50/50 - far følger dårlig opp.

[AnonymBruker]

Hva hadde dere gjort? Far har gutten (13år) annen hver uke. Han er så dårlig til å følge opp fotball og svare på ting! Lapper kommer hjem til meg, som han skulle ha svart på. Drar ikke på møter han har sagt han skal. Gutten vil gjerne være 50/50, så synes det er vanskelig. Hadde det vært det samme for han, hadde problemet vært mindre.

Noen andre som sliter med dette? Er redd skole/trenere skal tro det er meg som ikke følger godt nok opp.

Anonymous poster hash: 55238...50d

[RavN]

La han ta ansvar for sin uke og du for din, eneste som funker. Jeg har ikke brydd meg om hva folk tror og mener. Jeg hjalp til og strakk meg lengre til ingen nytte, blir bare tatt som en selvfølge etterhvert. Folk legger merke til hvem som er der og ikke. Uten at du trenger og jobbe for og bli lagt merke til som "god mor"

[AnonymBruker]

La han ta ansvar for sin uke og du for din, eneste som funker. Jeg har ikke brydd meg om hva folk tror og mener. Jeg hjalp til og strakk meg lengre til ingen nytte, blir bare tatt som en selvfølge etterhvert. Folk legger merke til hvem som er der og ikke. Uten at du trenger og jobbe for og bli lagt merke til som "god mor"

Akkurat sånn jeg føler det er. Jeg rydder opp stadig vekk

Anonymous poster hash: 55238...50d

[AnonymBruker]

La han ta ansvar for sin uke og du for din, eneste som funker. Jeg har ikke brydd meg om hva folk tror og mener. Jeg hjalp til og strakk meg lengre til ingen nytte, blir bare tatt som en selvfølge etterhvert. Folk legger merke til hvem som er der og ikke. Uten at du trenger og jobbe for og bli lagt merke til som "god mor"

Joda, tanken er grei nok den. Men det hjelper lite om ungen og foreldrene får trøbbel etterhvert pga den ene som ikke følger opp. Mister treninger, mangler klær, går glipp av møter/konferanser/turer osv fordi en av de har glemt noe, informasjon som den andre skulle hatt om uken etter som ikke kommer frem osv.

Anonymous poster hash: e5cca...08c

[AnonymBruker]

Nevn det for han på en pen måte at dere må bli flinkere på samarbeidet og på ting sønnen deres skal.

Kommunikasjon er ordet...!

Jeg selv sa ifra at han måtte begynne å henge mer med fordi det går ut over barnet og at jeg skjønte at dette ikke er noe han direkte hadde ment skulle skje. Så da kjørte vi igang, jeg minnet han på ting og så stille og rolig begynte det å gå riktig vei.

Hjalp også en del når læreren på konferansetime sa "dere må levere barnet til tide, det går ikke at h*n kommer 10 min forsent hver dag...!" Så... det som kommer utenfra har en god effekt det og.

Anonymous poster hash: 4a3ae...ea7

[AnonymBruker]

Jeg ville ikke ha akseptert 50/50 med en Å sløv far! Ville ha krevd meklingsmøte og krevd 60/40 og ta det derfra.

Anonymous poster hash: 65ecf...55f

[AnonymBruker]

Det viktigste er jo ungen sitt beste, ikke sin egen stolthet. Så fokuser på å ha en god tone med barnefaren, da vil ungen ha det mye bedre også. Resten er bare bagateller hvis man først har laget barn med noen som gir F i det viktigste i livet.

Anonymous poster hash: 7e804...9eb

[Peter007]

Hva hadde dere gjort? Far har gutten (13år) annen hver uke. Han er så dårlig til å følge opp fotball og svare på ting! Lapper kommer hjem til meg, som han skulle ha svart på. Drar ikke på møter han har sagt han skal. Gutten vil gjerne være 50/50, så synes det er vanskelig. Hadde det vært det samme for han, hadde problemet vært mindre.

Noen andre som sliter med dette? Er redd skole/trenere skal tro det er meg som ikke følger godt nok opp.

Anonymous poster hash: 55238...50d

Har du snakket med far om det?

Overdriver du litt selv om han ikke gjør det likt som deg?

Bare spør jeg.

[-Missi-]

forstår deg godt jeg TS. Jeg blir og frustrert over alt fra bursdagsinvitasjoner som ikke når frem, til skiftetøy på skolen

Jeg syns det var skikkelig ekkelt i starten, spesielt da andre foreldre spurte meg om hvorfor vi ikke hadde svart på bursdag invitasjon osv. Men man venner seg til det meste. Har prøvd å snakke med xn og det funker en liten stund før det glir hel ut igjen. Tar min del av ansvaret og har sluttet å unskylde han til andre foreldre men sier nå det bare som det er: sorry men den invitsjonen har nok xn min surret bort. er blitt en fast regle.. De andre foreldrene skjønner det og etterhvert og vil henvende seg til deg når de merker at ting ikke når frem hos far. Jeg forsvarte ham mye de første årene men fant til slutt ut at det er ikke min kamp at han ikke gidder ta seg sammen.

Har god kontakt både med ansatte på sfo og skolen og fikk nå nylig skryt for det fine samholdet jeg og jr har, jeg gjør min innsats så godt jeg kan, har insett at det er det som jeg får gjort noe med. Det andre er utenfor min kontroll..

[AnonymBruker]

Har du snakket med far om det?

Overdriver du litt selv om han ikke gjør det likt som deg?

Bare spør jeg.

Nei, desverre. Jeg blir kontaktet av trenere/skole. Har snakket med far om det mange ganger. Han lover det skal bli bedre, blir bra et par uker. Han sier han kan reise på møter/kamper, men dukker ikke opp og gir svært sjeldent beskjed om det.

Anonymous poster hash: 55238...50d

[AnonymBruker]

forstår deg godt jeg TS. Jeg blir og frustrert over alt fra bursdagsinvitasjoner som ikke når frem, til skiftetøy på skolen

Jeg syns det var skikkelig ekkelt i starten, spesielt da andre foreldre spurte meg om hvorfor vi ikke hadde svart på bursdag invitasjon osv. Men man venner seg til det meste. Har prøvd å snakke med xn og det funker en liten stund før det glir hel ut igjen. Tar min del av ansvaret og har sluttet å unskylde han til andre foreldre men sier nå det bare som det er: sorry men den invitsjonen har nok xn min surret bort. er blitt en fast regle.. De andre foreldrene skjønner det og etterhvert og vil henvende seg til deg når de merker at ting ikke når frem hos far. Jeg forsvarte ham mye de første årene men fant til slutt ut at det er ikke min kamp at han ikke gidder ta seg sammen.

Har god kontakt både med ansatte på sfo og skolen og fikk nå nylig skryt for det fine samholdet jeg og jr har, jeg gjør min innsats så godt jeg kan, har insett at det er det som jeg får gjort noe med. Det andre er utenfor min kontroll..

Takk for fint svar

Anonymous poster hash: 55238...50d

[RavN]

Joda, tanken er grei nok den. Men det hjelper lite om ungen og foreldrene får trøbbel etterhvert pga den ene som ikke følger opp. Mister treninger, mangler klær, går glipp av møter/konferanser/turer osv fordi en av de har glemt noe, informasjon som den andre skulle hatt om uken etter som ikke kommer frem osv.

Anonymous poster hash: e5cca...08c

Ta det med informasjon til skolen, hos meg får jeg vite alt som skjer. Du kan blant annet få ukeplaner og info direkte på mailen din fra skolen med og logge din inn på newsfeeden. Lærerinna til minstemann strekker seg veldig langt, får beskjed når mor ikke har sendt med regntøy,badetøy osv.

[RavN]

Akkurat sånn jeg føler det er. Jeg rydder opp stadig vekk

Anonymous poster hash: 55238...50d

Vet hvordan du har det, følg rådet mitt. Du blir og kjenne stress nivået gå ned og du får bedre tid. Noen folk endrer seg aldri, så bedre og bare innse det nå. Enn om 6 år til ;-)

[AnonymBruker]

Vet hvordan du har det, følg rådet mitt. Du blir og kjenne stress nivået gå ned og du får bedre tid. Noen folk endrer seg aldri, så bedre og bare innse det nå. Enn om 6 år til ;-)

Ja, det er sant det... Skjønner bare ikke hvorfor han ikke er mer engasjert... Noen få år til, så er han jo voksen! Men det blir hans problem, jeg stiller opp det jeg kan , og litt ekstra

Anonymous poster hash: 55238...50d

[AnonymBruker]

Nevn det for han på en pen måte at dere må bli flinkere på samarbeidet og på ting sønnen deres skal.

Kommunikasjon er ordet...!

Jeg selv sa ifra at han måtte begynne å henge mer med fordi det går ut over barnet og at jeg skjønte at dette ikke er noe han direkte hadde ment skulle skje. Så da kjørte vi igang, jeg minnet han på ting og så stille og rolig begynte det å gå riktig vei.

Hjalp også en del når læreren på konferansetime sa "dere må levere barnet til tide, det går ikke at h*n kommer 10 min forsent hver dag...!" Så... det som kommer utenfra har en god effekt det og.

Anonymous poster hash: 4a3ae...ea7

Vanskelig å kommunisere når han ikke har tatt tlf på snart tre uker

Anonymous poster hash: 55238...50d

[RavN]

Ja, det er sant det... Skjønner bare ikke hvorfor han ikke er mer engasjert... Noen få år til, så er han jo voksen! Men det blir hans problem, jeg stiller opp det jeg kan , og litt ekstra

Anonymous poster hash: 55238...50d

Gjør det. Til 7 og sist. Vinner du i det lange løp. Min gevinst var at sønnen min flyttet til meg. Tok intiativ, kontakt selv helsesøster, skolen og barnevernet for og flytte. Lagde mildt sagt et lite helvete.

[AnonymBruker]

Gjør det. Til 7 og sist. Vinner du i det lange løp. Min gevinst var at sønnen min flyttet til meg. Tok intiativ, kontakt selv helsesøster, skolen og barnevernet for og flytte. Lagde mildt sagt et lite helvete.

Sønnen vår er jo så lojal, så han synes vel litt "synd" på faren sin også. Han merker jo dette han også.

Anonymous poster hash: 55238...50d

[RavN]

Sønnen vår er jo så lojal, så han synes vel litt "synd" på faren sin også. Han merker jo dette han også.

Anonymous poster hash: 55238...50d

Vanskelig og vite hva barn syns, at han er i en lojalites tvist er ingen tvil om. Bare ikke gå i den fella og begynn og snakk negativt om faren. Fremsnakk faren med måte. En ting jeg måtte gjøre, var og slutte og si til ungen at mor hadde planer om og hente han for og finne på noe. Hun ombestemmer seg fort, så når jeg ser hun parkerer i gården. Kan jeg fortelle han det, at mamma er der og ville finne på noe. Forstår hva du sliter med. For man har lyst og klubbe fornuft inn i hode på de, når de bryter løfte på løfte å du ser skuffelsen i barnet

[AnonymBruker]

Jeg er fotballtrener, for litt yngre barn enn ditt, men for et par av ungene merker vi veldig stor forskjell på om de bor hos mor eller far. Her er det forsåvidt motsatt (uten at det har noen reell betydning) og barna kommer sjelden på trening / kamp når de bor hos mor. Man legger fort merke til hvem som har en interesse for barnets liv og følger det opp, ingen vil "dømme" deg utfra fars manglende interesse.

Anonymous poster hash: 8a89e...b22

[AnonymBruker]

Jeg er fotballtrener, for litt yngre barn enn ditt, men for et par av ungene merker vi veldig stor forskjell på om de bor hos mor eller far. Her er det forsåvidt motsatt (uten at det har noen reell betydning) og barna kommer sjelden på trening / kamp når de bor hos mor. Man legger fort merke til hvem som har en interesse for barnets liv og følger det opp, ingen vil "dømme" deg utfra fars manglende interesse.

Anonymous poster hash: 8a89e...b22

Godt å høre, men de ringer jo meg for at jeg skal etterlyse far, det er jo litt slitsomt for far tar jo ikke tlf hvis han vet han skulle vært et sted... Skjønner trenerens frustrasjon også, de blir ofte for få spillere når de ikke møter som avtalt

Anonymous poster hash: 55238...50d