Barn i senga.

[Zaphirre]

Sover med barnet i senga, og hvorfor?

Sjekk artikkelen:

http://www.dagbladet.no/dinside/2002/05/03/328749.html

[dreamy]

Jeg sov også med barn i sengen når hun var baby, men i følge denne artikkelen så burde jeg vel egentilig ikke gjort det.. Føltes trygt å ha henne i nærheten + at jeg slapp å stå opp for å amme

[Gjest *Fiona*]

Sov ikke med ham i sengen om natten nei; for varmt, du sover dypt når du er sliten osv. Han hadde mye nærhet og kroppskontakt om dagen, men sov i sengen sin på rommet vårt fra begynnelsen av. Derfor har det heller aldri vært noe problem med soving og oppmerksomhet om natten, det er det han har vært vant til. Jeg sto opp og ammet (selvsagt er det tøft, men tøffere å innse at ungen er død fordi man ikke gadd stå opp av senga..), og la ham igjen. Ingen vits å lære dem at puppen skal være i munnen hele tiden :-) da gjør man det bare verre for seg selv også senere.

[Gjest Anki]

Første mann sov godt i sin egen seng, men når nr. 2 kom var det vanskelig. Hun ville helst sove oppå meg om natten, og med en gang hun havnet i vogga så våknet hun og gråt...

Hun ville ikke "henge ved puppen", bare kjenne nærhet tror jeg. Så hun sov i sengen hos meg frem til hun var ca. 2mnd. Etter det gikk soving i egen seng greit.

Barn er veldig forskjellige, og noen trenger mer nærhet enn andre den første tiden, uansett hva forskere og andre bedrevitere måtte mene. De fleste vil nok selvsagt stå opp for å amme barnet istedenfor å finne det dødt i sengen, så akkurat den kommentaren var unødvendig.

Vår helsesøster sa at de tilfellene hvor ungene ble "ligget ihjel" ofte skjedde fordi mor var ruset og dermed ikke merket at hun lå oppå barnet. Mens er man edru vil man med en gang merke hvor barnet er selv om man sover. Det er det samme som at man ramler ikke ut av senga om natten, selv om man sover og egnetlig ikke vet hvor kanten er...¨

[Gjest Tex]

Min første sov ofte i sengen sammen med meg fra hun var født og til hun var fire mnd. Da fikk hun hofteskinne og sov best på den litt hardere madrassen i sprinkelsengen....

Nummer to sov hos meg nesten bestandig om natten, han var så mye syk at jeg ville ha han nærmest mulig hele tiden.

Hadde jeg fått flere barn ville jeg ikke hatt betenkeligheter med å sove sammen med barnet. Det finnes jo ingenting som er bedre for bebisene enn å bare gape etter puppen om natten, mor kan jo bare ligge der og kose hele tiden.....

*mimre*