Hva må jeg gjøre for å bli trodd?

[AnonymBruker]

Jeg har tre små barn, men er ikke lenger sammen med barnemor. Det er ca 1 1/2 år siden det ble slutt mellom oss, og det har mildt sagt vært turbulent. Samarbeidet har vært utrolig vanskelig, og jeg føler at barnemor har sittet med all makt ang mitt samvær med barna. I mine øyne er hun ustabil, og bruker barna mot meg i konflikten. Jeg har heldigvis et veldig tett og godt forhold til barna mine, men dessverre har de blitt vitner til alt for mange krangler, roping og grining (fra mors side).

Vi har vært på mekling flere fanger, engasjert advokater og jeg har til og med vært i kontakt med en barnepsykolog, som alle sier at barna rar skade av dette (det har vært utrolig mange hendelser, som jeg ikke går inn på her).

Saken er den, at jeg nå har skrevet en bekymringsmelding som jeg skal få ut til barnevernet. De vil sannsynligvis ta kontakt med barnehage, helsestasjon ol for å høre hvordan de oppfatter situasjonen. Problemet er at barnemor er en helt annen person "offentlig", å at det er få som har sett hvordan hun egentlig er. Jeg er redd for at jeg ikke skal bli trodd, og at barna mine fortsatt vil bli brukt i konflikten. Barnemor tyr lett til tårene for å få sympati, som feks da vi var til mekling, i møte med advokater, på helsestasjonen osv. Hun spiller offer, og er veldig vanskelig å gjennomskue.

Hva kan jeg gjøre for å bli tatt på alvor av barnevernet, da jeg er oppriktig bekymret for barna? Hva gjør jeg dersom jeg ikke blir trodd?

Anonymous poster hash: f574d...176

[Gjest incognita]

Hva er bekymringsmeldingen basert på?

[minister-mio]

Hva kan jeg gjøre for å bli tatt på alvor av barnevernet, da jeg er oppriktig bekymret for barna? Hva gjør jeg dersom jeg ikke blir trodd?

Anonymous poster hash: f574d...176

Legg vekk alt av hevntanker og vonde følelser du har mot henne og fokusér kun på det at du er oppriktig bekymret for barna.

[umwar]

Du kjemper for dine barns beste, så vær oppriktig, saklig og ha dokumentasjon på alt. Ikke kom med følelsesmessig utbrudd, ikke si nedlatende ting om mor som person. Følg opp hver eneste påstand med dokumentasjon.

En advokat tar ikke mye hensyn til at mor gråter, alle gråter i slike saker, det er jo trist. Det at hun bruker barna i konflikten er absolutt ikke bra, og kan gi barna langvarige stressproblemer.

Dersom du ikke blir trodd, får du kjempe en gang til. Ikke gi opp, selv om det kan være fristende.

[AnonymBruker]

Hvis du har vært i kontakt med barnepsykolog, så kan vel vedkommende bekrefte at barna tar skade til f.eks. barnevernet? Bruk de du har vært i kontakt med for alt de er verdt for å underbygge saken din.

Anonymous poster hash: ac9e5...36f

[AnonymBruker]

Legg vekk alt av hevntanker og vonde følelser du har mot henne og fokusér kun på det at du er oppriktig bekymret for barna.

Ja, jeg har alltid opptrådt saklig, og aldri latt mine følelser påvirke saken. Jeg er på ingen måte ute etter å "ta" mor, jeg vil bare at hun skal innse at hun skader barna når hun prøver å skade meg.. Jeg har prøvd å snakke med henne mange ganger om dette, men hun er ikke mottagelig for noe jeg sier.

Anonymous poster hash: f574d...176

[minister-mio]

Ja, jeg har alltid opptrådt saklig, og aldri latt mine følelser påvirke saken. Jeg er på ingen måte ute etter å "ta" mor, jeg vil bare at hun skal innse at hun skader barna når hun prøver å skade meg.. Jeg har prøvd å snakke med henne mange ganger om dette, men hun er ikke mottagelig for noe jeg sier.

Anonymous poster hash: f574d...176

Selvfølgelig lar du dine følelser påvirke saken, alle ville gjort det.

Ikke fokusér på å få mor til å innse noe som helst, fokusér kun på å få til den beste situasjonen for barna.

Fint du opptrer saklig, fortsett med det.

[AnonymBruker]

Hva er bekymringsmeldingen basert på?

Den er basert på utsagn barna kommer med når de er hos meg, og opplevelser jeg selv har vært vitne til når jeg henter/leverer barna til mor. Det er tydelig at mor prater om me og situasjonen til ungene, legger ord i munnen på dem, og belaster dem med denne konflikten. Hun gråter foran dem, og sier ting som små barn ikke skal høre. Barna blir bekymret når mor er sint/lei seg, og tar på seg foreldrerollen. Det er ikke sunt.. Det er alltid konflikt når vi møtes. Jeg vil kun hente barna mine og dra, men hun skal hele tiden ta opp ting som ikke passer seg foran barna, og situasjonen blir spent. Jeg ser hvordan dette påvirker dem..

Anonymous poster hash: f574d...176

[AnonymBruker]

Selvfølgelig lar du dine følelser påvirke saken, alle ville gjort det.

Ikke fokusér på å få mor til å innse noe som helst, fokusér kun på å få til den beste situasjonen for barna.

Fint du opptrer saklig, fortsett med det.

Ja, mine følelser for barna. Jeg får vondt av dem, og synes det er vanskelig å vite hva jeg skal si når de kommer til meg å sier ting som deres mor har sagt. Eksempler som at "mamma sier vi skal få en ny far, at du er slem og at du ikke er glad i oss", osv.

Men jeg har aldri sagt et vondt ord om mor til barna, og vil legge frem saken min for barnevernet uten å sverte mor, kun fortelle hva jeg har sett, opplevd og hørt.

Anonymous poster hash: f574d...176

[minister-mio]

Men jeg har aldri sagt et vondt ord om mor til barna, og vil legge frem saken min for barnevernet uten å sverte mor, kun fortelle hva jeg har sett, opplevd og hørt.

Anonymous poster hash: f574d...176

Veldig bra. Om du også dropper det ønske om å få mor til å innse ditt og datt har du et perfekt utgangspunkt og jeg ønsker deg lykke til.

[AnonymBruker]

Du kjemper for dine barns beste, så vær oppriktig, saklig og ha dokumentasjon på alt. Ikke kom med følelsesmessig utbrudd, ikke si nedlatende ting om mor som person. Følg opp hver eneste påstand med dokumentasjon.

En advokat tar ikke mye hensyn til at mor gråter, alle gråter i slike saker, det er jo trist. Det at hun bruker barna i konflikten er absolutt ikke bra, og kan gi barna langvarige stressproblemer.

Dersom du ikke blir trodd, får du kjempe en gang til. Ikke gi opp, selv om det kan være fristende.

Jeg håper du har rett. Er bare redd for at hun får lettere sympati hos barnevernet, da hun er flink til å prate for seg, og bruker tårer for å sette seg i offerrollen. Jeg vet hun kommer til å nekte for alt jeg har å si, så det vil bli ord mot ord. Jeg har skrevet ned alle hendelser og ting barna har fortalt, men det blir som sagt ord mot ord. Jeg har en del meldinger som jeg mener viser tydelig hvor ustabil hun er, men vet ikke hvordan barnevernet går frem i slike saker som dette.

Anonymous poster hash: f574d...176

[AnonymBruker]

Hvis du har vært i kontakt med barnepsykolog, så kan vel vedkommende bekrefte at barna tar skade til f.eks. barnevernet? Bruk de du har vært i kontakt med for alt de er verdt for å underbygge saken din.

Anonymous poster hash: ac9e5...36f

Ja, jeg kommer til å henvise til samtalene jeg har hatt med barnepsykologen, men der er det jo min side av saken som kommer frem. Mor kan fortsatt nekte for at det jeg har fortalt psykologen er sant. Jeg vet som sagt ikke hvordan barnevernet jobber i slike saker, og jeg har ikke mange håndfaste bevis. Er det lov å bruke lydopptak feks? Jeg har ikke det altså, og det er vel ikke lov uten samtykke?

Anonymous poster hash: f574d...176

[AnonymBruker]

Veldig bra. Om du også dropper det ønske om å få mor til å innse ditt og datt har du et perfekt utgangspunkt og jeg ønsker deg lykke til.

Tusen takk for det!

Anonymous poster hash: f574d...176

[umwar]

Jeg håper du har rett. Er bare redd for at hun får lettere sympati hos barnevernet, da hun er flink til å prate for seg, og bruker tårer for å sette seg i offerrollen. Jeg vet hun kommer til å nekte for alt jeg har å si, så det vil bli ord mot ord. Jeg har skrevet ned alle hendelser og ting barna har fortalt, men det blir som sagt ord mot ord. Jeg har en del meldinger som jeg mener viser tydelig hvor ustabil hun er, men vet ikke hvordan barnevernet går frem i slike saker som dette.

Anonymous poster hash: f574d...176

Dette forventer nok barnevernet og de andre instansene. Tårer og offerroller er et greit hjelpemiddel mot "vanlige folk", men i en ordentlig sak vil/skal det ikke påvirke utfallet. I ord mot ord saker er det troverdighet som spiller inn. Dersom du snakker sant, vil dette kunne bevises og oppfattes. Det er mye lettere å snakke sant enn å lyve, særlig hvis en blir utspørt kritisk. Barnevernet er interressert i all dokumentasjon, og i disse dager er tekstmeldinger og mail en veldig vanlig måte å korrespondere på, så de vil i aller høyeste grad være viktige. Bare husk at dine svar også vil telle med, så fortsett å være nøytral og saklig.

Ps. Ikke bruk ordet ustabil når du henviser til hennes oppførsel. Det er ikke opp til deg å avgjøre om hun er en ustabil omsorgsperson eller ei.

[AnonymBruker]

Du sier advokater er engasjert tidligere, da vil vel de ganske greit kunne veilede deg ang. hvordan du burde formulere deg, hva som er lov (lydopptak osv.)?

Anonymous poster hash: 8f22d...c80

[AnonymBruker]

Dette forventer nok barnevernet og de andre instansene. Tårer og offerroller er et greit hjelpemiddel mot "vanlige folk", men i en ordentlig sak vil/skal det ikke påvirke utfallet. I ord mot ord saker er det troverdighet som spiller inn. Dersom du snakker sant, vil dette kunne bevises og oppfattes. Det er mye lettere å snakke sant enn å lyve, særlig hvis en blir utspørt kritisk. Barnevernet er interressert i all dokumentasjon, og i disse dager er tekstmeldinger og mail en veldig vanlig måte å korrespondere på, så de vil i aller høyeste grad være viktige. Bare husk at dine svar også vil telle med, så fortsett å være nøytral og saklig.

Ps. Ikke bruk ordet ustabil når du henviser til hennes oppførsel. Det er ikke opp til deg å avgjøre om hun er en ustabil omsorgsperson eller ei.

Du har nok rett med tanke på at barnevernet og lignende instanser er vant til alle typer mennesker, og kanskje ikke lar seg manipulere. Jeg skal selvsagt ikke bruke ordet "ustabil" om mor, det vil bare sette meg i et dårlig lys 😉 som du sier, vil jeg bare fortelle sannheten, stå på mitt og håpe på å bli hørt.

Takk for saklige og gode svar 😊

Anonymous poster hash: f574d...176

[AnonymBruker]

Ja, jeg kommer til å henvise til samtalene jeg har hatt med barnepsykologen, men der er det jo min side av saken som kommer frem. Mor kan fortsatt nekte for at det jeg har fortalt psykologen er sant. Jeg vet som sagt ikke hvordan barnevernet jobber i slike saker, og jeg har ikke mange håndfaste bevis. Er det lov å bruke lydopptak feks? Jeg har ikke det altså, og det er vel ikke lov uten samtykke?

Anonymous poster hash: f574d...176

Du kan ta opp samtaler du selv deltar i. Så langt måtte jeg selv gå da barnefar angrep meg verbalt hver gang vi leverte/hentet til samvær. Ble ikke tatt alvorlig da det ble ord mot ord så måtte ha bevis

Anonymous poster hash: fd441...ac6

[AnonymBruker]

Du sier advokater er engasjert tidligere, da vil vel de ganske greit kunne veilede deg ang. hvordan du burde formulere deg, hva som er lov (lydopptak osv.)?

Anonymous poster hash: 8f22d...c80

Ja, advokater var engasjert da vi prøvde å få til en samværsavtale. De har ikke vært i bildet siden. Da brukte mor tårene for alt de var verdt og jeg var ikke fornøyd med utfallet av møtene vi hadde. Føler ikke jeg ble tatt på alvor av min advokat, nettopp fordi mor er så flink til å prate for seg og vinne sympati.

Anonymous poster hash: f574d...176

[umwar]

Du har nok rett med tanke på at barnevernet og lignende instanser er vant til alle typer mennesker, og kanskje ikke lar seg manipulere. Jeg skal selvsagt ikke bruke ordet "ustabil" om mor, det vil bare sette meg i et dårlig lys som du sier, vil jeg bare fortelle sannheten, stå på mitt og håpe på å bli hørt.

Takk for saklige og gode svar

Anonymous poster hash: f574d...176

Lykke til! Håper det ordner seg slik det er best for barna!

[AnonymBruker]

Du kan ta opp samtaler du selv deltar i. Så langt måtte jeg selv gå da barnefar angrep meg verbalt hver gang vi leverte/hentet til samvær. Ble ikke tatt alvorlig da det ble ord mot ord så måtte ha bevis

Anonymous poster hash: fd441...ac6

Å? Det visste jeg ikke. Det er nettopp slik det er her, at mor kommer med anklager og kjefter hver eneste gang vi møtes, og da er barna til stede. Jeg får vondt hver gang, å prøver å roe ned situasjonen av hensyn til barna. Når vi derimot er blant andre mennesker (helsestasjon, foreldresamtaler etc), kunne du smurt henne på brødskiva! Da er hun så søt , medgjørlig å sjarmerende, at ingen ville trodd hvordan hun snakket til meg foran barna. Føler at eneste måte å bli trodd på, er å få det dokumentert på ett eller annet vis..

Anonymous poster hash: f574d...176