Enebarn?

[AnonymBruker]

Til dere som velger, eller har bestemt dere for å ha enebarn.

Hva er grunnen for at dere velger dette?
Er det noe dere alltid har ønsket?

Dere som har enebarn, hva føler dere er fordelen og ulempen med dette?

Hilsen nysgjerrig

Anonymous poster hash: ddeb4...32e

[AnonymBruker]

1: det har ikke du noe med

Anonymous poster hash: 2fec3...ce2

[AnonymBruker]

Velger det fordi jeg ikke ønsker å ha barn med 2 ulike fedre og jeg er livredd for å bli alenemor til 2 barn. Har forsonet meg med tanken på å ha 'bare' 1 barn og gleder meg hver dag over det barnet jeg har

Anonymous poster hash: 0753a...560

[AnonymBruker]

2. Det er bare å spørre

Anonymous poster hash: ddeb4...32e

[AnonymBruker]

Velger det fordi jeg ikke ønsker å ha barn med 2 ulike fedre og jeg er livredd for å bli alenemor til 2 barn. Har forsonet meg med tanken på å ha 'bare' 1 barn og gleder meg hver dag over det barnet jeg har

Anonymous poster hash: 0753a...560

Det forstår jeg :-)

Anonymous poster hash: ddeb4...32e

[-Missi-]

Det er ikke alltid et valg.

Jeg har en sønn.

Skulle han få et søsken, som da ville bli et halvsøsken måtte jeg først dra en ny mann inn i mitt liv og hans. Det har man ingen garanti for at holder. Sånn jeg ser det alt for mange negative mulige faktorer. Det kan bli slutt mellom meg og denne nye mannen, meget sannsynlig anno verden 2014. Han kan vise seg etter et par år å være en dust. Han kan prioritere sitt biologiske barn over min sønn som da vil få det grusomt. Man har ingen garanti, et menneske du har det bra med i mange år kan raskt vise seg å være grusom.

Jeg tar ikke sjangsen. Vil ikke ha enda et barn 50/50 og alt som det følger med seg, enda en x jeg må ha i livet mitt for alltid. Det må man med en barnefar.

hadde det vært i en fantasi verden hvor jeg fikk barn med den biologiske faren, hadde jeg ønsker av hele mitt hjerte at min sønn fikk søsken. Alltid tenkt meg at jeg skulle ha mange barn. I en fantasiverden kunne man og funnet en ny mann, fått barn med han og alle hadde levd som i eventyrene, en stor lykkelig familie.

Jeg er alt for realist, forstår virkelig ikke de som tør å kast seg ut i noe nytt, at de tør for sin egen skyld og barnet de har fra før sin skyld. Forstår ikke at dem ikke er livredd for alt som kan skje.

Men jeg respekterer dem og syns dem er svært modige!

[AnonymBruker]

Det er ikke alltid et valg.

Jeg har en sønn.

Skulle han få et søsken, som da ville bli et halvsøsken måtte jeg først dra en ny mann inn i mitt liv og hans. Det har man ingen garanti for at holder. Sånn jeg ser det alt for mange negative mulige faktorer. Det kan bli slutt mellom meg og denne nye mannen, meget sannsynlig anno verden 2014. Han kan vise seg etter et par år å være en dust. Han kan prioritere sitt biologiske barn over min sønn som da vil få det grusomt. Man har ingen garanti, et menneske du har det bra med i mange år kan raskt vise seg å være grusom.

Jeg tar ikke sjangsen. Vil ikke ha enda et barn 50/50 og alt som det følger med seg, enda en x jeg må ha i livet mitt for alltid. Det må man med en barnefar.

hadde det vært i en fantasi verden hvor jeg fikk barn med den biologiske faren, hadde jeg ønsker av hele mitt hjerte at min sønn fikk søsken. Alltid tenkt meg at jeg skulle ha mange barn. I en fantasiverden kunne man og funnet en ny mann, fått barn med han og alle hadde levd som i eventyrene, en stor lykkelig familie.

Jeg er alt for realist, forstår virkelig ikke de som tør å kast seg ut i noe nytt, at de tør for sin egen skyld og barnet de har fra før sin skyld. Forstår ikke at dem ikke er livredd for alt som kan skje.

Men jeg respekterer dem og syns dem er svært modige!

Det finnes ekte kjærlighet der ute enda kjedelig du ikke tør å satse.

Anonymous poster hash: 7792c...ddc

[-Missi-]

Så flott at du tør å tro på det

Jeg gjør ikke det, og vil ikke ta risikoen ovenfor min sønn, eller meg selv.

Er alt for mye som kan gå skikkelig galt.

Skulle gjerne vært såpass "naiv" men realisten i meg står nok mye sterkere

[Gjest Trolletrine]

Jeg har alltid ønsket meg to barn, men har i dag ett. Vi er ambivalente til å få ett barn til pga vår alder ( 40 år ), pga at det holdt på å gå veldig ille med meg under fødselen, og ikke minst - vi har det så fantastisk BRA nå at vi rett og slett er redd for " ødelegge" det.

Fordelen med å ha ett barn, er kanskje at vi kan gi barnet all den fokus, omsorg og tid hun trenger. Vi kan unne oss " bedre" ferier, aktiviteter osv siden vi bare betaler for tre og ikke fire - fem personer.

Minuset kan være at datteren min kan bli mer ensom og alene i verden, og at hun må "ta vare" på gamle foreldre alene når den tid kommer. Hun kommer ikke til å ha et søsken å støtte seg til, betro seg til osv.

Men man har jo ingen garanti for noe uansett. Men per i dag er det slik vi tenker ;-)