Blir emosjonell av min far, men ikke mor. Normalt?

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke hva det er, men jeg blir så rørt når min far sier "Hei vennen", "Glad i deg", etc. Jeg reagerer ikke sånn når min mor sier det. Jeg og min mor har et veldig nært forhold, det har vi.

Jeg og min mor chatter med hverandre på Skype (hehe, vi bor langt unna og er en fin måte å kommunisere på), ringer hverandre, kan snakke om (nesten) alt. Hun er den første jeg ringer til når noe har skjedd, om det er på godt eller vondt. Dette er faktisk sant; hun var den jeg ringte til da jeg og min kjæreste (da vi var 16 og 19) hadde hatt et uhell og kondomen sprakk. Jeg var så fortvilet, og hun var den jeg ville snakke med. Hehe...

Om jeg trenger hjelp til noe snakker jeg med min far. Ellers snakker vi mest om interesser og hobbyer. Vi har samme hobby, så blir en del snakk om akkurat det når vi først snakker sammen. Vi har ikke det samme forholdet som jeg og min mor har. Men jeg elsker begge to like sterkt, og de betyr like mye for meg. Jeg og min far har bare aldri vært SÅ "nære" på samme nivå at vi snakker ofte og om alt mulig; det er bare sånn det alltid har vært. Han er en stille og rolig fyr som ofte trekker seg litt tilbake. Men det betyr ikke noe for meg. Vi vet hvor høyt han elsker oss, og han viser det på en annen måte enn min mor. Han viser kjærlighet ved å overraske oss med ting vi har ønsket oss i flere år, han kan finne på å overføre en liten sum på kontoen når vi trenger hjelp, etc.

Når han klemmer meg og sier "glad i deg"... Åh, da vil jeg gråte. Blir så rørt og emosjonell. Er det normalt? Hvorfor reagerer jeg sånn tror dere? Er det fordi jeg kanskje ikke hører det like ofte fra han som min mor? Noen med samme type familieforhold?

Anonymous poster hash: c5ce3...f9c

[AnonymBruker]

Beklager langt innlegg. Var bare så godt å få det ut

TS

Anonymous poster hash: c5ce3...f9c

[AnonymBruker]

Jeg blir også det. Tror det har noe med at jeg er nærmere og tryggere på min mor. Hun er lik meg og jeg vet at hun alltid elsker meg. Jeg vet vel at pappa også gjør det, men det er godt å høre det likevel.

Da jeg var liten hadde jeg et enormt behov for mamma, men som voksen er jeg nærmere pappa enn mamma.

Anonymous poster hash: a7118...40e