Finnes det håp?

[AnonymBruker]

Jeg har likt en fyr en god stund, og vi har treftes en del. Er ganske sikker på at jeg har utviklet ganske sterke følelser for han og det har jeg fortalt. Han har aldri vært direkte avvisende, men heller ikke vært den som har tatt kontakt. Vi har hatt sex (som har vært bra).

Når jeg fortalte han om følelsene mine, så

sa han at det måtte mer til for han. Han sa mer eller mindre at han ikke hadde de samme følelsene for meg. Jeg var tydelig på at jeg ikke kom til å ta kontakt igjen.

Det gjør så vondt!

Er alt håp ute?

Har noen opplevd at han/hun de liker har tatt kontakt i ettertid, eller at de har innsett at de har følelser likevel?

Er det sånn nå at jeg bare skal glemme han og nøie meg med at jeg har feila?

Vet ikke hva jeg skal gjøre :/

Anonymous poster hash: b3244...473

[AnonymBruker]

Jeg har det litt på samme måte. Er kjempeforelsket i en fyr som har sagt rett ut at han ikke ønsker et forhold (han sa ikke han ikke hadde følelser, men det er jo indirekte det, hadde han følt nok hadde han vilt ha meg).

Jeg har valgt å fortsette å være med han. Fornuften sier "gå videre", men jeg liker han såå godt. Har det fantastisk når vi er sammen, og jeg "lever på" de øyeblikkene.

Har prøvd å date andre, men greier ikke bli skikkelig engasjert når han er min nr 1.

Vet det kommer til å smelle en dag, innerst inne vet jeg at han ikke blir min. Jeg burde glemme han, men som sagt er det vanskelig når vi har det så bra når vi er sammen.

Han liker meg (men ikke nok?), jeg håååper jo han skal bli forelsket og innse at jeg er "den rette". Håpet er der, men fornuften sier at det mest sannsynlig ikke skjer.

Anonymous poster hash: 27ee8...298

[AnonymBruker]

Jeg har det litt på samme måte. Er kjempeforelsket i en fyr som har sagt rett ut at han ikke ønsker et forhold (han sa ikke han ikke hadde følelser, men det er jo indirekte det, hadde han følt nok hadde han vilt ha meg).

Jeg har valgt å fortsette å være med han. Fornuften sier "gå videre", men jeg liker han såå godt. Har det fantastisk når vi er sammen, og jeg "lever på" de øyeblikkene.

Har prøvd å date andre, men greier ikke bli skikkelig engasjert når han er min nr 1.

Vet det kommer til å smelle en dag, innerst inne vet jeg at han ikke blir min. Jeg burde glemme han, men som sagt er det vanskelig når vi har det så bra når vi er sammen.

Han liker meg (men ikke nok?), jeg håååper jo han skal bli forelsket og innse at jeg er "den rette". Håpet er der, men fornuften sier at det mest sannsynlig ikke skjer.

Anonymous poster hash: 27ee8...298

Du gjør det bare verre for deg selv, men det vet du vel innerst inne? Han bruker deg, og plutselig er han forlovet med en annen.

Man vet ikke hva man har før det er borte.

Trekk deg unna. Ikke bli forbauset om han ikke kommer etter, men det er verdt et forsøk!

Anonymous poster hash: 376be...bf0

[AnonymBruker]

Hvorfor gidder dere å ha sex når de ikke er ute etter forhold men dere er det?

Vært der selv, men lært nå. Håper dette var deres første lærdom, så dere slipper å lære fler ganger. :)

Anonymous poster hash: 115b8...344