Vurderer å bli fosterhjem

[AnonymBruker]

Jeg og mannen min har snakket en del om å bli fosterforeldre, men vi sitter begge litt på gjerdet fordi vi ikke helt vet hva det innebærer. Vi har ønske om å bidra og vi har ressurser, tid, plass og masse omsorg - sånn sett tenker jeg at det viktigste er på plass. Men så det er usikkerheten i forhold til hva vi vil møte på av utfordringer, hva vi vil takle. Vi har et barn fra før på 9 år, en omsorgsfull og klok liten gutt som vi også må ta hensyn til.

Er det noen på forumet som er fosterforeldre og vil fortelle om hvordan de opplever det på godt og vondt? Hvordan har dere opplevd systemet og byråkratiet rundt f.eks?

Anonymous poster hash: 951b3...3b6

[AnonymBruker]

Vi er fosterforeldre, og vi stortrives med det

Vi har ikke biologiske barn selv, men jeg vet fra det jeg har hørt at dette er et aspekt som det ofte legges lite vekt på - dvs hva det innebærer for biologiske barn å få et fosterbarn inn i huset. Når gutten deres er 9 år er han jo i stand til å takle ganske mye informasjon, og de biologiske søsknene jeg har hørt fra sier at de gjerne vil vite så mye som mulig om barnet og dets situasjon. Det gjør det lettere å forstå hvorfor barnet reagerer "merkelig" på vanlige situasjoner, og hvorfor barnet kanskje av og til får spesialbehandling. De fleste biologiske barn får en mestringsfølelse av å hjelpe andre barn, og kan vokse mye på det, men det er også viktig at de ikke får for mye ansvar og at de får tid alene med foreldrene på samme måte som før. Dette er litt kinkig fordi man vil jo ikke at fosterbarnet skal føle seg utenfor, så her må de voksne jobbe for å finne gode løsninger.

Hvordan det går kommer også an på hva slags barn dere ser for dere å få. Tenker dere en liten baby eller et litt større barn som kan være med på de aktivitetene dere allerede har som familie?

Vi har stort sett opplevd godt samarbeid med barnevernstjenesten, men min erfaring er at man må være litt frampå og "mase" litt for de har det ofte travelt og så kan de glemme ting de har lovet å gjøre. Dessuten er det viktig at dere ber om så mye informasjon som mulig slik at dere ikke får noen overraskelser den dagen barnet flytter inn. Da kan overgangen bli vanskelig å takle, og man mister tillit til saksbehandler og oppfølger.

Men først må dere jo bli godkjent som fosterforeldre. I min kommune har inntakskontoret informasjonsmøter en gang i måneden, der kan man møte opp helt uformelt og spørre og grave om det man lurer på. Vet ikke om det er sånn hos dere, men det kan du jo spørre om. Neste steg er å ta et pride-kurs, og i løpet av den prosessen vil dere antageligvis få et mer helhetlig syn på det å være fosterforeldre og på slutten av kurset skal dere bestemme om dette er noe for dere eller ikke. En god del av de som tar kurset bestemmer seg for å droppe det eller vente, det er en ærlig sak

Anonymous poster hash: 18084...a95

[Mayami]

Er fostermor til søskenpar! Send meg en PM!