Gravid - ønsker også mannens synspunkt!!

[Gjest Maren]

Et gammelt og sikkert tidligere debattert emne;

Man er 30 og ender med å bli gravid med en fyr tidlig i forholdet. Har brukt kondom, som har sprukket.

Kvinne vil ha barnet, mannen vil ikke. Etter mye lang debattering og rådgivning, endrer ingen synspunkt i saken.

Mann hater kvinne fordi hun gjør ham til ufrivillig far. Kvinne hater mann fordi han bare tenker på seg selv, og hun har det tøft.

Hva gjør man? Og hva tenker dere om dilemmaet generelt?

[Gjest ung mor]

om du ønsker barnet, men ikke han så får du beholde det. Ta ansvaret selv, du klarer det.

det er nok a alene forsørgere. og mulig han vil endre synspunkt etterhvert.

Uansett ville jeg ikke brukt tiden på å hate ham, men fokuser på deg og barnet ditt.

[Linselus]

Uansett ville jeg ikke brukt tiden på å hate ham, men fokuser på deg og barnet ditt.

Enig i at det hørtes fornuftig ut.

Klart det er dumt av han å ikke tenke over konsekvensen av å ha sex (det er jo som kjent alltid en fare for å bli gravid), men det er jo enda dummere å bruke masse energi på å hate han for en mening han godt mulig har hatt lenge, men som dere ikke hadde nådd å diskutere el før dette skjedde.

[Gjest Anonymous]

Tror nok du må regne med å gjøre alt alene. Ikke regn med noe støtte fra ham.

Kanskje han endrer litt oppfatning dersom du sier at du kan la være å føre ham opp som far? Kanskje han tenker på barnebidrag og ser for seg at økonomien går rett vest?

Ville snakket med ham om disse tingene. Tror mange menn får panikk pga. disse tingene.

[Gjest Maren]

Takk for svar. Men det er lettere sagt enn gjort.

Spørsmål som surrer rundt i hodet mitt;

-Har han rett til å hate meg fordi jeg velger å beholde barnet?

-Kommer det noengang til å bli oss, komemr hatet hans til å gå over - kommer han noengang til å elske meg?

Jeg kommer til å klare meg, det er ikke det. Men jeg vil jo gjerne ha en far til barnet mitt og en fyr som støtter meg også.

Tom Krus, hvor er du når vi trenger deg??

[Gjest Anonymous]

Når fyren sier at han ikke vil, så tror jeg ikke du kan regne med at han vil støtte deg. Du vil nok ikke oppleve det som du ser på amerikanske filmer med en far som følger deg til alle legetimer, ultralyd og går gatelangs og holder deg i hånden, nei.

Hvis du gjennomfører dette må du nok gjøre det alene. Ingen å dele hverdagen og magen med.

Trist, men sant!

[Gjest Anonymous]

Jeg skjønner ikke hvordan noen kan hate deg for at du er gravid. Dere var jo to om det og dere brukte tross alt prevansjon. Det er jo ikke du som har lurt ham, da hadde jeg forstått at han var sint.

Hvis du ønsker å beholde barnet så tror jeg du klarer deg helt fint alene. Han høres jo utrolig umoden ut som reagerer slik. Kan jo også være at han forandrer mening når barnet er født hvis han ønsker å bli kjent med det da. Uansett har ingen rett til å bli sur på deg fordi du ikke klarer eller ikke ønsker å gjennomføre en abort.

[Dina]

Takk for svar. Men det er lettere sagt enn gjort.

Spørsmål som surrer rundt i hodet mitt;

-Har han rett til å hate meg fordi jeg velger å beholde barnet?

Jeg syns absolutt ikke han har rett til å hate deg! Dere var to om å ha sex, og det at kondomet sprekker (var det ikke det som skjedde??), er hverken din eller hans feil. At du ikke ønsker å ta abort må til syvende og sist være ditt valg. Det er din kropp!-Kommer det noengang til å bli oss, komemr hatet hans til å gå over  - kommer han noengang til å elske meg?

Det er helt umulig å si om han noen gang kommer til å elske deg, og at det blir dere igjen. Kommer helt an på hvordan forholdet var i utgangspunktet, men så vidt jeg forsto, så var det ganske ferskt??! Det er vel heller ikke umulig at han, når tiden går og han får vent seg til tanken på at han faktisk skal bli far, kommer til å endre mening, og ønske å være en del av ditt og barnets liv!  

Jeg kommer til å klare meg, det er ikke det. Men jeg vil jo gjerne ha en far til barnet mitt og en fyr som støtter meg også.

Lykke til!   Dette kommer helt sikker til å gå fint! Får du ikke støtte fra barnefaren, så vil du nok med tid og stunder møte en annen som vil være der for deg, og for barnet!

Tom Krus, hvor er du når vi trenger deg??

[Gjest Madam Felle]

Tar du abort går du i mot din egen vilje, og bare hans vilje blir hørt.

Men beholder du barnet går du i mot hans vilje, men du får viljen din. Uansett er det komplett umulig å få begge sin vilje igjennom her.

Derfor syns jeg det viktigste er å tenke på barnet.

Vil du klare å forørge barnet alene?

Vil du klare å se barnet eventuelt lide, på grunn av at h*n ikke har kontakt med faren sin?

Er det rettferdig ovenfor barnet å beholde det, når du på en måte vet at faren ikke ønsker det?

Vil du klare å bygge opp et trygt og stabilt liv for dette barnet?

Er du klar for å ta alt ansvaret alene?

Vil du ha dette barnet, i håp om at ting skal ordne seg mellom dere to?

[Gjest Anonymous]

Vil du klare å se barnet eventuelt lide, på grunn av at h*n ikke har kontakt med faren sin?

Er det rettferdig ovenfor barnet å beholde det, når du på en måte vet at faren ikke ønsker det?  

Det er disse spørsmålene jeg sliter med - jeg tviler ikke på egen evne til forsørging og morsevne...

[Gjest ung mor]

hva er dette for noe?!?!?

Seriøst!

selvfølgelig vil en 30 åring klare å ta seg av et barn og forsørgte både seg og det!??!

Jeg er som nicket sier ung mor, og selv jeg ville klart det alene.

det er liv det er snakk om her, så jeg synes det eneste rette vil være å ta ansvar for det man har gjort!

Hadde det vært slik at denne personen ikke følte seg klar rgener jeg da med at ho er såpass fornuftig at ho ville tatt en angrepille dagen derpå.

MEN det er verdens mest idiotiske! tanke å tro man kan "lure til seg" en mann ved å få et barn med han..

har ikke den feminine delen av jorden skjønt det enda?

nei himmel og hav!

gjør som du vil.

antar at du vil beholde barnet. Ta deg sammen, vær en kvinne! og drit i hele mannfolk gubben!

seriøst hva er viktigst for deg?

en mann som kun var ute etter å k****e deg, eller det lille vakre barnet med de søte små lankene som vokser i magen din.

Hvorfor utsetter du deg/BARNET for unødvendig stress?!?

Du vet barnefaren ikke vil ha noe med dere å gjøre,

SÅ LA HAN VÆRE I FRED..

(han kommer nok til å forandre mening,

men du må tenke på deg og barnet)

[Gjest Jenta 29 år]

Jeg er ikke mann, men vil likevel si hva jeg tenker om saken.

Har selv vært i seriøse forhold og tatt en abort (fordi vi ikke ønsket barn begge to samtidig).

Jeg forstår deg og at du gjerne vil beholde barnet.

Men ideelt sett synes jeg begge 2 bør være enige før man setter et barn til verden. Når han sier klart nei, synes jeg du burde respektere ham, og derfor ta abort.

Du bør hvertfall IKKE regne med noe som helst økonomisk støtte fra ham noensinne- det har du ikke rett til når han ikke vil bli far!

Du skaper dårlig samvittighet hos ham også...ved å føde barnet hans, men samtidig si "du behøver ikk eta ansvar altså...", for han vil jo kanskj bli nysgjerrig på barnet etterhvert..

PÅ en måte setter du opp en felle og sperre i livet hans- og jeg synes det er dårlig gjort av deg å ville bli mor uten farens samtykke. Vent heller til du møter en mann som også ønsker barn!

[Gjest Madam Felle]

Du bør hvertfall IKKE regne med noe som helst økonomisk støtte fra ham noensinne- det har du ikke rett til når han ikke vil bli far!

barnet har rett på økonomisk støtte av begge froeldrene. Så han slipper nok ikke unna, bare fordi han ikke ønsker å bli far. Da får hun be trygdekontoret om å kreve bidrag, for barnet har rett på økonomisk støtte.

Er utrolig glad, for at det ikke er så enkelt for en mann å slippe unna bidraget.

[Linselus]

-Har han rett til å hate meg fordi jeg velger å beholde barnet?

Strengt tatt kan vel ingen styre hvorfor noen hater noen, men å si at han har "rett til det" blir _feil_. Nei han var med på å ha sex, ergo har han frasagt seg all rett til sånt.

_Men_ denne sinnstilstanden kan nok like godt komme av at han føler seg lurt også (hun ville bare ha barn etc) eller det at han føler at når han har sagt sin mening (at du ikke skal beholde) føles det blodig urettferdig at du fortsatt kan kreve han for penger etc når barnet kommer.

Du kan jo prøve å si at du slett ikke behøver å føre han opp som far til barnet, og ikke holde han "ansvarlig" for noe som helst i forhold til betaling etc. Dette kna jo gjøre han mildere stemt iallfall (det er lov å håpe *oppmuntrende smiley*)

[Gjest Madam Felle]

Strengt tatt kan vel ingen styre hvorfor noen hater noen, men å si at han har "rett til det" blir _feil_. Nei han var med på å ha sex, ergo har han frasagt seg all rett til sånt.

_Men_ denne sinnstilstanden kan nok like godt komme av at han føler seg lurt også (hun ville bare ha barn etc) eller det at han føler at når han har sagt sin mening (at du ikke skal beholde) føles det blodig urettferdig at du fortsatt kan kreve han for penger etc når barnet kommer.

Du kan jo prøve å si at du slett ikke behøver å føre han opp som far til barnet, og ikke holde han "ansvarlig" for noe som helst i forhold til betaling etc. Dette kna jo gjøre han mildere stemt iallfall (det er lov å håpe *oppmuntrende smiley*)

Og hvor kommer barnets beste inn her? Skal mannen bli fritatt for alt ansvar, fordi han ikke ønsker dette? Skal ikke barnet ha rett på å vite hvem faren er, bare fordi han ikke ønsker det?

Beklager, men sånn tenker ikke en "skikkelig" mor. :evil: For da tar hun faktisk mer hensyn til faren, enn til barnet, og det gjør ikke en mor.

[Gjest Anonymous]

Og hvor kommer barnets beste inn her? Skal mannen bli fritatt for alt ansvar, fordi han ikke ønsker dette? Skal ikke barnet ha rett på å vite hvem faren er, bare fordi han ikke ønsker det?

Beklager, men sånn tenker ikke en "skikkelig" mor. :evil: For da tar hun faktisk mer hensyn til faren, enn til barnet, og det gjør ikke en mor.

Det der syns jeg var å gå langt over streken. Med hvilken rett dømmer du hva som er en "skikkelig" mor? Og med hvilken tanke sier du slikt til en kvinne som er skikkelig fortvilt fra før av? Snakk om å sparke folk som ligger nede...

Salma

[Gjest Madam Felle]

Det der syns jeg var å gå langt over streken. Med hvilken rett dømmer du hva som er en "skikkelig" mor? Og med hvilken tanke sier du slikt til en kvinne som er skikkelig fortvilt fra før av? Snakk om å sparke folk som ligger nede...

Salma

Du må lese alt, for det var ikke til trådstarteren jeg skrev.

[Linselus]

Og hvor kommer barnets beste inn her? Skal mannen bli fritatt for alt ansvar, fordi han ikke ønsker dette? Skal ikke barnet ha rett på å vite hvem faren er, bare fordi han ikke ønsker det?

Beklager, men sånn tenker ikke en "skikkelig" mor. :evil: For da tar hun faktisk mer hensyn til faren, enn til barnet, og det gjør ikke en mor.

Det vet jeg sannelig ikke...

For jeg har ingen barn og har slett ikke tenkt å få noen på en stund. Mitt forslag var å berolige han.

Personlig syns jeg godt han kan stå oppført som far (men jeg vet ikke hvordan det forholder seg med barnebidrag etc. for personlig syns jeg jo ikke man skal tvinge noen til å betale for et barn, hvis det ikke på noen måte ønsker barnet..), men jeg foreslo dette som en løsning for å dempe hans følelse av hat overfor hovedinnlegger.

Sant å si så tror jeg ikke det er noen konfliksituasjon som kan bli så fastlåst som en slik. Fortsatt kan man ikke tvinge menn til å ta ansvar, man gjør det jo ikke bedre for noen på den måten heller. Iallfall ikke om barnefaren ikke har masse penger og ser på samvær som "eneste løsningen".

For det andre: hovedinnlegger skriver at det var tidlig i forholdet, de er ikke bundet sterkt til hverandre følelsesmessig (muligens) men sterkt gjennom det kommende barnet. Dermed ligger alle muligheter der for at trådstarter kan finne seg en ny mann, som godt som noen kan være fungerende far for den lille. Verden er jo ikke så fastlåst at det kun er biologiske foreldre som kan ta ansvar og bli glad i barn.

Men det skal herunder legges til: jeg har aldri vært gravid, aldri tatt abort (logisk nok) og aldri "blitt satt i" en situasjon som denne. Alle mine tanker baserer seg på antagelser og vanlig sundt bondevett (som ikke alltid er like tilstedeværende dessverre), så for all del, ikke hogg hodet av meg..(og dessverre: barnas beste er ikke alltid det jeg skjønner meg mest på..)

[Gjest Anonymous]

Du må lese alt, for det var ikke til trådstarteren jeg skrev.

Nei, men det kan fort oppleves sårende for henne å lese slikt i en tråd det sikkert ikke var lett for henne å starte.

Jeg syns fremdeles du er litt vel modig som påberoper deg rett til å dømme over hvem som er "skikkelige" mødre. Meget interessert i å høre hvem som opphøyde deg til Gud.

Jeg syns heller ikke noe om å bruke slike smileyer for å demonstrere din oppgitthet over en meddebattant som faktisk ikke har gjort noe verre enn å være litt uenig med deg, det syns jeg rett og slett er ufint.

Husker plutselig hvorfor jeg ble lei av og forlot kg...

Salma - lusker ut igjen

[Gjest Madam Felle]

Nei, men det kan fort oppleves sårende for henne å lese slikt i en tråd det sikkert ikke var lett for henne å starte.

Jeg syns fremdeles du er litt vel modig som påberoper deg rett til å dømme over hvem som er "skikkelige" mødre. Meget interessert i å høre hvem som opphøyde deg til Gud.

Jeg syns heller ikke noe om å bruke slike smileyer for å demonstrere din oppgitthet over en meddebattant som faktisk ikke har gjort noe verre enn å være litt uenig med deg, det syns jeg rett og slett er ufint.

Husker plutselig hvorfor jeg ble lei av og forlot kg...

Salma - lusker ut igjen

Da lurer jeg på om du virkelig mener, at en skal tenke på faren før en tenker på barnet?

Mener du at det er riktig av en mor å la faren slippe unna farskapet? Hvor er barnet i det? Har ikke barnet rett på vite hvem som er faren? Eller skal det være så enkelt å slippe unna for en far? Bare fordi han ikke ønsker barnet?

Min mening er at en mor skal se barnet før både seg selv og faren. Og det må jeg få lov til å mene, uten at jeg da liksom skal tro at jeg er Gud av den grunn.