Feire bursdag med "skilte" foreldre

[AnonymBruker]

Hvordan er det vanlig å feire barnets bursdag når foreldrene ikke er sammen? Kjenner jeg får litt småpanikk av tanken på å samle familiene våre. Har ikke hatt barnedåp på grunn av att jeg føler det blir rart å ikke invitere dem og på samme tid er det å møte dem noe jeg ikke makter. Forholdet var preget av mye psykisk vold og i bruddet(før fødsel) var han enda verre. Han har samvær og det går ok uten konflikter. Men det går bare siden vi har minimal kontakt. Vill jo gjøre det beste for ungen min men jeg blir uvell av tanken på å være i flere timer med han og familien hans. Hvordan løser andre dette?

Anonymous poster hash: 9e93e...0af

[AnonymBruker]

Man har hver sin bursdag. Den som har samvær selve dagen inviterer da, den andre den nærmeste dagen det passer.

Anonymous poster hash: f67c2...f6e

[AnonymBruker]

Hvis det er mye bitre følelser og problemer, er det like greit å droppe noen felles feiring. Barnet lider ingen nød av den grunn, med mindre de voksne forteller ham /henne at dette er forferdelig synd og grusomt trist.

Selv er jeg sjeleglad for at ikke mine foreldre prøvde å feire sammen. For noen funker det sikkert, men da må ting ligge til rette for det. Det gjorde det ikke hos oss, og det høres ikke ut som det gjør det hos dere heller.

Anonymous poster hash: e9cd4...46a

[AnonymBruker]

Man har hver sin bursdag. Den som har samvær selve dagen inviterer da, den andre den nærmeste dagen det passer.

Anonymous poster hash: f67c2...f6e

Ja det var det jeg hadde sett for meg. Men eksen mener jeg er en dårlig mor som ikke kan ha storfeiring med begge familier. Men stemningen er mildt sagt amper da hele min familie desverre fikk med seg hvordan han behandlet meg da jeg var gravid. Han mener att "alle" mener jeg er så sær som ikke kan feire sammen. Så måtte bare spørre her hva som egentlig er vanlig. Ønsker jo en fin feiring for ungen uten noe som ødelegger for dagen

Ts

Anonymous poster hash: c517c...3f2

[Gjest Haaploes]

Ja det var det jeg hadde sett for meg. Men eksen mener jeg er en dårlig mor som ikke kan ha storfeiring med begge familier. Men stemningen er mildt sagt amper da hele min familie desverre fikk med seg hvordan han behandlet meg da jeg var gravid. Han mener att "alle" mener jeg er så sær som ikke kan feire sammen. Så måtte bare spørre her hva som egentlig er vanlig. Ønsker jo en fin feiring for ungen uten noe som ødelegger for dagen

Ts

Anonymous poster hash: c517c...3f2

Jeg synes ikke det er "dessverre" at familien fikk det med seg - det er en bra ting, for da kan de støtte deg når du velger å feire med dem, og uten barnefars familie.

[AnonymBruker]

Jeg har vært i en lignende situasjon. Vi hadde dåp i leide lokaler med begges foreldre og søsken. Jeg betalte for å unngå konflikt.

Bursdager har jeg feiret med min familie uten å involvere faren. Han har hatt mulighet til å være med på foreldrekonferanser og foreldremøter i skole og barnehage uten å benytte seg noe særlig av det.

Anonymous poster hash: 0ae22...b97

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke det er "dessverre" at familien fikk det med seg - det er en bra ting, for da kan de støtte deg når du velger å feire med dem, og uten barnefars familie.

Takk for det:-) Han ser da ikke hvordan han har vært og spesielt hans mor mener jeg har "behandlet han så dårlig". De er rett og slett blinde for hvordan han er. Han var livredd for att jeg skulle fortelle jordmor hvordan han var mot meg da det ble slutt. Så han kom med masse løgner på familievernskontoret for å fremstille seg selv som ett offer. Vet ikke hva som feiler han men jeg vet bare att jeg ikke greier å være blid og hyggelig i en bursdag sammen med dem. Er vanskelig nok å se han i forhold til samvær.

Ts

Anonymous poster hash: c517c...3f2

[AnonymBruker]

Ville feiret hver for seg, helt klart. Håper også du er ekstra var ovenfor hvordan han oppfører seg mot deres barn. Å bedrive psykisk misbruk sier jo litt om en persons karakter, er ikke sikkert han stopper ved voksenpersoner :/

Anonymous poster hash: 67db7...8fe

[AnonymBruker]

Hadde helt klart feiret barnebursdager hver for seg. Vi er gift med felles barn og har gjerne selskap for hver våre familier likevel - og familiene våre går godt overens, det er bare så veldig store familier at det er mest praktisk å dele opp.

Anonymous poster hash: 0d3b7...362

[AnonymBruker]

Jeg har ett barn, og vi feirer en felles bursdag med begge familier, hjemme hos den som har barnet den dagen. I tillegg feirer vi en barnebursdag med venner fra klassen.

Min mann har ett barn, og der feires det en bursdag med fars familie hos far, og en hos mor. I tillegg feires det en barnebursdag med venner fra klassen. Der deltar både far og mor, men ingen øvrig familie. Det er andre familiemedlemmer som sliter litt med å oppføre seg sivilisert rundt hverandre. Barnet er så langt strålende fornøyd med å få tre bursdager.

Jeg har inntrykk av at begge deler er like vanlig. I dette tilfellet ville jeg helt klart splittet og feiret to separate bursdager. Jeg har inntrykk av at barnet er lite, så da har det vel ikke så stor forståelse for feiringen uansett?

Anonymous poster hash: f2970...a42

[AnonymBruker]

Ville feiret hver for seg, helt klart. Håper også du er ekstra var ovenfor hvordan han oppfører seg mot deres barn. Å bedrive psykisk misbruk sier jo litt om en persons karakter, er ikke sikkert han stopper ved voksenpersoner :/

Anonymous poster hash: 67db7...8fe

Mitt inntrykk er att det skal ekstremt mye til før en far ikke får samvær.. Hadde jeg som mor vært som han hadde jeg vært heldig om jeg fikk se ungen 2 ganger i året tipper jeg. Men ja jeg gjør det jeg kan for å passe på

Anonymous poster hash: c517c...3f2

[AnonymBruker]

Hos oss feirer barnet en bursdag med mor og hennes familie, en bursdag med far og hans familie og en barnebursdag hos mor da mor og far bor langt unna hverandre.

Anonymous poster hash: b5541...f07

[AnonymBruker]

Hatt samme problemet. Vi feiret heller ikke dåp, fordi jeg ikke klarte å se for meg familiene våre sammen. Bursdager og jul klarer vi å feire sammen, men det varer jo kun til en av oss får seg ny partner. Det har vært slutt i snart to år, men han er interessert i meg enda, så er vel kanskje på tide å feire hver for oss, for å få litt avstand..

Vi har også 50/50, så i fremtiden blir det vel til at den som har barnet den dagen, ordner med feiring, så får den andre ta dagen etter evt.

Anonymous poster hash: 9d6ca...846

[SmallTalk]

Gjør det som passer best, TS. I de tilfellene hvor mor og far samarbeider godt og familiene kommer over ens, så er nok en felles feiring det koseligste for barnet, men når dette ikke vil bli tilfelle, så er det bedre å ha separate feiringer.

[-Missi-]

Vi har hatt separate bursdager men da er den andre foreldren invitert. Begge har alltid stilt opp, men jeg kan ikke akkurat si det har vært enkelt. Det har fungert greit foreløpig. Dette er da en barnebursdag med venner av barnet, vi har klart å oppføre oss orntlig men har måtte svelge noen kameler ja..kun foreldren får komme ikke denne foreldrens evt nye kjæreste/samboer etc. Hatt dette opplegget i tja nå er det 4 år men vil tro at på sikt vil det sikkert bli helt separat uten den andre foreldren, barnet blir jo og stort og etterhvert er det kansje ikke aktuelt med så store feiringer. Min sønn er 7 nå.

Gjør det du føler er best klarer du ikke ha han der så ha helt seperate bursdager, slik at dere feirer en vær. Vet at noen familier har felles jul og sånn men det har ikke vi, det er å trekke strikken for langt. Kan man ikke oppføre seg sivilisert mot hverandre så er det bedre for barnet å ikke ha ubehageligheter på dagen sin tenker jeg.

Lykke til!

[RavN]

Vi prøvde det i år, skjer ikke igjen for min del. Men det er fordi mor brukte anledningen feil etter min mening.

[AnonymBruker]

Som stemor har jeg vel ikke lov til å uttale meg. Far og mor har feiret bursdag med begge familier før. Far ba alltid hele gjengen pluss mor. De gangene mor skulle holde bursdag ble også hele gjengen invitert, bortsett fra meg. Det var helt greit for meg at mor ikke ønsket meg der. Etter at jeg og far fikk barn og ble en familie har fortsatt mor ikke invitert verken meg eller våre felles barn i halvbrorens bursdag. Kun far. Min svigerfamilie mente mor behandlet meg og barna så stygt at de ikke ønsket å komme selv. Derfor har far og jeg egen feiring av barnet med stebarnets familie på farsiden. Desverre

Anonymous poster hash: b5541...f07