Hvor ofte ønsker dere at barna deres aldri var født?

[AnonymBruker]

Hvor ofte er dere så sliten at dere ønsker dette inni dere?

Anonymous poster hash: 0e9db...45d

[Gjest Trolletrine]

Aldri.

[Veggdyret]

Hun er bare 1 år enda, men det har ikke skjedd enda iallefall.

[minister-mio]

Har du det sånn TS? Det kan hjelpe å snakke med noen, helsesøster f. eks.

[AnonymBruker]

Aldri! Har vært så sliten at jeg har grått, skreket i puta, ordnet barnevakt kun for å gå på en fjelltopp i ren frustrasjon, kastet opp pga. søvnmangel osv. Men ikke en eneste gang har jeg ønsket at barnet ikke var født.

Anonymous poster hash: 3b04d...88c

[Hedda-78]

Aldri, absolutt aldri.

Men jeg ønsker meg støtt og stadig litt mer søvn eller en times stillhet, altså.

Jo forresten. Da jeg lå på føden, hadde 10 cm åpning og sykt vondt. Da angret jeg plutselig på hele greia, ombestemte meg og sa at "dette vil jeg ikke likevel". Skulle til å si at det hele var en stor misforståelse, jeg hadde forandret mening og jeg skulle jo ikke ha noe barn, vi avbryter her, beklager bryderiet, nå går jeg bare hjem, hadebra.

12 minutt senere hadde pipa en annen låt, gitt.

[AnonymBruker]

Aldri

Anonymous poster hash: d3697...0cf

[AnonymBruker]

De første 2,5 månedene nesten hver dag tenkte jeg tanken en eller flere ganger. Nå går det bedre, ungen sover av og til og må ikke bæres døgnet rundt selv om det fortsatt er mye.

Anonymous poster hash: d86ee...303

[AnonymBruker]

Et par ganger i månedene etter fødsel. Ikke flere ganger når hun ble mer enn tre mnd, er nå tre år.

Anonymous poster hash: aa82a...b52

[Grønn Frosk]

det har jeg aldri tenkt, men om det er tanker du har så tror jeg det kommer av utmattelse og depresjon. Det kan du få god hjelp for om du bare tør å snakke med helsesøster om det. Fokuset på å gi hjelp i forhold til dette er sterkt nå, og du risikerer ingenting ved å be om hjelp.

[AnonymBruker]

Det har da hendt at jeg har tenkt tanken når det står på som værst og ikke er helt rasjonell 😁

Anonymous poster hash: ef43f...3af

[AnonymBruker]

Aldri, absolutt aldri.

Men jeg ønsker meg støtt og stadig litt mer søvn eller en times stillhet, altså.

Jo forresten. Da jeg lå på føden, hadde 10 cm åpning og sykt vondt. Da angret jeg plutselig på hele greia, ombestemte meg og sa at "dette vil jeg ikke likevel". Skulle til å si at det hele var en stor misforståelse, jeg hadde forandret mening og jeg skulle jo ikke ha noe barn, vi avbryter her, beklager bryderiet, nå går jeg bare hjem, hadebra.

12 minutt senere hadde pipa en annen låt, gitt.

Så ekkelt. Skjønner ikke at folk tør å føde.

Anonymous poster hash: d3bf5...d45

[AnonymBruker]

Omtrent hver dag i snart 18 år...

Men nå håper jeg de snart flytter hjemmefra.

Anonymous poster hash: 44a19...2cc

[Lilla-dings]

Har aldri tenkt at jeg skulle ønske min to år gamle datter aldri var født, men jeg tenker ofte på hvor mye lettere alt var før jeg ble mamma Men det er jo da en helt annen sak enn å skulle ønske hun aldri var født!

Bare det å skulle handle middag for fire-fem dager er umulig med en unge som blir utålmodig og lei, og da tenker jeg at ting var mye lettere før når jeg bare kunne tusle på butikken med ei lang handleliste i hånda og få tid til å handle alt som stod der uten at ongen løper avsted midt i handlelista med en sjokolade i hånda i full fart mot utgangen. Men bevares, jeg tenker ikke at NÅ skulle jeg ønske hun aldri var født

Endret 10. november 2014 av Lilla-dings

[AnonymBruker]

Mitt barn hadde kolikk, det var så ekstremt da det sto på at jeg ofte tenkte det da. Men det gikk jo over når kolikken gikk over. Ellers så kan jeg ofte ønske meg litt tid alene, jeg er alene om omsorgen for barnet - og det er tøft, slitsomt og krevende iblant. Så trenger litt pusterom til å bare være meg en gang iblant.

Anonymous poster hash: 00aac...986

[AnonymBruker]

Det ene barnet... Det er rett før jeg sender han vekk. Han skjærte i katten (som nå er omplassert til en trygg plass), klippet finnene av gullfisken, han har ingen empati med andre. Han sa til meg at han ønsket søsteren var død og har brekt fingrene hennes i døra og truet med kniv. Og mye mye mer... Han får tett oppfølging av psykolog. Men jeg er redd mitt eget barn!

Anonymous poster hash: 3dba9...a83

[Version 2.0]

Aldri.

[Noope]

Det ene barnet... Det er rett før jeg sender han vekk. Han skjærte i katten (som nå er omplassert til en trygg plass), klippet finnene av gullfisken, han har ingen empati med andre. Han sa til meg at han ønsket søsteren var død og har brekt fingrene hennes i døra og truet med kniv. Og mye mye mer... Han får tett oppfølging av psykolog. Men jeg er redd mitt eget barn!

Anonymous poster hash: 3dba9...a83

Jøss! Hvor gammel er han? Kanskje du bare skal slutte å gi ham oppmerksomhet når han gjør slemme ting, og heller belønne når han viser sine snille sider (om de finnes).

Klassisk bølle-oppførsel i klasserommet på barneskolen kommer ofte av at de vil ha oppmerksomhet fra lærere og elever, og ved å bråke får de det.

[AnonymBruker]

Jøss! Hvor gammel er han? Kanskje du bare skal slutte å gi ham oppmerksomhet når han gjør slemme ting, og heller belønne når han viser sine snille sider (om de finnes).

Klassisk bølle-oppførsel i klasserommet på barneskolen kommer ofte av at de vil ha oppmerksomhet fra lærere og elever, og ved å bråke får de det.

Tror nok det er noe dypere enn det i denne saken her dessverre..

Anonymous poster hash: 00aac...986

[GammelKaktus]

Det har jeg aldri tenkt, sønnen min er det beste som har skjedd meg