikke godteri i det hele tatt. Eventuelt at jeg prøver positiv motivasjon. Type "skynd deg å kle på deg, så kommer vi oss ut for å leke". Prøver alltid den positive vinklingen først, men som oftest er det opplysning om konsekvens som må til.

Hvis jeg overhode ikke kommer på en logisk konsekvens, så forklarer jeg at jeg skjønner at du ikke vil fordi at xxx, men dette må gjøres. Hvis han da ikke hører etter, så får han beskjed om at da kan han sette seg på stolen fram til han selv har funnet ut at han skal gjøre det han får besekjd om. Han vet jeg gjennomfører det, så da går det gjerne greit. Jeg vil ikke kalle det timeout, for det er ingen tid på hvor lenge han må sitte der, og han tvinges ikke til å si unnskyld etterpå. Han får derimot beskjed om at når HAN har bestemt seg for å følge beskjeden, så får han gå ned fra stolen, og da må han følge opp det som må gjøres.

Når det er sagt så kan nok de fleste treåringer irritere på seg en gråstein eller hva uttrykket nå var. Er ikke sjeldent jeg kjenner blodet koke inni meg for tiden. I forrige uke reiste jeg meg opp, utbrøt "ååååååh" og gikk ut av badet som en trassen tenåring fordi jeg ble så irritert over tullingen hans. Ikke alltid like lett å være pedagogisk.

Til slutt: Når det gjelder en kortvarig periode med medisin, så ville jeg brukt en form for belønningssystem. Noe som kan motivere. Fem artige klistermerker på en tabell som da gir en liten premie.

Endret 12. november 2014 av Teriyaki

[FruRaeder]

Bruker dere time out til all type uønsket atferd? Og hvordan fungerer det når han er veldig sint?

Anonymous poster hash: 11a5d...9f5

Ja, med mindre ungen er veldig trøtt. Nytter ikke å oppdra en overtrøtt unge. Bruker det heller ikke under legging. Da gir jeg heller en advarsel om at jeg slår av nattlampen hvis han ikke hører etter. Hører han ikke etter så slår jeg av lyset.

[AnonymBruker]

Men hva blir konsekvensen ved å tulle hvis hun likevel fortsetter med det?Anonymous poster hash: 11a5d...9f5

Bruker du bestemt stemme og hunskjønner at det er slutt på tullingen så blir det slutt. Ellers må du finne ut hva du er mest komfortabel med, en jente som må i seng uten tannpuss? Forhandlinger om klistremerker på en plakat som ved x antall gir en stor premie?

Og du, tenårene blir lettere om de voksne er konsekvent, bestemt og har evnen til god kommunikasjon med sine barn fra før trassalderen. Ellers blir trassalderen evigvarende.

Jo, de burde komme med en brukermanual, men der finnes gode bøker på biblioteket tilpasset trassalder, og videre opp over.

Jeg skulle gjerne hatt en brukermanual må ektefellen.

Anonymous poster hash: cce6f...c2a

[AnonymBruker]

Bruker du bestemt stemme og hunskjønner at det er slutt på tullingen så blir det slutt. Ellers må du finne ut hva du er mest komfortabel med, en jente som må i seng uten tannpuss? Forhandlinger om klistremerker på en plakat som ved x antall gir en stor premie?

Og du, tenårene blir lettere om de voksne er konsekvent, bestemt og har evnen til god kommunikasjon med sine barn fra før trassalderen. Ellers blir trassalderen evigvarende.

Jo, de burde komme med en brukermanual, men der finnes gode bøker på biblioteket tilpasset trassalder, og videre opp over.

Jeg skulle gjerne hatt en brukermanual må ektefellen.

Anonymous poster hash: cce6f...c2a

Det hjelper vel lite å være bestemt i stemmen hvis hun fortsetter? Hva gjør man i de tilfellene streng stemme ikke fungerer? Eller mener du at en treåring alltid hører etter bare mann bruker bestemt stemme?

Hvor har jeg skrevet at det blir legging uten tannpuss? Det er jo ikke et valg hun har. Tenner skal pusses.

Akk ja, konsekvent og bestemt. Hadde det enda vært enkelt å gjennomføre det. Men noen dager er man sliten og tålmodigheten kort.

Har du noen bøker å anbefale?

Anonymous poster hash: 11a5d...9f5

[AnonymBruker]

Det er helt normalt at treåringer er sånn.

Her hadde min treåring totalt meltdown for noen dager siden fordi han ikke ville kle av seg utebleien. Han får på seg bleie hvis vi skal være lenge ut, men må alltid ta den av når vi kommer inn. Han var heeelt hysterisk. Siden jeg hadde sagt han skulle få en klementin når vi hadde kommet inn, så fikk han beskjed om at han måtte kle av seg bleien før han fikk klementin. Tok ganske lang tid før han "gav etter".

Jeg prøver ellers å tenke at konsekvenser skal være logisk. Dersom han ekter å kle på yttertøy, så drar vi ikke ut. Dersom han overhode ikke hører etter når han skal plukke seg fire-fem biter smågodt på butikken, så får han ikke godteri i det hele tatt. Eventuelt at jeg prøver positiv motivasjon. Type "skynd deg å kle på deg, så kommer vi oss ut for å leke". Prøver alltid den positive vinklingen først, men som oftest er det opplysning om konsekvens som må til.

Hvis jeg overhode ikke kommer på en logisk konsekvens, så forklarer jeg at jeg skjønner at du ikke vil fordi at xxx, men dette må gjøres. Hvis han da ikke hører etter, så får han beskjed om at da kan han sette seg på stolen fram til han selv har funnet ut at han skal gjøre det han får besekjd om. Han vet jeg gjennomfører det, så da går det gjerne greit. Jeg vil ikke kalle det timeout, for det er ingen tid på hvor lenge han må sitte der, og han tvinges ikke til å si unnskyld etterpå. Han får derimot beskjed om at når HAN har bestemt seg for å følge beskjeden, så får han gå ned fra stolen, og da må han følge opp det som må gjøres.

Når det er sagt så kan nok de fleste treåringer irritere på seg en gråstein eller hva uttrykket nå var. Er ikke sjeldent jeg kjenner blodet koke inni meg for tiden. I forrige uke reiste jeg meg opp, utbrøt "ååååååh" og gikk ut av badet som en trassen tenåring fordi jeg ble så irritert over tullingen hans. Ikke alltid like lett å være pedagogisk.

Til slutt: Når det gjelder en kortvarig periode med medisin, så ville jeg brukt en form for belønningssystem. Noe som kan motivere. Fem artige klistermerker på en tabell som da gir en liten premie.

Jeg forsøker også egentlig å komme med logiske konsekvenser. Men ofte dukker det opp helt nye problemstillinger jeg aldri har reflektert over. Og ofte så trasser hun på en ting, og vi snakker om det på kvelden også skjer ikke akkurat den situasjonen igjen. Jeg blir liksom tatt på senga for hver nye ting det blir problemer rundt.

Anonymous poster hash: 11a5d...9f5

[Sushi]

En logisk konsekvens kan være at dere ikke får gjort det dere skal gjøre etterpå før medisinen er tatt. Og tar det for lang tid så rekker dere kanskje ikke det dere skulle gjøre, da blir det rett i seng. Hvis du først skal bruke eventyr som trussel/konsekvens så kan du f.eks. si at nå må du pusse tennene med én gang hvis det skal bli tid til eventyr.

Men motivasjon er jo bedre, om det funker. For å fortsette med tannpussen som eksempel så bruker vi ofte fluortabletten som motivasjon. Vi bare minner om at etter tanntråd og tannpuss så blir det fluortablett, vi spør hvilken smak hun vil ha osv.

Men det er umulig å være i forkant og konsekvent hver gang. Man blir sykt irritert! Og av og til sier jeg rett og slett det til treåringen, at nå tuller hun så mye at jeg blir sur, så nå går jeg og gjør noe annet en stund.

[Gjest Kaffelattn]

Jeg tror (og håper) at treåringen min nærmer seg trassetoppen. Hun svarer ganske skarpt og tester ut grenser ganske heftig. Jeg er ikke verdens beste til å takle dette og lurer på hvordan tenårene kommer til å bli..

Et eks. Hun er mye syk om dagen og må ta fem medisiner. Jeg forstår det er kjedelig, men hun må jo bare. På den ene i dag så nektet hun plent og ville ta en annen medisin først noe som ikke går siden de skal tas i en viss rekkefølge. Det endte med at hun slo til hånda mi så medisin havnet på benken og på gulvet. Min umiddelbare reaksjon var å bli irritert og jeg hevet stemmen til henne og kom med pekefingeren. Den kommer når jeg er streng. Jeg var tydelig irritert ovenfor henne og sa at nå blir det ikke eventyr til kvelden. Hun ble lei seg og da sa jeg at hun måtte si unnskyld så skulle hun få et lite eventyr likevel. Hun sa unnskyld. På bade fortsatte hun å tulle og fjase og jeg sa strengt at om hun ikke hørte på meg nå så ble det ikke noe eventyr. Da ga hun seg.

Da hun var i seng så spurte jeg henne hvorfor hun ble sint og slo medisinen ut av hånda mi. Da svarte hun at det var fordi hun ikke ville ta medisinen. Jeg sa at jeg forstår det, men at dette er noe hun må. Videre sa jeg at hun får bestemme mye, men at viktige ting bestemmer mamma og pappa. Jeg sa også at jeg ga medisiner for å hjelpe henne. Og jeg sa at selv om jeg hevet stemmen og var streng så er jeg alltid glad i henne. Videre forklarte jeg henne at i dag så ble det ikke favoritt-eventyret, men et kort eventyr og at grunnen til dette var fordi hun ikke hadde hørt skikkelig på meg og fordi hun slå ut medisinen. Til slutt avsluttet jeg med å si at jeg ikke er sint på henne og fortalte henne hva jeg likte spesielt godt hva vi gjorde sammen i dag. Vi avsluttet dagen med å si at vi er glad i hverandre.

Etterpå sitter jeg med mye følelser. Er dette typisk for en treåring, svare litt "frekt" og teste, teste, teste? Noe av meg er frustrert over at hun ikke kan høre på meg når jeg ber om noe. En annen del av meg tenker at jeg vil jo ikke ha noen lydig hund heller.

Jeg syns oppdragelse er vanskelig. Jeg håper jeg har en stor tabbekvote og at jenta mi ikke blir en av de som ikke tåler trynet på mora si i voksen alder.

Anonymous poster hash: 11a5d...9f5

Synes det er uheldig at du truer med hva straffen hennes blir! Forstår ikke hvorfor straff står så sentralt for slike ting.

Hun vil ikke ta medisin slik hun må...har du forsøkt med medisin-sangen og belønning?

Neste gang det skjer at hun ikke vil, kan du prøve å forholde deg helt rolig og ikke true med noe som helst. Bare sørg for å få i henne medisinen.

[Teriyaki]

Hvis det er noen trøst med tanke på umulige treåringer, så brukte jeg 40 (!) min i dag på å få gutten til å kle på seg stillongsen Det er noe han kan, men som han er veldig glad i å slippe. Siden vi må øve på å få han mer selvstendig og gi han selvtillit på at han klarer slike ting, så måtte jeg bare gjennomføre siden jeg hadde tid til det. Uansett veldig frustrerende da han kunne gjort det på ett minutt

[^^Belle^^]

En logisk konsekvens kan være at dere ikke får gjort det dere skal gjøre etterpå før medisinen er tatt. Og tar det for lang tid så rekker dere kanskje ikke det dere skulle gjøre, da blir det rett i seng. Hvis du først skal bruke eventyr som trussel/konsekvens så kan du f.eks. si at nå må du pusse tennene med én gang hvis det skal bli tid til eventyr.

Men motivasjon er jo bedre, om det funker. For å fortsette med tannpussen som eksempel så bruker vi ofte fluortabletten som motivasjon. Vi bare minner om at etter tanntråd og tannpuss så blir det fluortablett, vi spør hvilken smak hun vil ha osv.

Men det er umulig å være i forkant og konsekvent hver gang. Man blir sykt irritert! Og av og til sier jeg rett og slett det til treåringen, at nå tuller hun så mye at jeg blir sur, så nå går jeg og gjør noe annet en stund.

Jeg må bare... TANNTRÅD? Jeg får såvidt vår til å pusse tennene skikkelig. *sukk*

Til TS så synes jeg det høres veldig normalt ut! Det er ikke alltid det er enkelt å være konsekvent og bevisst på logiske konsekvenser og alt det der. Jeg har selv kommet med ''nå går du og legger deg, ellers får du ALDRI MER SNOP!'' Men bare én gang i en smådesperat situasjon. Man lærer av sine feil, og forhåpentligvis ble hun ikke varig skadet over å bli truet med å aldri få snop igjen.

Man finner de beste måtene å takle sitt barn på. For vår over gjennomsnittet bestemte og trassete jente er det ofte bare time out som gjelder. Vi brukte det som en siste utvei da hun var 2 og slo mye. Da fant vi et kjedelig rom i huset - vaskerommet nede som ikke brukes til annet enn yttertøy- og tomflaskeoppbevaring - hvor vi satte oss ned med henne på fanget og lot henne roe seg der. Vi forklarte rolig at det ikke var lov å slå, og at hun ikke fikk komme ut før hun var klar til å si unnskyld til vedkommende. Dette funket umiddelbart, type på et par dager!, og vi bruker det fremdeles på den type ting. Heldigvis ikke så ofte, men det hender.

Konsekvens er det som er vanskeligst, men vi prøver å være flinke til det. Jeg har båret henne ut i nattkjolen jeg altså, mer enn én gang. Det er nemlig det vi sliter mest med for tiden - påkledning. Hun har per i dag én eneste genser som er dugende, og to litt for små strømpebukser. Og det er det. Så lenge vi får på henne klær som jo tross alt er det viktigste, får hun stå for stylingen selv.

Endret 13. november 2014 av ^^Belle^^

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen. Har fire barn og alle har vært sånn .

Du har mye å glede deg til og mange utfordringer i årene fremover.

Jeg syns den alderen du beskriver var helt forferdelig, men nå er alle fire i tenårene og jeg sitter her og drar meg i håret og ønsker jeg kunne skru tiden tilbake til de var tre . Da kunne man i hvertfall forhandle litt...

Anonymous poster hash: 3ce7b...695

[Teriyaki]

Jeg må bare... TANNTRÅD? Jeg får såvidt vår til å pusse tennene skikkelig. *sukk*

Samme tenkte jeg

[Sushi]

Jeg må bare... TANNTRÅD? Jeg får såvidt vår til å pusse tennene skikkelig. *sukk*

Tannlegens ordre... Liten rosa sak som hun egentlig liker ganske godt.