"Avsluttet" det med han. Er skikkelig lei meg...

[AnonymBruker]

Jeg møtte en fyr for et par måneder siden, og vi har møttes et par ganger. Han bor to timer unna, så det har vært endel overnattinger. Vi har kjempe god kjemi, og prater masse på facebook og telefonen.

Men for et par uker siden, møtte jeg en fantastisk fyr. Vi klikket bra, han ser bra ut og er verdens snilleste gutt. Har datet han også, til tross for at jeg "har" fyren som er to timer unna.

Så jeg bestemte meg å satse på han jeg traff for et par uker siden, for vi har vært mye sammen. Og da måtte jeg fortelle han første at jeg ikke kan fortsette med han. Han er ikke typen som snakker mye om følelser, men jeg vet at han likte meg. Men da jeg sa at jeg ikke kunne fortsette pga avstand osv, så kjente jeg at jeg ble utrolig lei meg. Her sitter jeg og gråter, fordi jeg kjenner så på det. Det er som om han har gitt meg kjærlighetssorg. Og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Han sa også at han ble overrasket over seg selv, fordi han trodde ikke han kom til å bli så skuffet som han ble, og at han "liker meg bedre enn han trodde han gjorde", sa han.

Akk, burde egentlig holde meg unna menn. Jeg er for følsom for det her.

Anonymous poster hash: 611fc...b2e

[AnonymBruker]

Man kan absolutt få kjærlighetssorg for noe som ikke ble noe av. Jeg var borti det før jeg møtte MANNEN min. Må bare ta tida til hjelp. I mitt tilfelle tok det nærmere ett år før jeg fikk fred inni meg for det.

Anonymous poster hash: fda12...416

[Gjest Penelopee]

Huff, det skal ikke være enkelt! Hvis du har det bra med nr. 2 så går nok dette fort over

[AnonymBruker]

Man kan absolutt få kjærlighetssorg for noe som ikke ble noe av. Jeg var borti det før jeg møtte MANNEN min. Må bare ta tida til hjelp. I mitt tilfelle tok det nærmere ett år før jeg fikk fred inni meg for det.

Anonymous poster hash: fda12...416

Så du datet en fyr som du avsluttet det med?

Huff, det skal ikke være enkelt! Hvis du har det bra med nr. 2 så går nok dette fort over

Jeg har det jo bra med han, men jeg er bare redd jeg føler sterkere for han første, han jeg avsluttet det med nå. Skal det liksom være så hardt? Jeg hadde jo ikke blitt så lei meg, med mindre jeg faktisk hadde følelser der. Men jeg må liksom velge mellom avstand og ikke-avstand, og når han som bor i samme by som meg, er en jeg også kan se meg selv med, så blir jo hele greia så vanskelig...

Anonymous poster hash: 8cecd...bbb

[Gjest Penelopee]

Så du datet en fyr som du avsluttet det med?

Jeg har det jo bra med han, men jeg er bare redd jeg føler sterkere for han første, han jeg avsluttet det med nå. Skal det liksom være så hardt? Jeg hadde jo ikke blitt så lei meg, med mindre jeg faktisk hadde følelser der. Men jeg må liksom velge mellom avstand og ikke-avstand, og når han som bor i samme by som meg, er en jeg også kan se meg selv med, så blir jo hele greia så vanskelig...

Anonymous poster hash: 8cecd...bbb

Hva sier magefølelsen din, da? Hvordan er han første i forhold til han andre? Du sier at du har det bra med nummer to, og det er jo fint! Hvis jeg sto ovenfor det valget og likte begge like godt, hadde jeg også valgt nummer to istedenfor nummer en, da det hadde blitt vanskelig med avstanden.

[AnonymBruker]

Hva sier magefølelsen din, da? Hvordan er han første i forhold til han andre? Du sier at du har det bra med nummer to, og det er jo fint! Hvis jeg sto ovenfor det valget og likte begge like godt, hadde jeg også valgt nummer to istedenfor nummer en, da det hadde blitt vanskelig med avstanden.

Hehe, magefølelsen min sier vel ikke så mye. Jeg er en følelseperson, og går som regel etter det jeg føler for, og akkurat nå er følelsene mine all over the place. Men om jeg skal tenke fornuftig, og på meg selv, så er nr 2. det beste valget. Han er veldig snill, og det er en jeg faktisk fortjener. Han bor også i samme by som meg.

Men med nr 1. tror jeg var mer lidenskapelig da vi var enormt seksuelt tiltrukket av hverandre. Vi kunne ha sex fire-fem ganger på ett overnattingsbesøk liksom, så det var intenst. Man utvikler en annen form for intimitet ved å ha sex, så jeg føler nok veldig på dette fordi jeg kom "så nært" han første.

Men nå skal jeg gi det litt tid, og fortsette å være med nr 2.

Anonymous poster hash: 8cecd...bbb

[AnonymBruker]

Og ja - avstanden er veldig vanskelig... men jeg tror at om nr 1. hadde bodd i samme by, ville jeg nok kanskje valgt han. Mulig fordi han gir meg spenning og utfordring, mens nr 2. har vært veldig klar på at det er meg han vil ha helt fra starten, og han gir meg ikke like stor utfordring og spenning...

Anonymous poster hash: 8cecd...bbb

[AnonymBruker]

Men så er det igjen spørsmålet om hva som faktisk er best for meg. For den slags intensitet jeg hadde med nr 1. er ikke alltid det beste valget. Nr 2. er mer "det trygge valget", på en måte. En jeg kan stole på, og jeg vet han aldri hadde såret meg, fordi han er en helt annen type enn nr 1.

Anonymous poster hash: 8cecd...bbb

[Ferny]

Men så er det igjen spørsmålet om hva som faktisk er best for meg. For den slags intensitet jeg hadde med nr 1. er ikke alltid det beste valget. Nr 2. er mer "det trygge valget", på en måte. En jeg kan stole på, og jeg vet han aldri hadde såret meg, fordi han er en helt annen type enn nr 1.

Anonymous poster hash: 8cecd...bbb

Har vært i samme situasjon som deg. Kuttet ut han første pga. avstand. Det var lidenskapelig og spennende. Han i samme by som meg var trygg og et skikkelig scoop - og han visste (og viste) at han ville ha meg. Jeg fikk alt jeg ønsket meg av nr. 2 på papiret. Men manglet lidenskapen og intensiteten som jeg hadde med han første. Det var skikkelig tungt, jeg kom ikke over han. Så måtte dumpe nr. 2 og satse på avstandsforholdet likevel. Huff, det var en stressende periode. :-/ Var kjipt det også, men jeg satt i hvert fall ikke og gråt over nr. 2 i badekaret (haha).

Jeg gikk for han jeg hadde sterkest følelser for, rett og slett. Angrer ikke. Selv om det er mer tungvint med avstand, så synes jeg det er bedre med litt (mindre) tid med den rette, enn masse tid med han som ikke er "helt rett". Hvis du skjønner hva jeg mener...

[AnonymBruker]

Har vært i samme situasjon som deg. Kuttet ut han første pga. avstand. Det var lidenskapelig og spennende. Han i samme by som meg var trygg og et skikkelig scoop - og han visste (og viste) at han ville ha meg. Jeg fikk alt jeg ønsket meg av nr. 2 på papiret. Men manglet lidenskapen og intensiteten som jeg hadde med han første. Det var skikkelig tungt, jeg kom ikke over han. Så måtte dumpe nr. 2 og satse på avstandsforholdet likevel. Huff, det var en stressende periode. :-/ Var kjipt det også, men jeg satt i hvert fall ikke og gråt over nr. 2 i badekaret (haha).

Jeg gikk for han jeg hadde sterkest følelser for, rett og slett. Angrer ikke. Selv om det er mer tungvint med avstand, så synes jeg det er bedre med litt (mindre) tid med den rette, enn masse tid med han som ikke er "helt rett". Hvis du skjønner hva jeg mener...

Da skjønner du sikkert hvor tungt det var for meg å avslutte med han første. Jeg vil gjerne gi det en sjanse med nr 2, for han er virkelig en trygghet for meg. Og jeg liker jo han også, bare ikke like sterkt og lidenskapelig som han første. Har enda ikke hatt sex med nr. 2, men han kommer hit i dag og da får vi se hvordan det går... Han har vært veldig interessert i å ha sex med meg, men jeg har ikke helt fått meg til å ha det med han enda pga nr 1. Vil jo ikke være så ussel, så nå som jeg har avsluttet ting med nr 1, så kan jeg kanskje se om ting utvikler seg med nr 2.

Er dere sammen enda, forresten? Han du endte opp med og hvordan gikk det? Hvor lang var avstanden, og hvor lenge har dere eventuelt vært sammen? Haha, beklager for mange spørsmål, men jeg vil gjerne vite det. Spesielt når du har vært i så og si samme situasjon. Deilig forresten, å vite at jeg ikke er alene om alle disse følelsene...

Anonymous poster hash: 8cecd...bbb

[AnonymBruker]

Har vært i samme situasjon som deg. Kuttet ut han første pga. avstand. Det var lidenskapelig og spennende. Han i samme by som meg var trygg og et skikkelig scoop - og han visste (og viste) at han ville ha meg. Jeg fikk alt jeg ønsket meg av nr. 2 på papiret. Men manglet lidenskapen og intensiteten som jeg hadde med han første. Det var skikkelig tungt, jeg kom ikke over han. Så måtte dumpe nr. 2 og satse på avstandsforholdet likevel. Huff, det var en stressende periode. :-/ Var kjipt det også, men jeg satt i hvert fall ikke og gråt over nr. 2 i badekaret (haha).

Jeg gikk for han jeg hadde sterkest følelser for, rett og slett. Angrer ikke. Selv om det er mer tungvint med avstand, så synes jeg det er bedre med litt (mindre) tid med den rette, enn masse tid med han som ikke er "helt rett". Hvis du skjønner hva jeg mener...

Hei igjen. Jeg fikset det med han jeg "avsluttet" det med. Han ville fortsette å møte meg. Men så må jeg jo avslutte det med denne utrolig fine fyren, som jeg faktisk har blitt glad i. Men jeg er nok mer glad i han som en venn, enn noe annet...

Jeg er glad jeg endelig har "tatt til fornuft" og endelig vet hvem jeg vil være med. Har fremdeles noen tvil, men etter reaksjonen min på mandag etter jeg avsluttet det med han, så vet jeg at jeg fint kan klare meg uten han jeg dater, men jeg klarer meg ikke så fint uten han jeg egentlig avsluttet det med... dette suger, men jeg kan ikke gjøre annet enn å følge "hjertet mitt". Jesus, så sykt klisjé å si....

Anonymous poster hash: 8cecd...bbb

[Kokomomo]

Bare tenk at det ikke hadde gått på grunn av avstanden. Mange ganger kan det hjelpe og få noe annet på tankene

[AnonymBruker]

Best at ikke type nummer 2 finner ut at du har drevet og pult med en annen samtidig som du har datet han.

Anonymous poster hash: bd69b...35c