Han kan ikke legge seg uten meg.

[Gjest Anonymous]

Hvis jeg ikke vil legge meg om kvelden samtidig med ham, blir han sur. Da står han opp og setter seg foran pc'n, og så får jeg skylda om han er trett dagen etter. Om jeg legger meg først, vil jeg jo helst at mannen min også skal krype til køys snart. Men jeg klarer å sovne uten ham. Og jeg legger iallefall ikke skylda på ham om jeg gjesper dagen etterpå...

Hele opplegget minner meg litt om å prøve å ha kontroll... Jeg har prøvd å snakke med ham om dette. Men han vil ikke høre, og sier at jeg bare må akseptere at han ikke kan legge seg uten meg...

Herregud, når jeg skriver dette ser jeg hvor tåpelig det hele er... At en voksen mann kan oppføre seg på den måten.

[Gjest Anonymous]

Hadde skjønt at han ikke likte det hvis dere aldri la dere på samme tid. Men om den ene vil sitte oppe lengre enn den andre en gang i blant så skjønner jeg ikke at det er noe å bli sur for.

[Zaphirre]

Jeg sover utrolig lett.

Og det er utrolig irriterende å bli vekt igjen idet partneren kommer snikende for å legge seg.

Ergo så vil jeg helst at han sovner først, jeg bruker en halv time, han bruker 5-10 min

[Melissa Gioberti]

Jeg gjenkjenner problemet. Min eks. var akkurat slik som du beskriver..

Vi fant ingen god løsning på det. Han ble bare sur og misfornøyd! Men hva gjør man når den ene er A-menneske som MÅ legge seg på en bestemt tid, mens den andre er mer "ta et glass vin- må bare se nattfilmen først"- B- menneske??

Kanskje en person må forandre seg helt bare fordi man har møtt en annen? :-? :evil:

[Arkana]

Så utrolig tåpelig. Jeg legger meg når jeg vil, om samboeren min hadde hatt et problem med det så er det hans sak og ikke min (heldigvis klarer han fint å sovne alene). Jeg hadde ikke endret mitt sovemønster fordi noen ikke kunne sovne alene eller ble vekket når jeg la meg, min søvn er da like viktig!

[Gjest Madam Felle]

Begge to er voksne nok til å bestemme selv, og jeg hadder bare latt han sure.

[Tusenfryd]

Min mann kunne ikke sovne uten meg. Han kunne ikke sovne med lyset på. Og jeg fikk ikke sove når jeg la meg så tidlig, eller ikke fikk ligge å lese. Og han trenger mer søvn enn meg.

Hvordan har vi løst dette?

Jo, det begynte med at jeg kjøpte en sånn liten leselyslampe til å sette på boken. Så la han seg en halvtime senere enn han ville og jeg en halvtime før... og så etterhvert har han vent seg til det og jeg har vent meg til det og nå går det bra.

Både at jeg leser med nattbordlyset på, eller legger meg senere. Eller tidligere... det eneste som er vrient nå, er når jeg er bortreist.

Klart at dette kan være en utfordring, men dere må begge gi og ta og komme frem til mulige løsninger etterhvert. At han blir sur og skylder på deg er helt uhørt - men at det er noe dere må finne ut, ja helt klart.

At du må akspetere at han ikke kan legge seg uten deg er greit. Men du skal ikke ha skylden for at han er trøtt, det må han akseptere.

[Gjest Danielle 73]

:o Gi ham et ultimatum, enkelt og greit. Ikke la ham få behandle deg på den måten. For en Dott med stor D. :-) :-? :-x

[Zaphirre]

Jeg tror det er forskjell jeg, fra forhold til forhold, mine foreldre liker fremdeles å legge seg samtidig, og ligge å småprate litt før den enkelte sovner, det til tross for at min mor har problemer med å sove akkurat slik som meg, men hun leser en god bok, hva ellers skal hun gjøre oppe som er mer givende?

Se på Tv?

Surfe?

Nei, tror ikke det.

[Gjest Poirot]

Jeg mener dette er hans problem og ikke ditt. Hva gjorde han før han ble sammen med deg og han evt bodde hjemme?

Jeg legger meg ofte etter sambo. Jeg er ikke trøtt, det er han. Hvorfor skal ejg ligge 2-3 timer i senga og stirre i taket hver kveld?

[Rapitap]

Å slenge ut ultimatum her og der vil jeg ikke anbefale. Synes han kan gå å sulke om det er slik at du ikke får sove når han klarer det...

[dreamy]

Jeg hadde ikke tatt hensyn til ham, det er han som har ett problem ikke deg

[Gjest *Fiona*]

Jeg blir bare enda mer overbevist om at tingen er å være singel når jeg hører sånn idioti. For en drittunge. Be han skjerpe seg, og gjør som du føler for.

[Ronja]

Tåpelig? Ja, kanskje. Men å slenge ut at han bør skjerpe seg er vel litt drøyt.

Klart det er koselig å legge seg samtidig. Men to ulike personer kan ikke alltid ha samme døgnrytme eller trenge like mye søvn.

At han blir sur er jo hans problem. Han kan ikke kreve at du skal legge deg samtidig som ham. Dere får prøve å finne en løsning, du kan være oppe noen kvelder og legge deg sammen med ham andre kvelder. Lese på senga går jo også an.

[Arkana]

Jeg tror det er forskjell jeg, fra forhold til forhold

Poenget her var vel ikke de som liker og vil legge seg samtidig, men at man ikke bør tvinge noen til å sove når de ikke vil/kan. Folk har forskjellige døgnrytmer og trenger ikke like mye søvn, søvn er viktig og man bør følge sin egen kropp, ikke andres. Jeg kan godt synes det er koselig å ligge å prate med samboeren min i senga eller ligge i timesvis å lese selv om han sovner, og det gjør jeg også ofte. Men det skal i såfall være av egen fri vilje, ikke fordi man blir tvunget til det.

[Gjest Anonymous]

Jeg og min samboer er i samme situasjon som trådstarter: han bli dritsur fordi jeg vil være oppe lengre enn ham!

Vi har i tillegg et annet problem: jeg har lest på sengen før jeg sovnet i hele mitt liv, og klarer knapt å sove uten...mens han ikke godtar det, ved å si "jo da, bare les du!" Men han bli blir dritsur!!

Hva gjør man i slike tilfeller? Vi har ikke funnet en løsning som funker..

[Gjest Anonymous]

Tidligere i sommer var jeg på ferie med en venninne en uke. Da jeg kom hjem stod jeg i gangen og tok av meg skoene da min mann sa: Jeg er så glad for at du er kommet hjem. Jeg tror ikke jeg har blundet på øynene denne uken. Jeg kan ikke sove når du ikke ligger i sengen med meg.

Synes det var morsomt, jeg.

Men det er når det blir sagt på den måten. Slik som samboeren din gjør det, høres han ut som en unge.

La ham furte og sitte på dataen. Det er jo han som må slite seg gjennom dagene når han er så trøtt dagen etterpå. Når han har gjort det en stund, så tusler han nok inn i sengen.

[aline]

men dersom det er den "sovne ved siden av/prate"-saken, så går det jo an å legge seg litt på senga og prate litt, ha den initme pratestunden det blir, dersom det hjelper ham til å sove, også kan du jo heller gå i stua igjen etterpå?

Når dere ikke har likt søvnmønster/behov så må dere jo på en eller annen måte løse problemet. Så lenge han skylder på deg og oppfører seg som en unge, så behandle ham som det!! la ham sture, fortell ham at inntil han er interessert i å prate hva, hvorfor og hvordan så får han ta sine problemer selv. Når han slutter å skylde på deg og er villig til å prate med deg om dette, så kan dere heller se hva dere kan gjøre da.

Står dere opp samtidig på morgenen?

[Gjest Anonymous]

Jeg som var gjest 3 innlegg over her.. i tillegg til at han bli sur for at jeg legger meg senere enn ham, og at jeg liker å lese på sengen (kan jo ikke det nå..), har han gitt klar beskjed om at han IKKE liker å prate i sengen om kvelden før vi skal sove..

Han blir sur hvis han ikke får det som han vil, og han klager høylydt over at jeg noen gang er vil småprat eom dagen som har vært.

Kanskje jeg har for store forventninger til parforholdet?

[Gjest Eir]

I et forhold så må man tilpasse seg hverandre, og det gjelder søvnbehov også. Dersom han krever at det bare er du som skal tilpasse deg, så er det han som krever for mye. Dersom han er villig til å gi litt, og du er villig til å gi litt, så finner dere ut av det.

Jeg og sambo liker å legge oss samtidig, men når den ene blir trøtt før den andre så legger vi oss hver for oss. Det hender også at en av oss har litt behov for å være alene, og da kan vi si ifra om det, så venter den andre opp en halvtime til. Dersom vi går ett par dager uten å legge oss sammen så savner jeg det, men jeg er heldigvis ikke avhengig av å gjøre det.