Singel og fritt vilt?

[Xtra_lilje]

Jeg er singel, og har vært det et par år nå. Trives egentlig godt, selv om jeg i teorien burde befinne meg i panikk-alderen ( 30 om et par måneder...). De fleste av mine venner har forøvrig begynt å etablere seg med mann/kone, hus og barn. Av en eller annen grunn er ikke mine venner like fortrolig med min singeltilværelse som jeg er selv, og jeg opplever til stadighet at noen forsøker å spleise meg...av og til "advarer" de på på forhånd,andre ganger dukker det bare opp en eller annen singel kompis på en eller annen vennemiddag, og "alle" følger spent med... og litt normal høflighet tolkes ofte som at "nå har vi funnet tonen"...

Tanken er jo god, men totalt unødvendig og for å være ærlig; litt stressende til tider...Er det så vanskelig for mine venner å forholde seg til meg som er i en annen livsituasjon enn de er selv at de må leke Kristen Giftekniv til enhver tid??

[Gjest GreenSky]

Jeg har også vært ute for det. Men... Det gjør ikke meg noe. Det er jo bare vennene mine som vil meg godt. :-)

[Gjest TomKrus]

Joda, tanken er som regel god, men bare det at to personer er single betyr ikke at de passer sammen. Selv har jeg opplevd at venner har forsøkt å spleise meg med en jente hvis eneste fellestrekk var at hun også var singel. Ellers var vi komplett forskjellige. Tror de vi er så desperate at vi begge blir sammen med hvem som helst?

[LaToya]

Sånt er ikke noe morro. Jeg har ikke opplevd det selv enda, men litt inspirert av tittelen din så slenger jeg inn noen ord.

Før jul ble jeg singel etter mange års samboerskap. Og bare noen uker etterpå så hadde jeg 2 gutte"venner" på nakken så prøvde seg. Tror folk virkelig at så fort man er blitt singel så er man fritt vilt ? Har fått en del nasty tilbud som har overrasket meg ...

Bare fordi jeg er singel så betyr ikke det at jeg er lett på tråden !

[Xtra_lilje]

Jepp, har opplevd det samme som Tom Krus. Når det eneste man har felles er sivilstatus, blir det fort litt krampeaktig.. Ikke minst når velmenende venner følger intenst med på "fremgangen"...

[aline]

Jeg er mer der LaToya er, at så fort jeg blir singel så kommer det ettpar gutte"venner" å mer eller mindre regner med at jeg da skal være interessert i dem...

Som du sier, selv om man er singel, og til og med selv om man ønsker å treffe en mann, så kaster man seg faktisk ikke over alle. Og det er ikke sikkert man ønsker å "prøve" eller date alle heller, men roen til man faktisk treffer noen man ønsker å bruke tid på.

heldigvis har jeg ingen venner eller annet som prøver å spleise meg. Det gjorde EI venninde EN gang, vi endte som samboere og jeg endte i senga med låst kniv under madrassen.... aldri mer om ho tørr det!!

[Fakse]

Jeg har invitert single venner av begge kjønn på middag samtidig uten å på noen måte mene å spleise dem med hverandre. Håper ikke det ble tolka som noe jeg ikke mente heller da...

Min erfaring er at middager ofte blir hyggeligst om man er omtrent like mange av hvert kjønn. Praten flyter lettere, og alle ser ut til å ha det bedre enn om det er stor overvekt av det ene kjønnet. Når en del venner har partner faller det derfor naturlig å prøve å balansere også de single slik at man får like mange av hvert kjønn. Et rent praktisk hensyn er at det passer best med partall antall mennesker rundt et avlagt bord. Håper alle som spiser middag hos oss har det hyggelig med hverandre, enten de er single eller i parforhold.

Er det denne typen "spleisin" dere mener, eller er det en mer planlagt og åpenbar greie jeg ikke har opplevd her?

[Gjest Ekte bilde?]

Wow, tør du virkelig å ha bilde av deg selv på nettet slik, X-tra lilje??! Modig gjort..

[liv]

heldigvis har jeg ingen venner eller annet som prøver å spleise meg. Det gjorde EI venninde EN gang' date=' vi endte som samboere og jeg endte i senga med låst kniv under madrassen.... aldri mer om ho tørr det!! [/quote']

:o :o

[Melissa Gioberti]

Ja, når en er single, er det lett for at folk som "vil deg vel" inviterer med andre single kolleger av seg osv. for din skyld..Men det plager ikke meg- det kan være hyggelig å møte nye folk. Man behøver jo ikke å gifte seg med dem

[Gjest Labanen]

Det kommer heelt an på hvor åpenbar spleisingen er.

Marerittet er der du kommer intetanende på middag og det sitter et sultent, slitsomt vesen ved siden av deg og ALLE på middagen er klar over vertinnens intensjon om spleising (unntatt deg, inntil du skjønte det etter ca 5 minutter). Uansett om du liker han eller ikke er det jo UMULIG å få igang en normal samtale når man blir obeservert av samtlige!

En annen gang ble jeg "spleiset" på et vorspiel; venninnen min regnet med at jeg kom til å like en fyr, og inviterte oss begge på et vorspiel (med flere) uten å si noe til noen av oss eller de andre på vorspielet. Det funket glimrende, for vi trodde jo at vi hadde funnet hverandre selv.

Jeg synes ihvertfall det er vanskelig og pinlig når man vet at man blir forsøkt spleiset.

[Gjest Bilde av deg selv?]

E det bilde av DEG Xtralilja?

Deler av teksten er slettet, unødvendig kommentar. Remyline Moderator

[Gjest *Fiona*]

(!!! For en kommentar om en annens bilde...)

[AnonymBruker]

Xtra_lilje skrev (På 21.7.2004 den 10.57):

Jeg er singel, og har vært det et par år nå. Trives egentlig godt, selv om jeg i teorien burde befinne meg i panikk-alderen ( 30 om et par måneder...). De fleste av mine venner har forøvrig begynt å etablere seg med mann/kone, hus og barn. Av en eller annen grunn er ikke mine venner like fortrolig med min singeltilværelse som jeg er selv, og jeg opplever til stadighet at noen forsøker å spleise meg...av og til "advarer" de på på forhånd,andre ganger dukker det bare opp en eller annen singel kompis på en eller annen vennemiddag, og "alle" følger spent med... og litt normal høflighet tolkes ofte som at "nå har vi funnet tonen"...

 

Tanken er jo god, men totalt unødvendig og for å være ærlig; litt stressende til tider...Er det så vanskelig for mine venner å forholde seg til meg som er i en annen livsituasjon enn de er selv at de må leke Kristen Giftekniv til enhver tid??

Folk flest er vokst opp med en forventning om at målet med livet er å gifte seg og få barn. Det å være singel oppfattes som unaturlig, og da vil folk gjerne hjelpe single til å finne en kjæreste. Tanken om at noen faktisk ønsker å være single er vanskelig å forstå for de som har vokst opp med denne forventningen.

Anonymkode: 68328...280

[AnonymBruker]

Jeg vet tråden er gammel, men det er en interessant problemstilling som er minst like aktuell nå. Har selv opplevd noen tilfeller av at andre prøver å spleise meg sammen med en annen singel person.

Vedkommende er som regel helt grei i seg selv, men bare ikke "min" type person. Vi har null til felles, annet enn at vi begge tilhører samme art og er single.

Ikke har jeg bedt noen om å finne partner til meg heller, så jeg undres litt over denne hangen enkelte har til å prøve å få meg inn i et forhold: "Jammen kan du ikke prøøøve da?"

Anonymkode: 42a6c...90d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg vet tråden er gammel, men det er en interessant problemstilling som er minst like aktuell nå. Har selv opplevd noen tilfeller av at andre prøver å spleise meg sammen med en annen singel person.

Vedkommende er som regel helt grei i seg selv, men bare ikke "min" type person. Vi har null til felles, annet enn at vi begge tilhører samme art og er single.

Ikke har jeg bedt noen om å finne partner til meg heller, så jeg undres litt over denne hangen enkelte har til å prøve å få meg inn i et forhold: "Jammen kan du ikke prøøøve da?"

Anonymkode: 42a6c...90d

Mange sliter med å akseptere at noen frivillig velger å være singel

Anonymkode: 68328...280

[Brunello]

Det er helt naturlig. Det er lettere å forholde seg til andre i samme livssituasjon. Vennene vil at du skal ha partner, for da blir det lettere å opprettholde vennskapet. Det samme blir det med barn. Venner med barn vil at andre venner skal få det. Mye enklere å forholde seg til felles utfordringer.

[AnonymBruker]

Gratulerer med singellivet. Ingen vits å endre sivilstatusen om du er attraktiv på markedet! 

Anonymkode: cc50a...07c